EUs romstrategi for sikkerhet og forsvar
Den 10. mars la Europakommisjonen og EUs Høyrepresentant frem en meddelelse til Europaparlamentet og Rådet om «Den europeiske unions romstrategi for sikkerhet og forsvar.» Bakgrunn er at EU identifiserer verdensrommet som et strategisk viktig område. «I nåværende geopolitiske kontekst med økt maktkonkurranse og trusselnivå treffer EU foranstaltninger for å beskytte sine romaktiviteter, forsvare sine interesser, avskrekke fiendtlige aktiviteter i rommet og styrke sin strategiske posisjon og autonomi», fremhever pressemeldingen. Strategien inneholder fem overordnede element: 1) Fellers forståelse av romstrusler, 2) Motstandsdyktighet og beskyttelse av romsystem- og tjenester i EU, 3) Reaksjoner på romtrusler, 4) Forbedre bruk av verdensrommet til sikkerhet og forsvar og 5) Partnerskap for ansvarlig atferd i rommet.
I pressemelding av 10. mars legger Europakommisjonen og EUs Høyrepresentant frem en meddelelse til Europaparlamentet og Rådet om «Den europeiske unions romstrategi for sikkerhet og forsvar.» Innledningsvis vises det til at Europa er en global rommakt. EU eier og driver romressurser for posisjonering og navigasjon (Galileo) og jordobservasjon (Copernicus), og vil også lansere en tredje konstellasjon, Union Security Connectivity Program for sikker kommunikasjon. Medlemsstatene eier og driver nasjonale romressurser, inkludert slike som tjener sikkerhets- og forsvarsformål. EUs satellittsenter (SatCen) gir en unik evne til geospatial intelligensanalyse.
Økonomien, innbyggere og offentlig politikk er i økende grad avhengig av romrelaterte tjenester og data, inkludert innen sikkerhet og forsvar. Noen rommakter har evne til rette seg inn mot kritisk infrastruktur i verdensrommet, og har utviklet og testet anti-satellittfunksjoner som kan forstyrre systemer og tjenester i verdensrommet. I 2021 testet Russland et anti-satellittvåpen mot en av sine egne satellitter og Kina har utviklet omfattende romprogram og kapasiteter. I denne sammenhengen har EU identifisert rommet som et strategisk område. «I nåværende geopolitiske kontekst med økt maktkonkurranse og trusselnivå treffer EU foranstaltninger for at beskytte sine romaktiviteter, forsvare sine interesser, avskrekke fiendtlige aktiviteter i rommet og styrke sin strategiske posisjon og autonomi», fremhever pressemeldingen.
Strategien innleder med at EU anerkjenner «verdensrommet som en global allmenning, og (…) er forpliktet til åpenhet og tillitsskapende tiltak ved redusere risikoen for feiloppfatninger, feilberegninger og utilsiktet konflikteskalering. Ytterligere tiltak er nødvendig for å forsvare EUs strategiske interesser og for å avskrekke fiendtlige aktiviteter i og fra verdensrommet.» Strategien er en gjennomføring av EUs strategiske kompass, som definerer verdensrommet og cyberspace som strategiske områder. For ytterligere omtale, se EU/EØS-nytt fra 25. oktober. Nedenfor følger en nærmere omtale av de fem sentrale elementene i strategien:
- Fellers forståelse av romstrusler: For å skape felles forståelse av truslene vil EUs Høyrepresentant utarbeide en årlig analyse av trusselbildet i verdensrommet på EU-nivå.
- Motstandsdyktighet og beskyttelse av romsystem- og tjenester i EU: Strategien foreslår en rekke tiltak, herunder vil Kommisjonen: 1) overveie å foreslå en EU-lov (Space Law) for å skape en felles ramme for sikkerhet. «Det kan gi et omfattende og konsistent rammeverk i romsystemer og tjenester i EU, sammen med NIS 2- og CER-direktivene». 2) opprette et senter for informasjonssikkerhet og analyse, og 3) iverksette et arbeid som på sikt skal sikre selvstendig adgang til verdensrommet for EU og 4) styrke EUs teknologiske selvstendighet i tett samarbeid med Det europeiske forsvarsbyrået (EDA) og ESA.
- Reaksjoner på romtrusler: I strategien skisseres forslag for å mobilisere EU til å reagere på trusler i verdensrommet, herunder å 1) oppdage og karakterisere trusler i rommet ved å utvide den eksisterende mekanismen som for øyeblikket anvendes til å beskytte Galileo til alle romsystemer og -tjenester i EU, 2) bedre sporing og identifisering av fiendtlig atferd i verdensrommet, 3) gjennomføre romøvelser for å teste og videreutvikle EUs reaksjon på romtrusler og utforske solidaritetsmekanismer.
- Forbedre bruk av verdensrommet til sikkerhet og forsvar: I strategien foreslås det å 1) iverksette to pilotprojekt, hvor det første skal teste opplysningstjenester som bygger på medlemsstatenes kapasitet, og det andre skal teste en ny statlig jordobservasjonstjeneste som ledd i utviklingen av Copernicus, 2) sammenkoble verdensrommet, forsvar og sikkerhet bedre på EU-nivå og sikre synergier med hensyn til forskning og utvikling, 3) foreslå tiltak for å fremme samarbeid mellom nystartede virksomheter innen rom- og forsvarsområdet og 4) forbedre ferdigheter med henblikk på sikkerhet og forsvar.
- Partnerskap for ansvarlig atferd i rommet: EU vil samarbeide med FN om sikkerhet i verdensrommet og styrke sitt engasjement i multilaterale fora for å fremme ansvarlig atferd. Samarbeidet med USA og NATO og andre likesinnede stater fremheves også.
Kommisjonen og EUs Høyrepresentant vil snart presentere for medlemslandene hvordan strategien skal gjennomføres. Kommisjonen og EUs Høyrepresentant skal årlig rapportere om fremgang i henhold til strategien.
Agence Europe skriver at et lovgivningsinitiativ kan etablere et minimumsnivå av motstandskraft for rombaserte systemer og tjenester i EU, tilsvarende det NIS2- og CER-direktivene allerede gjør for kritisk (cyber)infrastruktur. EØS/EFTA-statene vurdere innlemmelse i EØS-avtalen av begge disse to direktivene.
Norge og EUs romprogram
Norsk Romsenter har som oppgave å forvalte norsk rompolitikk og bidra til utvikling av norsk romnæring på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet. Norge er medlem av den europeiske romorganisasjonen ESA, og medlemskapet forvaltes av Norsk Romsenter. Rammebetingelsene for den norske romvirksomheten gis gjennom den nasjonale Romstrategien, og midler bevilges over statsbudsjettet. Implementeringen skjer i stor grad gjennom norsk deltakelse i ESA og i EUs romprogrammer. Norge deltar i en rekke av EUs romprogrammer, herunder Galileo, EGNOS, Copernicus, GOVSATCOM og SSA.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg