Kommisjonen presenterte 14. mars forslag til reform av EUs elektrisitetsmarkedsdesign. Hensikten med reformen er mangesidig; å øke bruken av fornybare energikilder, å fremskynde utfasing av gass, å gjøre forbrukernes regninger mindre avhengige av svingende priser på fossilt brensel, å beskytte forbrukerne mot prisøkning og potensiell prismanipulasjon, og å gjøre industrien mer konkurransedyktig.

Kommisjonen fastslår at energimarkedet i EU har gitt store gevinster, men at energikrisen har synliggjort flere svakheter ved kraftmarkedet, herunder at 1) virkemidlene for å skjerme husholdninger og bedrifter mot høye priser i det kortsiktige kraftmarkedet må bedres, 2) prisen på fossil energi har for stor innvirkning på strømprisene, mens rimelig fornybar energi i for liten grad påvirker strømprisene, 3) ekstreme prisendringer og regulatoriske inngrep virker negativt på investeringene, 4) manglende fleksibilitet i forbruk og lagring av kraft øker avhengigheten til gasskraft, 5) tilbudet av langsiktige kraftkontrakter må bedres, 6) mulighetene for direkte deling av egenprodusert fornybar kraft (f.eks. fra soltak) må bedres og 7) overvåkingen av kraftmarkedet for å unngå misbruk av markedsmakt må styrkes.

Kommisjonen vil beholde marginalprissystemet i engrosmarkedet. Energikommisær Kadri Simson fastslår at dette systemet sikrer at kraftbehovet først dekkes av «den billigste og reneste teknologien», og at det vil være krafthandel mellom medlemslandene når det er knapphet.

Bakgrunn
Energikrisen har understreket behovet for å tilpasse elektrisitetsmarkedet til å støtte det grønne skiftet og tilby ikke-fossil elektrisitet til overkommelig pris. Siden 2021 har energiprisene vært høye. Dette har fått store konsekvenser for EUs husholdninger og industri. Under møtet i Det europeiske råd 20. oktober 2022 oppfordret statslederne i medlemslandene Europakommisjonen til å fremskynde arbeidet med å reformere elektrisitetsmarkedet og videreutvikle energiunionen for å oppfylle målet om europeisk energisuverenitet og klimanøytralitet. Den foreslåtte reformen er et svar på denne oppfordringen. Intensjonen i reformen ble kunngjort av kommisjonspresident Ursula von der Leyen i fjorårets State of the Union-tale. Elmarkedsreformen er en del av EUs grønne giv og i tråd med REPowerEU-planen.

Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon redegjorde i informasjonspakken til europautvalgsmøtet 13. mars for Kommisjonens høring om elmarkedsreformen og norske og andre lands innspill til denne.

Nærmere om rettsaktene
Den foreslåtte reformen inkluderer forslag til to nye rettsaker. Begge er merket EØS-relevante.

1. Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om endring av forordningene (EU) 2019/943 og (EU) 2019/942 samt direktiver (EU) 2018/2001 og (EU) 2019/944 for å forbedre Unionens elektrisitetsmarkedsdesign: Denne rettsakten foreslår å revidere elektrisitetsforordningen 2019, forordning om EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER) (revisjon), fornybardirektivet 2018 om økt bruk av fornybar energi og elektrisitetsdirektivet 2019 (revisjon). Samtlige av disse rettsaktene er del av ren energipakken, som er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.
   
   
2. Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om endring av forordning (EU) nr. 1227/2011 og (EU) 2019/942 for å forbedre unionens beskyttelse mot markedsmanipulasjon i engrosenergimarkedet, foreslår å endre REMIT-forordningen og forordning om EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER) (2019 revisjon). Forslaget til forordning er på høring med høringsfrist 15. mai, sammen med kommisjonsforslaget som er nevnt over. Når det gjelder ACER spesifiseres at: «REMIT amendment introduces stronger role for ACER in investigations of significant cross-border cases to fight against the REMIT breaches. It also sets-out the framework for harmonisation of fines set by regulatory authorities at national level.» REMIT-forordningen har som formål å bidra til mer velfungerende elektrisitets- og gassmarked i Europa. Rettsakten er ikke innlemmet i EØS-avtalen i henhold til oversikt på Europalov.no.

EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER) og de nasjonale reguleringsmyndighetene vil få bedre mulighet til å overvåke energimarkedets integritet og transparens. Videre fremhever pressemeldingen at «Navnlig vil den ajourførte forordning om integritet og gennemsigtighed på engrosenergimarkederne (REMIT) sikre bedre datakvalitet og styrke ACER's rolle i undersøgelser af potentielle grænseoverskridende markedsmisbrugssager. Overordnet set vil dette øge beskyttelsen af EU's forbrugere og industri mod markedsmisbrug.»

