På skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V), redegjorde olje- og energiminister Terje Aasland i brev av 3. november for rettsakter på energiområdet som er vedtatt i EU, men ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Det såkalte «EØS-etterslepet» i energisektoren er betydelig: Brevet regner opp til sammen 64 rettsakter på energiområdet som ikke er innlemmet, den eldste fra 2011. Høyesterett slo i ACER-saken fast at Stortinget hadde adgang til å samtykke til innlemmelse av EUs tredje energimarkedspakke med alminnelig flertall etter Grunnloven § 26 annet ledd, og fremgangsmåten ved fremtidige innlemmelser kan derfor synes mer avklart. Europakommisjonen har også særskilt kommentert på etterslepet innen energiområdet, jf. nylig offentlig referat fra møtet i EØS-rådet 24. mai 2023. Her sa at visepresident Šefčovič at «In the area of energy, we have seen very little progress. (…) I would ask you to prioritise this area (..)», jf. egen sak. Utenriksminister Hasler (Liechtenstein) uttalte etter møtet i EØS-rådet 20. november at «the swift incorporation of legal acts remains a top priority.»

Rettslig avklaring og utålmodighet i EU til tross, utenriksminister Espen Barth Eide ga i sin europapolitiske redegjørelse til Stortinget ingen tidslinje for eventuell innlemmelse av blant annet den omfattende Ren energi-pakken fra 2018. Representantenes innlegg i debatten synliggjorde også at det, uavhengig av juridiske spørsmål, er svært ulike syn på veien videre blant partiene.

Hva dreier de utestående rettsaktene seg om? Mange av dem henger sammen, og innlemmelsen av dem må ses i sammenheng. På listen nedenfor finner man både grunnleggende regelverk og utfyllende tekniske regler. Her bringer vi en oversikt over hva de viktigste «restansene» gjelder:

1. Den eldste rettsakten som ikke er innlemmet, er REMIT-forordningen fra 2011. Forordningen skal forhindre markedsmisbruk, særlig innsidehandel, i energimarkedene. Mange norske aktører vil imidlertid allerede måtte forholde seg til forordningen fordi de handler energiprodukter i EU-land. I tillegg til materielle regler inneholder forordningen bestemmelser om straff ved overtredelse og sivilprosessuelle regler om sivile krav for nasjonale domstoler. Ifølge EØS-notatet i saken vurderer Utenriksdepartementet at disse delene av forordningen ikke er EØS-relevante. Etterslepet gjelder også flere gjennomføringsforordninger til REMIT, blant annet en forordning om datarapportering fra 2014. Selv om forordningen ikke er gjennomført, har Norge innført et forbud mot innsidehandel, se Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) kapittel 5. Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) ila nylig Boliden Odda gebyr på 5 millioner kroner for brudd på disse bestemmelsene.
2. Utfyllende rettsakter og oppdatering av bygningsenergidirektivet: Da bygningsenergidirektivet av 2010 ble innlemmet, uttalte departementet i EØS-notatet at det var «i grenseområdet for hva som må innlemmes i EØS-avtalen». Den utfyllende forordningen om kostnadsoptimalitet i bygningers energiytelse fra 2012 er ikke innlemmet, og det er heller ikke endringsdirektivet til bygningsenergidirektivet av 2018. Om forordningen av 2012 skriver departementet i EØS-notatet at beregningene av hva som er kostnadsoptimalt, kan påføre private kostnader som følge av at energikravene i byggteknisk forskrift må skjerpes.  Endringsdirektivet av 2018 er en del av Ren energi-pakken (også kalt «fjerde energimarkedspakke»), hvor ingen av hovedrettsaktene foreløpig er innlemmet. Endringsdirektivet inneholder blant annet nye bestemmelser om energimerking av bygninger, krav om ladepunkter for elbilder og en strategi for rehabilitering av bygninger med henblikk på at bygningsmassen skal være svært energieffektiv og karbonfri i 2050.
3. Energieffektivisering: Energieffektiviseringsdirektivet av 2012 inneholder en rekke tiltak for energieffektivisering. Blant annet skulle medlemsstatene fastsette et indikativt, nasjonalt energieffektiviseringsmål for 2020, og en langsiktig strategi for å mobilisere investeringer i rehabilitering av boliger, næringsbygg og offentlige bygg skulle foreligge innen 2014 og deretter oppdateres hvert tredje år. I EØS-notatet skriver departementet at direktivet «skal innlemmes i EØS-avtalen med nødvendige tilpasninger», men utkast til EØS-komitebeslutning er fortsatt under vurdering. Det er flere utfyllende rettsakter til energieffektiviseringsdirektivet, som heller ikke er innlemmet. I tillegg kommer oppdateringen av energieffektiviseringsdirektivet fra 2018, som skjerper energieffektiviseringsmålene og inngår i Ren energi-pakken. Nok en oppdatering ble vedtatt i september i år, som blant annet setter prinsippet om energieffektivitet først, stiller krav til 11,7% reduksjon i Europas energiforbruk innen 2030, øker medlemsstatenes krav til årlig energisparing og legger mer vekt på forbrukernes interesser samt tiltak mot energifattigdom.
4. Kommisjonsforordninger om nettkoder: Nettkodene er vedtatt med hjemmel i grensehandelsforordningen av 2008, som er gjennomført i EØS-avtalen, og er del av tredje energimarkedspakke. De gir harmoniserte tekniske funksjonskrav for nettilknytning, med formål om å sikre økt integrasjon av fornybar kraftproduksjon, forsyningssikkerhet og implementering av det indre energimarkedet. Ved den nasjonale høringen av nettkodene da de var på forslagsstadiet i 2015, hadde flere høringsinstanser merknader om at harmoniseringen kunne bli fordyrende, og uttrykte ønske om EØS-tilpasning for norske forhold. Sammen med nettkodene ble det i 2016 vedtatt såkalte bindende retningslinjer for driften av nettet (CACM, FCA, SOGL og EB). Disse ble innlemmet i EØS-avtalen i 2021. Det er også vedtatt nettkoder for gasstransmisjonsnett, men fordi Norge ikke har denne typen nett, vil dette regelverket neppe ha særlig praktisk betydning i Norge.
5. Ren Energi-pakken, 2018. Ren energi-pakken omfatter oppdatert bygningsenergidirektiv, oppdatert energieffektiviseringsdirektiv, oppdatert fornybardirektiv (RED II), styringsforordning for EUs energiunion, revidert ACER-forordning, beredskapsforordning, revidert elektrisitetsmarkedsdirektiv, og revidert elektrisitetsforordning. Pakken hever ambisjonsnivået for fornybar energiproduksjon og energieffektivisering betraktelig, noe som blant annet kommer til uttrykk i høynet ambisjonsnivå i bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, der heller ikke de tidligere versjonene er innlemmet i EØS-avtalen. Det oppdaterte fornybardirektivet setter et bindende mål om 32 % fornybar energi i EUs energimiks innen 2030. For å oppnå dette, legger direktivet blant annet til rette for raskere konsesjonsprosesser for fornybarprosjekter, og en rekke tiltak for å styrke integreringen av fornybare energikilder, blant annet krav til fornybarandel ved elektrifisering i ulike sektorer. Svært mye av den utestående EØS-lovgivningen fra de senere årene er dessuten delegerte rettsakter under fornybardirektivet, særlig om tekniske krav for hva som skal anses fornybart, for eksempel for ulike typer drivstoff. Et viktig eksempel er den delegerte forordningen om kriterier for å regne hydrogen som fornybart, som blant annet definerer kravene til energimiksen for elektrisitet brukt til hydrogenproduksjon gjennom elektrolyse (se omtale i EU/EØS-nytt 17. februar 2023).

