Europakommisjonen la den 16. oktober frem et forslag til en ny forordning som skal hindre mikroplastforurensning fra utilsiktet utslipp av plastpellets. Under handlingsplanen for nullforurensning (Zero Pollution Action Plan) har EU satt et mål om å redusere utslipp av mikroplast til miljøet med 30 prosent innen slutten av tiåret. Forordningsforslaget som Kommisjonen har lagt frem omhandler imidlertid kun plastpellets. Plastpellets er råmaterialet som brukes til å produsere all plast. De fleste pellets er mikroplast (opptil 5 mm). Mikroplast kan skade økosystemer, dyr og menneskers helse. For tiden slippes det ut mellom 52 og 184 tusen tonn pellets i miljøet hvert år på grunn av feilhåndtering gjennom forsyningskjeden. Kommisjonsforslaget, Proposal for a Regulation on preventing pellet losses to reduce microplastic pollution, tar sikte på å sikre at alle operatører som håndterer pellets i EU tar nødvendige forholdsregler. Tiltakene som foreslås forventes å redusere forurensning av pellets med opptil 74 %, noe som vil føre til renere økosystem og redusere potensiell risiko for menneskers helse. Felles EU-dekkende tiltak er også ment å bidra til å utjevne konkurransevilkårene for operatørene. Forordningsforslaget er ikke merket EØS-relevant fra Kommisjonens side.

Nærmere om forslaget
Plastpellets er en av de største kildene til utilsiktet mikroplastforurensning. I henhold til de foreslåtte reglene vil alle installasjoner som håndterer plastpellets i mengder over 5 tonn per år og pelletstransportører møte nye krav for å håndtere pellets trygt og bærekraftig. «The proposal contains minimum requirements for all operators, and additional requirements that are applicable to medium and large businesses dealing with more than 1,000 tonnes of plastic pellets per year.» Operatører vil være pålagt å forhindre søl av plastpellets, og i tilfelle utslipp vil de være ansvarlige for opprydding. Kommisjonsforslaget inkluderer:

• Beste håndteringspraksis for operatører: Avhengig av størrelsen på installasjonen eller transportaktiviteten, vil operatørene måtte følge «beste håndteringspraksis».
• Obligatorisk sertifisering og egenerklæringer: For å hjelpe nasjonale kompetente myndigheter med å verifisere samsvar, bør større operatører få sertifikat utstedt av en uavhengig tredjepart.
• En harmonisert metodikk for å estimere tap: For å hjelpe operatører med å overvåke tap vil en harmonisert metodikk bli utviklet.
• Lettere krav til SMBer: Siden pelletforsyningskjeden har en stor andel SMBer, vil lettere krav gjelde spesielt for småoperatører.

I Q and A fremgår det at «In line with the ‘polluter pays' principle, the economic operators should bear the costs of the measures required to comply with the requirements and demonstrate compliance via third-party certification or self-declaration.» Til spørsmålet om hvorfor Kommisjonen prioriterer reguleringen av pellets i forhold til andre kilder til plastforurensning, står det at «The Commission has already undertaken many actions to fight plastic pollution, both in the EU and internationally. This includes initiatives on plastic products such as single-use plastics and packaging, as well as measures on intentionally added microplastics in products. Amongst the products responsible for unintentional microplastic release, the leakage of pellets into the environment is mostly due to lack of awareness and poor handling and is therefore largely preventable today in a cost-effective manner. (…) Consistent implementation of existing best handling practices (already available to the businesses) at all stages of the supply chain, and by all actors, can reduce plastic pellet loss.» I Q and A fremgår også omtale av en rekke andre EU-tiltak for å redusere mikroplastforurensning.

Kommisjonsforslaget går nå videre til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Alle operatører vil måtte oppfylle kravene i forordningen innen 18 måneder etter at den trer i kraft.

Foreløpige kommentarer
Politico skriver i artikkelen Commission falls short on pledge to beat microplastic pollution at Kommisjonen har nedskalert sine ambisjoner når det gjelder å håndtere forurensning forårsaket av mikroplast. Som del av konsultasjonsprosessen foreslo Kommisjonen at den vil se nærmere på hvordan man kan takle «the sources with the highest known release potential of microplastics: plastic pellets, synthetic textiles, tyre abrasion, paints, geotextiles and detergent capsules.» Forslaget som Kommisjonen nå har lagt frem fokuserer kun på forurensning fra plastpellets, mens andre kilder til mikroplastforurensning omtales nærmere i en brosjyre, som gir en oversikt over EUs retningslinjer og initiativer for å bekjempe mikroplastforurensning. Politico skriver at «NGOs reacted with disappointment, saying the EU urgently needs binding measures to tackle the full scale of the issue.» Miljøkommissær Virginijus Sinkevičius sier til Politico at det er svært usannsynlig at ytterligere lovforslag som omhandler andre kilder til mikroplastforurensning vil bli presentert før slutten av kommisjonens periode, men at «In the near future, I’m sure other sources of unintentionally released microplastics will be tackled, too (…) although the next Commission will be under no obligation to follow through with previous policy pledges.»

Virginia Janssens, Managing Director of Plastics Europe, uttaler at «The loss of plastics pellets in our ecosystems is unacceptable and the need to mitigate unintentional pellet loss is a priority issue for the industry and wider value chain. That is why we welcome the European Commission’s proposal aimed at reducing unintentional releases of plastics pellets into the environment.»