«Vi er i dag nået frem til en vigtig aftale om at forbedre den allerede effektive opsamling og rensning af byspildevand i EU. Det bringer os et skridt nærmere det mål om nulforurening, som vi har sat for Europa. Denne sektors bidrag til vores klimamål er afgørende, og de nye regler skal hjælpe os yderligere med at beskytte miljøet og vores borgeres sundhed», uttaler det spanske formannskapets minister Teresa Ribera Rodríguez i Rådets pressemelding.

Rådets posisjon utvider direktivets virkeområde til å omfatte tettsteder med minst 1250 personekvivalenter (pe). Selv om Rådet altså reduserer ambisjonsnivået sammenliknet med Europakommisjonens opprinnelige forslag, innebærer også Rådets posisjon en betydelig utvidelse av direktivets virkeområde, da grensen er foreslått satt på 1250 pe, mot 2000 (ferskvann)/10 000 (sjø) i dag.» Forpliktelsen til å installere oppsamlingssystemer for avløpsvann blir tilsvarende utvidet til å inkludere alle tettsteder med minst 1250 pe, og fristen for overholdelse av regelverket vil bli utsatt fra 2030 til 2035, med visse unntak for små tettsteder og nylige medlemsland. Land som ble EU-medlem etter 2006 vil kunne få en utsettelse på inntil tolv år, mens land som ble med i EU etter 2004 kan få en utsettelse på åtte år. Den vedtatte tidsplanen for implementeringen av regelverket tar også hensyn til medlemslandenes ulike utgangspunkt og lokale særtrekk, skriver Agence Europe. Hvis det å sette opp et oppsamlingssystem ikke er berettiget, gjennomførbart eller kostnadseffektivt, vil medlemsland kunne bruke individuelle systemer for å samle opp og rense avløpsvann. Rådet støtter også innføringen av et system for utvidet produsentansvar (EPR) rettet mot produsenter av legemidler og kosmetiske produkter. Det innebærer at produsenter av legemidler og kosmetikk som fører til forurensing av urbant avløpsvann med mikroforurensende stoffer skal bidra til omkostningene ved behov for ytterligere rensning.

Med vedtaket i Rådet er medlemslandene klare for trilogforhandlinger med Europaparlamentet og Kommisjonen. Parlamentet vedtok sin forhandlingsposisjon i plenumavstemningen 5. oktober, hvor de blant annet foreslår å utvide direktivets virkeområde til å omfatte tettsteder med mer enn 750 pe. Parlamentet støtter innføringen av et system med utvidet produsentansvar, men forutsetter at EPR-ordninger kan suppleres med opptil 20 prosent nasjonal finansiering for oppgradering av renseanlegg.

«Norge ønsket slappere regler for småsteder langs kysten, men nådde ikke frem», skriver Alf Ole Ask i en omtale av enigheten i Rådet i Energi og Klima 16. oktober: «Norge har helt til det siste argumentert for at små kystsamfunn skal kunne slippe ut mer i havet enn det man kan i en innsjø. Norges holdning har vært at for tettbebyggelse under 2000 innbyggere, bør det være nasjonale regler som gjelder». […] Dersom den endelige lovteksten følger de linjene som medlemslandene nå har lagt opp til, kan Norge satse på å få til visse tilpasninger når dette skal innarbeides i EØS-avtalen. Noe som i praksis ofte har vist seg vanskelig».

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide besvarte 16. oktober skriftlig spørsmål om avløpsdirektivet og tilpasning til norske forhold. Han skriver her at Norge har gitt flere innspill til EU-siden, hvor det blant annet er påpekt at kravene i forslaget kan være uforholdsmessige for små tettsteder: «Vi har ved flere anledninger foreslått at de minste tettbebyggelsene burde reguleres nasjonalt, men at det naturligvis også her skal stilles krav om strengere rensning der det er behov for det. Videre har vi argumentert for lengre tidsfrister for sekundærrensekravet for små tettbebyggelser langs kysten, noe som kan gi kommunene bedre tid til omstilling og nødvendige investeringer».

EØS EFTA Forum for lokalt og regionalt folkevalgte leverte 2. desember i fjor en felles uttalelse til EU om det reviderte avløpsdirektivet, hvor de blant annet påpeker at Norges og Islands beliggenhet, klima, befolkningstetthet og topografi gjør det krevende å innfri rensekravene som er foreslått.