Kommisjonen fremmet 16. mars et rammeverk med tiltak for å sikre EUs tilgang til en diversifisert, rimelig og bærekraftig forsyning av kritiske råmaterialer. Kritiske råmaterialer (CRM) er uunnværlige for et bredt sett av strategiske sektorer, inkludert nullutslippsindustrien, den digitale industrien, romfart og forsvarssektoren. Kommisjonsforslaget inkluderer et forordningsforslag og en meddelelse. Forordningen er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side. President for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, uttaler at: «Denne loven vil bringe oss nærmere klimaambisjonene våre. Det vil betydelig forbedre raffinering, prosessering og resirkulering av kritiske råmaterialer her i Europa. Råmaterialer er avgjørende for produksjon av nøkkelteknologier– som vindkraftproduksjon, hydrogenlagring eller batterier. Og vi styrker vårt samarbeid med pålitelige handelspartnere globalt for å redusere EUs nåværende avhengighet av bare ett eller noen få land. Det er i vår felles interesse å øke produksjonen på en bærekraftig måte og samtidig sikre det høyeste nivået av diversifisering av forsyningskjeder for våre europeiske virksomheter.»

Bakgrunn
Ideen bak The Critical Raw Materials Act ble kunngjort av kommisjonspresident von der Leyen i hennes State of the Union-tale i 2022, hvor hun tok opp EUs avhengighet av importerte kritiske råmaterialer. Se nærmere omtale i EU/EØS-nytt fra 28. september 2022. Sammen med forslag til reform av EUs elektrisitetsmarkedsdesign og «Net-Zero Industry Act» skaper forslaget et regulatorisk miljø for nullutslippsindustri og konkurranseevnen til europeisk industri.

Kritiske råmaterialer spiller en avgjørende rolle i EUs grønne omstilling og er viktig i et bredt spekter av industrielle økosystemer. I Kommisjonens meddelelse Resiliens av kritiske råmaterialer: Kartlegging av veien mot større sikkerhet og bærekraft fra 3. september 2020 redegjøres det for kritiske råmaterialer og deres betydning. Kritiske materialer og råstoffer er av EU definert som materialer som har stor økonomisk viktighet og hvor det er knyttet risiko til tilgangen («high supply risk»). 2020-listen fra EU inkluderer flere nye metaller og råstoffer. Meddelelsen gir en oversikt over hvilke land som EU importerer fra. Her fremgår det for eksempel at EU henter nesten hele sitt forbruk av sjeldne jordarter fra Kina. Tilgangen er altså et spørsmål om strategisk sikkerhet. Industristrategien for Europa ønsker å styrke Europas selvforsyningsgrad basert på dagens importertavhengighet. Å oppnå ressurssikkerhet krever en diversifisering av forsyningskilder, forbedret ressurseffektivitet og resirkulering, slik Kommisjonen nå foreslår.

Nærmere om forslaget
Forordningsforslaget inkluderer en rekke forslag til tiltak. Overordnet er formålet å styrke ulike stadier i EUs forsyningskjede for kritiske råmaterialer, diversifisere EUs import for å redusere «strategisk avhengighet», å forbedre EUs overvåkingskapasitet når det gjelder forstyrrelser i forsyningskjeden og øke resirkulering av kritiske råmaterialer i EU.

Rettsakten gir en oversikt over strategiske råmaterialer som er avgjørende for Europas grønne og digitale omstilling. Forordningen inkluderer både kritiske og strategiske råmaterialer. Videre setter den standarder for innenlandsk kapasitet for å diversifisere EUs forsyning innen 2030, med mål om:

• Minst 10 % av EUs årlige forbruk til utvinning,
• Minst 40 % av EUs årlige forbruk til foredling,
• Minst 15 % av EUs årlige forbruk til resirkulering,
• Ikke mer enn 65 % av EUs årlige forbruk av hvert strategisk råmateriale på ethvert stadium av bearbeiding skal komme fra ett enkelt tredjeland.

Forordningen foreslår videre 1) tiltak for å redusere administrativ byrde og forenkle tillatelsesprosedyrer i forbindelse med prosjekter i EU. I tillegg vil utvalgte strategiske prosjekter få tilgang til finansiering og kortere tillatelsesfrister (24 måneder for utvinningstillatelser og 12 måneder for behandlings- og gjenvinningstillatelser), 2) å fremme robusthet i forsyningskjedene ved overvåking av disse og koordinering av materiallagre blant medlemslandene, 3) investering i forskning, innovasjon og ferdigheter. Her er tiltak for å fremme etablering av et stor-skala-kompetansepartnerskap om kritiske råmaterialer sentralt. Eksternt vil Global Gateway bli brukt som et redskap for å hjelpe partnerland med å utvikle egen utvinnings- og prosesseringskapasitet. Kommisjonen presiserer at forbedret forsyningssikkerhet må gå hånd i hånd med arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og miljøvern.