Innfasing av mer fornybar energiproduksjon stiller større krav til fleksibilitet og dermed til nettinfrastrukturen og elektrisitetsmarkedet. Ren energi-pakken inneholder også en betydelig oppdatering av reglene om elektrisitetsmarkedet, i form av nye regler om nettverkskoder og en rekke andre tiltak for å bedre kraftflyten, samt økte krav til beredskap. I den forbindelse tillegges også ACER noe utvidet myndighet, blant annet knyttet til godkjenning av vilkår og metoder, samt bredere håndheving av elforordningen. ACER får derimot ikke myndighet når det gjelder bygging av kabler eller ny kraftproduksjon, konsesjonsprosesser eller eierskapsregler.

Andre rettsakter som har et bredere klima/miljøperspektiv
Rettsaktene som inngår i oversikten fra Aasland, er rettsakter som er vedtatt i EU, og kun rettsakter under Olje- og energidepartementets ansvarsområde. I tillegg til rettsaktene på listen, er det verd å merke seg at nok en omfattende revisjon av mange av rettsaktene fra Ren Energi-pakken er nylig vedtatt eller på trappene, og at disse rettsaktene fungerer i et samspill med andre rettsakter som har et bredere klima-/miljøperspektiv:

1. Revidert fornybardirektiv ble vedtatt av Rådet 9. oktober, og skal gjennomføres av EUs medlemsstater innen 21. mai 2025 (enkelte deler allerede i 2024). Det oppdaterte direktivet hever kravet til fornybarandel i 2030 til 42,5% (med en målsetning om 45%), setter nye krav til innfasing av fornybare energikilder i industrien og i bygninger (varme/kjøl), innfører strengere bærekraftskriterier for bioenergi, og kortere tidsfrister i konsesjonsprosesser og andre tillatelsesprosedyrer for fornybarprosjekter. Behovet for fortgang er blant annet knyttet til energikrisen i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina.
2. 14. mars i år la Kommisjonen frem et forslag om revisjon av elektrisitetsforordningen, ACER-forordningen, fornybardirektivet, elektrisitetsdirektivet og REMIT-forordningen. Både Europaparlamentet og Rådet vurdert forslaget, og trilogforhandlinger pågår. Revisjonen tar sikte på ytterligere økning i fornybarandelen, tilrettelegging for langsiktige kraftkjøpsavtaler (PPA) for næringskunder og offentlig støtte gjennom tosidige differansekontrakter, bedre forbrukerbeskyttelse (blant annet mot høye priser), styrking av forpliktelsene til å integrere fornybarproduksjon i systemet og av forutsigbarhet i energiproduksjonen. I tillegg er det lagt frem et forslag til endringer i REMIT-forordningen om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedet. ACER får en styrket rolle på enkelte områder, blant annet i grensekryssende etterforskning av markedsmanipulasjon under REMIT. Ettersom rettsaktene fortsatt er under forhandling, kan det fortsatt bli justeringer i den endelige teksten.  
3. I tillegg til dette kommer en rekke klimarelaterte rettsakter, blant annet i Fit for 55-pakken, som ikke inngår i Aaslands oversikt. Dette gjelder blant annet viktig, ny klimalovgivning som CBAM, oppdatert LULUCF-forordning, og oppdatert innsatsfordelingsforordning.