For ytterligere informasjon om bakgrunn for revideringen av de nevnte rettsaktene henvises det til oversikt utarbeidet av Kommisjonen her (elektrisitetsmarkedsdesign). Helt overordnet fremheves det at «Markedene må tilpasse seg for bedre å integrere fornybar energi og tiltrekke seg investeringer i fossilfrie teknologier, som respons på etterspørsel og energilagring, som kan utfylle variabel energiproduksjon. Markedet må også gi riktige insentiver for forbrukerne til å bli mer aktive og bidra til å holde strømsystemet stabilt. Markedet må være transparent og effektivt overvåket for å sikre åpen og rettferdig konkurranse og beskytte mot markedsmisbruk og manipulasjon.»

Innhold i rettsaktene – beskyttelse av forbrukerne
Kommisjonsforslagene inkluderer tiltak som skal gjøre strømregningene mindre avhengige av fossile brenselspriser ved å skape en buffer mellom kortsiktige marked og strømregningene som betales av forbrukerne. Forbrukere skal kunne velge langsiktige kontrakter med fastpris for energi produsert av ikke-fossilt brensel for å unngå prissvingninger. I pressemeldingen fremheves at forbrukerne vil få «et bredt udvalg af kontrakter og klarere oplysninger, inden de underskriver kontrakter, så de får mulighed for at fastlåse sikre og langsigtede priser for at undgå unødigt store risici og volatilitet.» Forslaget inkluderer også forpliktelser for medlemsstatene til å innføre forsyningspliktige leverandører, så ingen forbrukere skal ende opp uten elektrisitet. Beskyttelse av sårbare forbrukere forbedres også.

Kommisjonen foreslår at medlemslandene i en nærmere definert krisesituasjon kan fastsette regulerte strømpriser i detaljmarkedet for husholdninger og små- og mellomstore bedrifter. Den regulerte prisen kan være lavere enn kostnadene kraftleverandørene må betale, samtidig skal ikke ordningen føre til økt energiforbruk. Prisreguleringen skal derfor bare gjelde opp til 80 prosent av median strømforbruk for husholdningene og 70 prosent av fjorårets strømforbruk for små- og mellomstore bedriftene, og kun når Kommisjonen fastslår at det er en krisesituasjon.

Reformforslaget inkluderer regler om deling av fornybar energi. Forbrukere vil kunne investere i vind- eller solparker og selge strøm fra for eksempel solceller til naboene sine. For å gjøre elektrisitetssystemet mer fleksibelt vil medlemslandene ha muligheten til å innføre nye støtteordninger, spesielt for prisfleksibel elektrisitetsforbruk- og lagring. Kommisjonen anbefaler medlemslandene om å utnytte potensialet for energilagring. Økt fleksibilitet i forbruk og lagring vil kunne dempe pristoppene. Kommisjonen vil derfor at systemoperatørene og nettselskapene utvikler et produkt for å redusere forbruket i topplasttimene og dermed bidra til å kutte pristoppene (peak shaving product).

Forutsigbare energikostnader for å fremme industriens konkurranseevne
Kommisjonen ønsker økt bruk av langsiktige kraftavtaler (Power Purchase Agreement, PPA) mellom kraftprodusenter og store forbrukere. Dette vil gjøre det mulig for flere kraftprodusenter og forbrukere å beskytte seg mot svingende energipriser over lengre perioder. For å gi kraftprodusentene inntektsstabilitet og beskytte industrien mot prissvingninger skal offentlig støtte til nye investeringer til produksjon av fornybar (ikke-fossil) elektrisitet inngås i form av differensekontrakter (CFDs), der medlemsstatene kan kanalisere merinntekten tilbake til forbrukerne (inkludert industrien) når strømprisen blir høye.

Støtte til fornybar energi, avkarbonisering og EUs grønne giv
Kommisjonen forventer at 65 prosent av elektrisiteten vil være fornybar i 2030 (mot 37 prosent i 2020). Veksten i fornybar kraftkapasitet skal finansieres med langsiktige kraftavtaler dersom anleggene er privat finansiert, og med toveis-differansekontrakter, dersom de er offentlig finansiert. For det første vil bedre marked for langsiktige kontrakter være et sentralt instrument, da de vil øke investeringssikkerheten ved å gi fornybar-energileverandører forutsigbarhet og redusere deres finansielle risiko. Å styrke energisystemets fleksibilitet vil også være avgjørende for å integrere mer fornybar energi i EUs energimiks. Kommisjonen vil pålegge medlemsstatene å vurdere behovet og sette mål for «ikke-fossil fleksibilitet» i kraftsystemet, som «peak shaving» og energilagring. Medlemslandene kan introdusere nye støtteordninger for å utvikle ikke-fossile fleksibilitetsløsninger. Det vil også bli innført nye forpliktelser for å legge til rette for integrering av fornybar energi i kraftsystemet og øke forutsigbarheten i produksjonen. Dette inkluderer åpenhetsforpliktelser for systemoperatørene.

Forslag til elektrisitetsmarkedsdesignreform vil nå diskuteres i Europaparlamentet og Rådet etter den ordinære lovgivningsprosedyren. Olje- og energidepartmentet har sendt forslaget til endringer i EUs elektrisitetsmarkedsdesign på høring, med høringsfrist 28. april.