Rådet diskuterer dataforordningen
Europakommisjonens lovforslag til et harmonisert regelverk for tilgang til og bruk av data (Data Act) er blant sakene Sverige vil prioritere når de har formannskapet dette halvåret. Målet er å oppnå enighet i Rådet og innlede forhandlinger med Europaparlamentet. I et nytt notat fra formannskapet bes medlemslandene ta stilling til enkelte av de mest kontroversielle bestemmelsene i dataforordningen, som unntaket for små- og mellomstore bedrifter, datadeling mellom privat sektor og offentlige myndigheter (B2G), og beskyttelse av forretningshemmeligheter. Svarene fra medlemslandene vil danne grunnlaget for et kompromissutkast, som er ventet å bli lagt frem mot slutten av måneden. Lobbygrupper fra næringslivet kritiserer bestemmelsene i lovforslaget som skal sikre offentlige myndigheter tilgang til data fra privat sektor under nødsituasjoner, og advarer mot at kriseverktøyet kan bli en permanent standard.
Tsjekkia hadde formannskapet i Rådet før Sverige og presenterte under sin periode to kompromissutkast om Kommisjonens forslag til dataforordning (Data Act), samt en fremdriftsrapport. Sverige skriver i sitt formannskapsprogram (se egen sak) at de vil ta arbeidet med lovforslaget videre i Rådet, og at de har en ambisjon om å oppnå enighet slik at det kan innledes forhandlinger med Europaparlamentet i løpet av perioden.
Det svenske formannskapet har som et første skritt sirkulert et notat blant medlemslandene, hvor de blir bedt om å ta stilling til de mest omdiskuterte bestemmelsene i forslaget hvor det fortsatt ikke er oppnådd enighet. Dette gjelder blant annet bestemmelser knyttet til unntak for små- og mellomstore bedrifter, beskyttelse av forretningshemmeligheter og datadeling mellom privat sektor og offentlige myndigheter (B2G).
I Kommisjonens forslag ligger tiltak som skal sikre offentlige myndigheters tilgang til data fra privat sektor som er nødvendig under nødsituasjoner, for eksempel naturkatastrofer. Ifølge Politico er næringslivet kritiske til forslagets vage bestemmelser på dette området, som de mener ikke setter klare retningslinjer for når myndigheter kan be om disse dataene og hvordan selskapene skal kompenseres for denne informasjonen. I lovforslaget forutså Kommisjonen at myndigheter kunne ha tre grunner for å be om tilgang til bedrifters data: 1) for å svare på en nødsituasjon, 2) for å forhindre en nødsituasjon eller gjenreise seg etter en katastrofe, 3) når offentlige myndigheter ikke har nok data til å utføre en oppgave i offentlighetens interesse som er eksplisitt gitt ved lov, for eksempel å utarbeide og rapportere statistikk. Lobbygrupper fra næringslivet mener den siste formuleringen åpner for et pålegg om datadeling for at myndigheter skal utføre grunnleggende tjenester, og at det på sikt kan lede til en situasjon hvor datadeling blir normalen og ikke bare i en unntakssituasjon. Også Det europeiske datatilsynet har stilt spørsmål om hvorvidt dette er lovlig.
I Parlamentet har industrikomiteen (ITRE ) hovedansvaret for forordningsforslaget, og saksordførerens utkast til rapport ble presentert i september 2022. Her foreslår de blant annet å styrke beskyttelsen av forretningshemmeligheter, utvide unntaket for små- og mellomstore bedrifter, og pålegge en prinsipiell rettferdig godtgjørelse for å gjøre data tilgjengelig for offentlige myndigheter i unntakstilfeller. Indre markedskomiteen (IMCO) har ansvaret for lovforslagets bestemmelser om skytjenester, og en avstemming om deres utkast til rapport er ventet 24. januar.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg