EØS/EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein leverte 20. september en EØS/EFTA-kommentar til Kommisjonens forslag til et rammeverk for å sikre en diversifisert og bærekraftig forsyning av kritiske og strategiske råmaterialer i EU (Critical Raw Materials Act). Kritiske råmaterialer er uunnværlige for et bredt spekter av strategiske sektorer og industrielle økosystemer. Rettsakten har sammen med Net Zero Industri Act (NZIA) som mål å øke forsyningssikkerheten og robustheten i EUs energisystem ved å styrke det industrielle økosystemet. Etterspørselen etter kritiske råmaterialer anslås å øke og Europa er avhengig av import for å dekke sitt behov. Kommisjonsforslaget inkluderer en forordning og en meddelelse. Forordningen er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side, jf. omtale i EU/EØS-nytt 20. mars, EU/EØS-nytt 29. august, infopakken til Europautvalget 15. september og EU/EØS-nytt 22. september. Regjeringen publiserte også 14. juli sine posisjoner til CRMA, med bakgrunn i innspill fra norske bedrifter og interesseorganisasjoner.

EØS/EFTA-kommentarer er et av verktøyene EØS/EFTA-statene bruker for å fremme synspunkt på EUs lovforslag, politikk og programmer. EØS/EFTA-statene ønsker kommisjonsforslaget velkommen, og støtter forslagets overordnede formål. Pressemeldingen som ledsager EØS/EFTA-kommentaren fremhever at de tre EØS/EFTA-statene står overfor de samme utfordringene som EU når det gjelder mulige forstyrrelser i forsyningskjeder. Økende global etterspørsel og overdreven avhengighet av enkeltleverandører gjør kritiske råvarer sårbare for forsyningsforstyrrelser. Kommisjonsforslaget søker å styrke alle stadier i forsyningskjeden; diversifisere import for å redusere strategisk avhengighet, forbedre EUs kapasitet til å overvåke og redusere avhengighetsrisiko og forbedre resirkulering og bærekraft.

Spesifikke merknader
I EØS/EFTA-kommentaren kommer Island, Norge og Liechtenstein med flere bemerkninger til den foreslåtte rettsakten. Tiltak for å redusere den administrative byrden for virksomheter gjennom mer effektive tillatelsesprosesser, ønskes velkommen: «The EEA EFTA States welcome efforts to reduce the administrative burden for businesses through more efficient permit-granting processes.» De ber samtidig om at krav til miljø, sosiale forhold  og sikkerhet og lokale konsultasjonsprosesser respekteres. Når det gjelder Norge, må urfolksrettigheter garanteres. Da utenriksminister Anniken Huitfeldt orienterte Europautvalget 15. september uttrykte hun seg på denne måten: «Med hensyn til forslaget om kritiske råvarer støtter vi også der tiltak som fremmer en mer effektiv nasjonal godkjenningsprosess. Dette er også omtalt i den norske mineralstrategien. Likeledes må forslaget til tidsfrister og en strømlinjeforming av vurderinger og autorisasjoner være i samsvar med eksisterende krav til miljø, sosiale forhold og sikkerhet samt til gode lokale konsultasjonsprosesser.»

EØS/EFTA-kommentaren legger også vekt på betydningen av at «the facilitating and coordinating authorities (…) pursuant to Article 8 do not interfere with current national structures of responsibility and delegation of powers. Although the coordinating authorities should be considered the main/reference contact point of the project, this should not exclude other relevant contact points. Therefore, the EEA EFTA States welcome the clarification in the amendment to Article 8 proposed by the General Approach of the Council on 30 June 2023.»

