I den danske regjeringens notat til Folketinget 16. januar fremgår at regjeringen vil anlegge annullasjonssøksmål ved EU-domstolen om minstelønnsdirektivet. Regjeringen skriver at det er et prinsipielt spørsmål for dem at EU ikke skal blande seg i nasjonale anliggender som lønnsfastsettelse. Artikkel 4 i direktivet fastslår at direktivet skal være i full overensstemmelse med retten til å føre kollektive forhandlinger og at ingenting i direktivet må tolkes som en forpliktelse for medlemslandene til å innføre en lovbestemt minstelønn. Den danske regjeringen mener like fullt at det ikke med sikkerhet kan utelukkes at bestemmelsen på sikt vil bli tolket på en måte som kan få betydning for dansk lovgivning eller kollektive overenskomster i Danmark. Videre har det vært reist tvil om hvorvidt EU har hjemmel til å regulere minstelønn etter EU-traktaten. Regjeringen mener derfor at direktivet bør prøves av EU-domstolen, og har anlagt annullasjonssøksmål mot Europaparlamentet og Rådet. «Det handler ene og alene om en principiel afvejning af, hvad der er et dansk anliggende, og hvad der er et EU-anliggende», uttaler beskæftigelsesminister Ane Halsboe-Jørgensen til Altinget.dk.

Agence Europe skrev 11. januar at Kommisjonen har «registrert» den danske regjeringens intensjon om å gå til annulleringssøksmål. De fremhever samtidig at direktivet er nøye utformet for å finne en balanse mellom formålet om å sikre anstendige arbeidsforhold i hele EU, og behovet for å respektere arbeidslivets parters autonomi og medlemslandenes kompetanse på lønnsområdet.

Fra den svenske regjeringen har det lenge vært stille rundt annulleringssøksmålet. Sverige overtok nylig formannskapet i EU, og det spekuleres i om ønsket om å ha et godt forhold til EU-institusjonene trumfer søksmålstrangen. Imidlertid ba representanter for de svenske arbeidslivets parter 9. januar sin regjering om å følge danskene: «Vi förväntar oss att Sveriges regering på motsvarande sätt kommer vidhålla sitt motstånd och försvara parternas självständighet och därmed den svenska arbetsmarknadsmodellen. Arbetsmarknadens EU-råd uppmanar därför regeringen att, i nära samråd med oss parter, intervenera i målet vid EU-domstolen till stöd för våra allierade i Köpenhamn, allt annat vore tjänstefel. Det är dags att gå från ord till handling.»

Også representanter fra flere partier i Riksdagen mener at Sverige må intervenere i domstolen, blant dem svenske Socialdemokratarna. Partiets partisekretær, Tobias Baudin, uttaler til svenske Dagens Næringsliv at «Om regeringen inte vill lyssna på vad han och S säger borde de ändå lyssna till arbetsmarknadens parter, det vill säga fack och arbetsgivare. Det är obegripligt om regeringen inte vill lyssna på parterna, säger Baudin.»

Altinget.dk skriver 19. januar at press fra opposisjonen har ført til at den svenske regjeringen nå vil gi innlegg til støtte for Danmark når saken behandles i EU-domstolen. «Vi har nu fått del av den danska inlagan och har gjort en första analys. Vår preliminära bedömning är att Sverige bör kunna ansluta sig till Danmarks talan. Det ligger i Sveriges intresse som medlemsland att mycket tydligt försvara den svenska modellen», skriver biträdande arbetsmarknadsminister Paulina Brandberg (L) i en kommentar til nyhetsbyrået TT.

Det følger av EU-traktaten artikkel 263 at EUs medlemsland kan forsøke å få erklært nylig vedtatt EU-lovgivning ugyldig ved å anlegge et annulleringssøksmål ved EU-domstolen. Også andre EU-institusjoner kan anlegges slikt søksmål, og også privatpersoner og virksomheter dersom de er individuelt og umiddelbart berørt av lovgivningen. Tidsfristen for å anlegge et annulleringssøksmål er to måneder etter at rettsakten er offentliggjort i EU-tidende.

Når det gjelder grunnlaget for å gå til annulleringssøksmål om minstelønnsdirektivet, kan følgende rettslige grunner anføres:

• Inkompetanse
• Vesentlige formelle mangler
• Overtredelse av traktatene eller av rettsregler vedrørende deres gjennomføring
• Maktmisbruk

I den danske debatten fremheves det især at EU-traktaten ikke gir hjemmel til å regulere lønnsforhold. Dersom dette argumentet danner utgangspunktet for et annulleringssøksmål, kan det tenkes å bli begrunnet med inkompetanse og trolig også med at det har skjedd en overtredelse av traktatene. Ifølge Folketingets EU-note om saken kan de to grunnlagene være vanskelige å skille fra hverandre.

En påstand om mangel på kompetanse krever at saksøker kan bevise at den omstridte rettsakten går utover det EU har hjemmel til å vedta, jf. EU-traktaten artikkel 5(2), som nedfeller prinsippet om kompetansetildeling. Prinsippet innebærer at EUs kompetanse ikke går lenger enn den som er gitt av medlemslandene. Dersom søksmålet tas til følge, kan EU-domstolen erklære hele eller deler av rettsakten ugyldig, se EU-traktaten artikkel 264. I tidsrommet mellom søksmålet inngis og avgjørelse avsies av EU-domstolen, vil rettsakten like fullt være gyldig, se EU-traktaten artikkel 278. Et søksmål har altså ikke såkalt oppsettende virkning. Samtidig følger det av bestemmelsen at domstolen, dersom forholdene krever det, kan utsette gjennomføringen av den omstridte rettsakten.

Fristen for å implementere minstelønndirektivet er 15. november 2024. 

I EØS-notatet til minstelønnsdirektivet, sist oppdatert 4. oktober 2021, fremgår at direktivet er til vurdering i EØS EFTA-landene. Regjeringen viser også til uenigheten blant EUs medlemsland om hvorvidt EU har kompetanse til å vedta et direktiv som regulerer rammene for minstelønn. Arbeidslivets parter har gitt regjeringen innspill, og ingen ønsker et direktiv om tilstrekkelig minstelønn som kan svekke partenes ansvar for lønnsfastsettelse og gi uheldige konsekvenser for vår arbeidsmarkedsmodell og det organiserte arbeidslivet. Regjeringen skriver at man deler disse synspunktene. Det fremgår videre av EØS-notatet at regjeringen ikke har tatt stilling til EØS-relevansen ennå: «En foreløpig vurdering tilsier at direktivforslaget ikke faller innenfor EØS-avtalens saklige og geografiske virkeområde slik det er definert i EØS-avtalens hoveddel med tilhørende vedlegg og protokoller. Den foreløpige vurderingen innebærer at Norge ikke vil være forpliktet til å innlemme rettsakten. Den rettslige vurderingen av EØS-relevans vil ferdigstilles når den endelige rettsakten foreligger.»