I anledningen feiringen av 30-årsjubileet for det indre markedet presenterer Kommisjonen to meddelelser. Den ene beskriver EUs indre marked i 30 år og den andre gir en visjon for hvordan EU kan sikre sin langsiktige konkurranseevne utover 2030. I dag befinner EU seg i et make-or-break-øyeblikk for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen og forbli et attraktivt sted for bedrifter. Meddelelsen Long-term view om Competitiveness: looking beyond 2030 skisseres hvordan EU ønsker å sikre EUs konkurranseevne i fremtiden og gjøre bedrifter i EU i stand til å konkurrere globalt. President for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, sier: «Det indre markedet har vært vår viktigste ressurs for å bringe velstand til våre innbyggere og næringsliv (…) . Vi må gjøre vårt ytterste for å (…) forsterke det indre markedet. Vi må sørge for at regulatoriske og administrative rammer er tilpasset næringslivets behov.»

EUs indre marked 30 år
Med 440 millioner innbyggere, 23 millioner bedrifter og 15 prosent av globalt BNP er det indre marked et av verdens største enkeltmarkeder. I over 30 år har det indre marked fremmet handel og næringsliv i unionen. Meddelelsen The Single Market at 30 gir en oversikt over en rekke tema, herunder handel med varer og tjenester, europeisk motstandsdyktighet mot kriser, grønn og digital omstilling, samt veien videre mot en ytterligere integrering av EUs indre marked.

Kollektiv innsats på EU- og nasjonalt nivå er nødvendig for å utdype det indre marked  og utnytte dets potensial. Kommisjonen fremhever at det er nødvendig med et fornyet fokus på å 1) håndheve eksisterende regler for det indre marked og 2) fjerne ulike hindringer mellom medlemsstatene. For dette formålet vil Kommisjonen fortsette samarbeidet med medlemsstatene i Single Market Enforcement Task Force (SMET). Kommisjonen foreslår også en benchmark med mål om å løse minst 90 prosent av sakene som bringes til de nasjonale SOLVIT-sentrene innen 12 måneder. Når det gjelder konkurranseevne knyttet til den digitale og grønne omstillingen skal felles regler hjelpe bedrifter med å omfavne den sirkulære økonomien (f.eks. økodesign-regler for bærekraftige produkter), bedre integreringen av fornybare energikilder i energisystemet (nye regler for elektrisitetsdesign) og utnytte digitaliseringen i samfunnet.

Kommisjonen vil fortsette å overvåke EUs indre marked med verktøy som resultattavlen (scoreborad) for EUs indre marked og årsrapporten. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen presiserer at «I fremtiden kan en rekke nøkkelindikatorer fortelle oss hvorvidt  Europas økonomi blir mer konkurransedyktig. For det som blir målt blir gjort.»

EUs konkurranseevne – fra 2030 og utover
I desember 2022 ba Det europeiske råd Europakommisjonen om å foreslå tiltak for å sikre EUs konkurranseevne. European Green Deal Industrial Plan, presentert av Kommisjonen 1. februar, var det første svaret på denne oppfordringen. Mange tiltak i EU, som Klar for-55-pakken, REPowerEU og det digitale tiåret for grønn og digital omstilling sikter mot 2030. Forslagene som introduseres i meddelelsen Long-term view om Competitiveness: looking beyond 2030 fokuserer på å gi et støttende rammeverk for å oppskalere EUs produksjonskapasitet knyttet til nullutslippsteknologier,- og produkter og kritiske råmaterialer. Dette vil være nøkkelen til å styrke Europas konkurranseevne i overgangen til en nullutslippsøkonomi. «Denne meddelelsen kompletterer EUs Grean Deal Industrial Plan med en langsiktig og omfattende tilnærming til EUs konkurranseevne, i en tid når et felles fremstøt fra bedrifter og beslutningstakere er nødvendig for å føre Europa på rett vei i det neste tiåret og videre fremover», heter det.

For å fremme EUs konkurranseevne fremhever Kommisjonen følgende tiltak («drivers») for å sikre:

• Et fungerende indre marked ved å utvide og utdype det og fremme integrering av tjenester
• Tilgang til privat kapital og investeringer ved å utdype kapitalmarkedsunionen og fullføre bankunionen, samt utvikling av EUs skatte- og finansielle tjenesters regulatoriske rammer
• Offentlige investeringer og infrastruktur ved å reformere det europeiske rammeverket for økonomisk styring
• Forskning og innovasjon gjennom skatteinsentiver, offentlig-private partnerskap og storskalaprosjekter for å redusere risiko, spesielt på nøkkelområdene ren teknologi, digital- og bioteknologi
• Energi; gjennom rask utrulling av fornybar energi, digitalisering av energisystem og lagringsanlegg
• Sirkulærøkonomi som vil redusere ressursavhengighet og avfall, øke ressursproduktivitet, sysselsetting og vekst i EU
• Digitalisering i nøkkelteknologier som kunstig intelligens, kvantedatabehandling, mikroelektronikk, web 4.0, virtual reality og cybersikkerhet
• Utdanning og ferdigheter ved å utvikle og anerkjenne ferdigheter som nøkkelen til å sikre attraktive jobber i EU
• Handel og åpen strategisk autonomi ved å utdype samarbeid med EUs allierte og handelspartnere, herunder å fremme frihandelsavtaler.

I fakta-arket gis en nærmere begrunnelse for de ni utvalgte elementene i EUs meddelelse. Et sett med 17 Key Performance Indicators skal måle fremgang og sikre nødvendig fokus og handling. Videre ønsker Kommisjonen å rasjonalisere rapporteringskrav på tvers av EUs grønne, digitale og økonomiske regelverk, med mål om 25 prosent reduksjon i rapporteringsbyrden. De første kommisjonsforslagene her planlegges høsten 2023.