«Today we agreed our position on revised rules which will boost the speed of money transfers in Europe. This will increase the choice of payment options for consumers in Europe», uttaler Sveriges finansminister Elisabeth Svantesson i Rådets pressemelding 22. mai.

I forhandlingsmandatet spesifiserer Rådet at implementeringen av regelverket skal skje raskere for euro-landene, mens for tjenestelevereandører i land utenfor euroområdet kommer gjennomføringen til å skje gradvis. I første fase vil de bli pålagt å utføre straksbetalinger i kontortid (business hours), før de i neste trinn vil bli pålagt de samme kravene som euro-landene. For å holde øye med utviklingen i gebyrer for nasjonale og grensekryssende kredittoverføringer, inkluderer Rådet en revisjonsklausul hvor Kommisjonen på medlemslandenes forespørsel må legge frem en rapport som evaluerer utviklingen for disse gebyrene over tid.

Med vedtaket i Rådet er medlemslandene klare for trilogforhandlinger med Kommisjonen og Europaparlamentet. Finanskomiteen (ECON) har ansvaret for behandlingen av lovforslaget i Parlamentet, og et utkast til rapport ble lagt frem 2. mars 2023.

Europakommisjonen la frem initiativet om straksbetalinger 26. oktober 2022, som en del av fullførelsen av kapitalmarkedsunionen. Forordningen skal muliggjøre straksbetalinger i euro for alle personer og bedrifter som har en bankkonto i de 27 EU-landene, Norge, Island og Liechtenstein. Straksbetalinger innebærer at pengeoverføringer finner sted innen ti sekunder uansett tidspunkt og på en hvilken som helst dag, i motsetning til tradisjonelle kredittoverføringer som kun registreres i tjenesteleverandørenes åpningstid og først er tilgjengelig på mottakers konto påfølgende arbeidsdag. Målet er å gjøre straksbetalinger økonomisk overkommelige, sikre, og at de behandles uten hindringer i hele det indre marked. Det nye regelverket vil også føre til en forbedret pengestrøm og lede til besparelser for virksomheter, spesielt små- og mellomstore bedrifter. Kommisjonen forventer at økt bruk av straksbetalinger vil generere en årlig økonomisk gevinst på 1.34 – 1.84 milliarder euro, og forløse 200 milliarder euro til produktiv bruk som i dag til enhver tid er låst i det finansielle systemet.