Medlemsstatene oppfordres til å gjennomføre nasjonale tiltak for å forbedre innsamling av kritisk råmaterialeavfall og fremme resirkulering. Medlemsstater og private operatører vil måtte undersøke potensialet for gjenvinning av disse stoffene fra avfall i dagens gruvevirksomhet, men også fra historiske gruveavfallsplasser. Når det gjelder plan for gjennomføring, overvåking og evaluering står det at Kommisjonen vil vurdere forslaget fem år etter det trer i kraft. For nærmere omtale av hvilke rettsakter som forordningsforslaget foreslår å endre, se rammeverk for forsyning av kritiske råvarer på Europalov.no og henvisninger der.

I Kommisjonens meddelelse fremheves at initiativet er basert på tre pilarer som er gjensidig støttende: 1) å utvikle verdikjeden for kritiske råmaterialer i EU, 2) å øke diversifiseringen av tilbud og 3) å fremme bærekraftig innkjøp og sirkulærøkonomi. Når det gjelder overvåking vil «A Board bringing together the best expertise available in the European Commission and the Member States will have the responsibility to analyse and monitor markets, assess risks, advise on mitigation strategies, assist with strategic projects, facilitate strategic stockpiling and to periodically discuss Strategic Partnerships.» De strategiske prosjektene vil trenge økonomisk støtte. Forordningen foreslår å bringe medlemslandene og Kommisjonen sammen med relevante finansinstitusjoner for å diskutere private finansieringskilder og eksisterende finansielle instrumenter og EU-midler, heter det i meddelelsen. Kommisjonen har nylig tilpasset statsstøttereglene for å gi ytterligere fleksibilitet.

Internasjonalt samarbeid og handel
EU vil aldri være selvforsynt med kritiske råmaterialer og vil måtte importere størstedelen av sitt forbruk. Spesielt har EU mangel på litium og kobolt, som er avgjørende komponenter i alt fra bilbatterier til solcellepaneler. Internasjonal handel er derfor avgjørende for å støtte global produksjon og diversifisering. EU vil måtte styrke sitt globale engasjement med pålitelige partnere. Spesielt vil EU søke partnerskap med fremvoksende markeder og utviklingsøkonomier innenfor rammen av Global Gateway. Global Gateway vil være redskapet for å hjelpe partnerland med konkrete prosjekter. Videre vil EU etablere en Critical Raw Materials Club for likesinnede land og fremme bærekraft i handelsavtaler som inngås. Alle nylig inngåtte handels- og investeringsavtaler har nå et ambisiøst handel- og bærekraftkapittel.

Meddelelsen oppsummerer med at «EU må sikre en bærekraftig, rimelig og diversifisert forsyning av CRM for å lykkes med sine grønne og digitale overgang (…). Den må gjøre det for langsiktige konkurranseevne og for å opprettholde sin åpne autonomi i et raskt skiftende og stadig mer utfordrende geopolitisk miljø. Dette kan bare oppnås ved samordnet intern og ekstern handling. (…) Det er kun på denne måten den grønne og digitale overgangen blir en virkelighet for alle.»

Kommisjonsforslagene vil nå bli diskutert av Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union.

EU-USA-samtaler
Kritiske råmaterialer var også tema for samtalen mellom President Biden og kommisjonspresident Ursula von der Leyen da hun besøkte USA 10. mars. «For noen uker siden etablerte vi en avtale om at elektriske kjøretøy skal få tilgang til det amerikanske markedet. I dag ble vi enige om at vi skal jobbe med kritiske råmaterialer som er utvunnet eller bearbeidet i EU og for å gi dem tilgang til det amerikanske markedet. Vi vil jobbe mot en slik avtale,» uttalte von der Leyen. Avtalen om kritiske råmaterialer er ment å hjelpe EU og USA å bygge forsyningskjeder for elbilbatterier. Men av større betydning for EU på kort sikt, vil avtalen også kvalifisere som en «frihandelsavtale» under IRA, slik at batterier laget i Europa kan kvalifisere for noen av skattelettelsene som lovgivningen gir, ifølge Politico. I sin felles uttalelse etter møtet fremheves følgende: «Vi vil utdype vårt samarbeid om å diversifisere kritiske mineral- og batteriforsyningskjeder, og erkjenner de mulighetene på begge sider av Atlanterhavet for å bygge ut disse forsyningskjedene (…). Til det formål har vi til hensikt å umiddelbart starte forhandlinger om en avtale om kritiske mineraler med det formål å gjøre det mulig for relevante kritiske mineraler som utvinnes eller behandles i EU, å telle mot kravene til rene kjøretøy (…) i henhold til skattefradraget for rene kjøretøy i IRA.» USA og Europakommisjonen lanserte også en Clean Energy Incentives Dialogue. «Vi jobber mot nullsumskonkurranse, slik at våre insentiver maksimerer utplassering av ren energi og arbeidsplasser – og ikke fører til uønskede resultater for private interesser», heter det i pressemeldingen.

Kommentar
Euractiv mener at Kommisjonen er fremoverlent når det gjelder forslaget om felles innkjøp. Her vises det til artikkel 24 i forordningsforslaget: «The Commission shall set up and operate a system to aggregate the demand of interested undertakings consuming strategic raw materials established in the Union and Member State authorities […] and seek offers from suppliers to match that aggregated demand. » André Wolf, Head of the technology, infrastructure and industrial development ved Centre for European Policy, sier at dette er en fornuftig ide. «(…)There are large market concentrations, with a lot of market power in China. It makes sense to establish a counterweight by pooling demand.»