«Vi har brug for lovgivningsmæssige rammer, som giver os mulighed for hurtigt at intensivere omstillingen til ren energi. Og det er netop det, som retsakten om nettonulindustrien skal afstedkomme. Den vil skabe de bedste forudsætninger for de sektorer, der er afgørende for, at vi kan nå nettonulemissioner inden 2050. Det drejer sig bl.a. om vindmøller, varmepumper, solcellepaneler, vedvarende brint og CO2-lagring. Efterspørgslen er stigende i Europa og i resten af verden, så vi skrider hermed til handling for at sikre, at vi kan dække en større del af denne efterspørgsel med europæiske forsyninger», uttaler Kommisjonens president Ursula von der Leyen i pressemeldingen 16. mars.

I vedlegget til lovforslaget lister Kommisjonen opp de åtte strategiske sektorene som skal få et enklere regelverk og raskere godkjennelsesprosesser. Det var diskusjoner inn til det siste om kjernekraft skulle inkluderes på denne listen, skriver Altinget.dk. Kompromisset ble at kjernekraft utelates fra listen, mens et annet sted i teksten hvor nullutslippsteknologier defineres, inkluderes små modul-reaktorer og det Kommisjonen beskriver som «advanced technologies to produce energy from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle». Den franske regjeringen uttaler til Politico at de vil legge press på Kommisjonen for å få inkludert kjernekraft på listen over prioriterte sektorer.

Kommisjonen vedtok 9. mars et nytt midlertidig rammeverk for statsstøtte til sektorer som er av sentral betydning for omstillingen til en klimanøytral økonomi, Temporary Crisis and Transition Framework. Det nye rammeverket endrer og forlenger delvis det midlertidige regelverket som ble vedtatt 23. mars 2022 for å støtte medlemslandenes økonomi som følge av Russlands krig mot Ukraina, og som siden er endret to ganger (20. juli 2022 og 28. oktober 2022).

Med det nye rammeverket forlenges medlemslandenes mulighet til å støtte de tiltak som er nødvendig for overgangen til en nullutslippsindustri frem til 31. desember 2025, herunder støtteordninger for å fremskynde utbyggingen av fornybar energi og energilagring, samt ordninger knyttet til dekarbonisering av industrielle produksjonsprosesser. Rammeverket endrer også anvendelsesområdet for slike tiltak for å gjøre ordningene enklere å designe og mer effektive. Det innføres også nye tiltak for å fremskynde investeringer i sektorer som er avgjørende for omstillingen til en nullutslippsøkonomi, blant annet støtte til investeringer i batterier, solcellepaneler, vindmøller, varmepumper, elektrolyse, karbonfangst og lagring, samt fremstilling og gjenbruk av kritiske råmaterialer.

Euractiv skriver at de nye statsstøttereglene får en blandet mottagelse av interesseorganisasjoner. Også flere av EUs medlemsland, blant dem Danmark, Sverige og Finland, har tidligere bedt Kommisjonen vise forsiktighet i gjennomgangen av statsstøtteregelverket, og advart mot betydelige negative effekter for det indre marked, skadelige subsidiekappløp og svekkelse av regional utvikling.

Kommisjonen godkjente 9. mars også en endring av forordningen om gruppeunntak for statsstøtte (General Block Exemption Regulation, GBER) for ytterligere å lette, forenkle og fremskynde støtten til EUs grønne og digitale omstilling. GBER skal sammen med det nye midlertidige rammeverket gjøre det lettere for medlemslandene å yte den nødvendige støtten til nøkkelsektorer i overensstemmelse med EUs industristrategi for det grønne skiftet, som ble lagt frem 1. februar. GBER fastsetter at bestemte kategorier av statsstøtte er forenelig med EU-traktaten, forutsatt at de oppfyller visse betingelser. Forordningen vil bli formelt vedtatt når den er oversatt til alle EUs offisielle språk.