EØS/EFTA-statene oppfordrer videre EU til å inkludere aluminium og syntetisk grafitt – ikke bare naturlig grafitt – på listen over strategiske og/eller kritiske råvarer. Aluminium er et viktig materiale i den grønne omstillingen, så vel som i forsvarsteknologi. Utenriksminister Huitfeldt omtalte dette punktet i Europautvalget 15. september som følger: «Aluminium er et muliggjørende materiale i det grønne skiftet. Vi mener det oppfyller kriteriene for å bli inkludert i lista. Mens det globale tilbudet av aluminium forventes å holde tritt med etterspørselen, opplever produsenter av aluminium i EU veldig tøff konkurranse fra tredjeland. Dette kan øke importbehovet fra land utenfor EU/EØS. Syntetisk grafitt er prosessert materiale med et lite biprodukt fra olje som råstoff. Naturlig og syntetisk grafitt kan være erstatninger for hverandre og bør derfor behandles likt.» Syntetisk grafitt brukes i batterier til blant annet elbiler, og er derfor også sentralt for elektrifisering av blant annet transportsektoren.

EØS/EFTA-statene støtter kriteriene for å prioritere strategiske partnerskap med tredjeland, og til å «strengthen cooperation with potential strategic partnership governments to ensure the proper functioning of public administration and the rule of law. As part of these efforts, the EEA EFTA States would encourage the EU to include measures to prevent and combat corruption, tax evasion and illicit financial flows, and to strengthen transparency, accountability, and integrity.»

Videre støtter EØS/EFTA-statene bestemmelsene for å fremme resirkulering og redusere miljøavtrykket, men påpeker at «it should be acknowledged when implementing the CRMA that there is a lack of expertise in public administration and among private actors when it comes to the actual content of the materials in relevant products and the potential for reuse and recycling. It is important to prioritise increasing such expertise for all stakeholders through close cooperation at European level.»

EØS/EFTA-kommentaren understreker betydningen av å integrere menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøvern i arbeidet med å sikre en bærekraftig forsyning av kritiske råvarer, og man støtter forpliktelsene «set out in Article 30 on environmental footprint declarations.» Utenriksminister Huitfeldt sa i Europautvalget 15. september at «bruk av ordninger for dokumentasjon av miljøfotavtrykk (…) er viktige bidrag i retning av mer bærekraftig utvinning og produksjon av kritiske råvarer. Vi støtter bruk av miljøkriterier i offentlige innkjøp, også som en metode for å øke bruken av resirkulerte kritiske råmaterialer i industriproduksjonen.»

Svenske og danske posisjoner
Det svenske departementsnotatet fra 20. april uttrykker seg positiv til kommisjonsforslaget, og ønsker ambisjonen i rettsakten velkommen. Samtidig poengterer man: «Mot bakgrund av att tidsaspekten i tillståndsprövningen kan vara ett investeringshinder välkomnar regeringen förslagets ambitioner att effektivisera och strömlinjeforma tillståndsprocesserna, med hänsyn till miljölagstiftningen. Hänsyn måste också tas till medlemsstaternas olika förutsättningar och processordningar. Vidare får det inte introducera nya osäkerheter för verksamhetsutövare eller ske på bekostnad av det bredare behovet av regelförenklingar för alla företag, inte bara de utvalda företag som är del av strategiska projekt. Regeringen är tveksam till att avsaknad av beslut i vissa fall ska leda till att tillståndsansökan ska betraktas som godkänd.» Dette er også et poeng som EØS/EFTA-kommentaren fremhever: «The EEA EFTA States argue that Article 10 (4) on tacit approval of permit applications should be deleted since it could potentially lead to a new project starting without the relevant and necessary conditions set by the competent authority.»

Den danske regjeringen støtter også ambisjonen om større forsyningssikkerhet for kritiske råmaterialer, og fremhever i departementsnotatet fra 31. mai at «Regeringen finder det vigtigt, at forslaget har den rette balance mellem de strategiske hensyn i forhold til forsyningssikkerhed og byrder for virksomheder og myndigheder. Desuden finder regeringen det vigtigt, at forslaget indeholder ambitiøse krav omkring cirkulær økonomi og sikrer højere bæredygtighedsstandarder.»

For ytterligere omtale av kommisjonsforslaget, se briefingen fra Europaparlamentets utredningstjeneste.