I formannskapsprogrammet redegjøres det for sentrale saker som formannskapet skal arbeide med. Nedenfor følger en kort omtale av overordnede tema som presenteres og noen merknader til enkelte saker.

Utenriks- og forsvar
Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken kommer til å stå høyt på EUs agenda. Fortsatt støtte til Ukraina – politisk, økonomisk, militært, humant og rettslig fremheves. Her inngår den fortsatte utvidelsesprosessen, samt en styrking av EUs kriseberedskaps- og krisehåndteringsevne. Arbeidet med Det europeiske rådets beslutning om å gi kandidatlandstatus til Ukraina og Moldova vil fortsette. Utviklingen i EUs nærområder er viktig for EU, og Sverige ønsker å knytte landene i dette området nærmere unionen, herunder styrke det østlige partnerskapet. Sverige vil arbeide for at midtveisgjennomgangen av EUs handlingsplan for menneskerettigheter og demokrati gjennomføres under formannskapsperioden, og for et forsterket EU-klimadiplomati. Videre vil man arbeide for å styrke EUs rolle som sikkerhetspolitisk aktør, og fortsette kampen mot terrorisme, voldelig ekstremisme og grenseoverskridende kriminalitet. En styrking av det transatlantiske forholdet til USA og arbeid med en enhetlig og handlekraftig Kina-politikk står også sentralt. Om EFTA-EØS fremheves «Det svenska ordförandeskapet kommer att bidra till att utveckla samarbetet med länderna i EES (Efta) och det pågående arbetet med EU:s framtida relation till Schweiz». I forsvarssaker vektlegger formannskapet at de vil fremme EUs støtte til Ukraina, samt at EU-NATO-samarbeidet er en særlig prioritet.

Handel, økonomiske og finansielle spørsmål
Formannskapet vil arbeide for at EU fortsetter å bygge åpne handelsforbindelser med omverden og inngår moderne, bilaterale og regionale frihandelsavtaler. Handelspolitiske aspekt som bidrar til gjenoppbygging av Ukraina er en prioritet, i tillegg til handelsrelasjonen med USA. Formannskapsperioden foregår i et tid med økonomisk usikkerhet, høy inflasjon, alvorlig energikrise og rentehevinger. Dette vil påvirke både bedrifter og husholdninger. Mye arbeid gjenstår når det gjelder økonomisk gjenhenting og motstandsdyktighet, og arbeidet med å sikre finansiell stabilitet vil fortsette.

Juridiske og innenrikssaker
Russlands aggresjon mot Ukraina har konsekvenser for EUs indre sikkerhet og migrasjon i EUs nærområder. Gjennomgang av EUs migrasjons- og asylsystem er grunnleggende for et fungerende Schengen-samarbeid. Europol og Eurojust spiller en avgjørende rolle for grenseoverskridende kriminalitet. Sverige vil derfor prioritere det kommende forslaget til direktiv vedrørende overføring av straffeforfølgelse. Det svenske formannskapet støtter arbeidet med å sikre tilgang til kommunikasjonsdata og bevis, og økt automatisering og felles standarder er en viktig forutsetning for effektiv samhandling. Overgrep mot barn skal forebygges og bekjempes, og formannskapet vil arbeide med et direktiv om bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Forhandlingene om migrasjons- og asylpakten drives fremover i henhold til overenskomsten mellom institusjonene om å oppnå enighet innen neste Europaparlamentsvalg. Arbeidet med å gjøre samarbeidet med tredjeland mer operativt fortsetter. Formannskapet arbeider for at EU skal tiltre Europakonvensjonen. Formannskapet kommer til å fortsette Rådets landspesifikke rettsstatsdialog og arbeide videre med de pågående artikkel 7-prosessene.

Sysselsetting og sosialpolitikk
Formannskapet vil arbeide videre med forslag til revisjon av asbestdirektivet og starte arbeidet med forslag til revisjon av direktiv om kjemiske midler. Det vil også videreføre arbeidet med direktivforslaget om forbedrede arbeidsforhold for plattformarbeid. For et velfungerende arbeidsmarked spiller arbeidslivets parter en viktig rolle. Det er et mål å styrke den sosiale dialogen ved blant annet å behandle forslag til rådsanbefaling om et styrket sosialt samfunn. Arbeidet med direktivforslag om et likestillingsorgan forsetter. Trilogforhandlingene om forslag til direktiv om bindende tiltak for åpenhet i lønnsfastsettelse og forhandlingene i Rådet om forslag til antidiskrimineringsdirektiv fortsetter. Også arbeidet med revidering av forordningene om samordningen av trygdesystemene vil være på agendaen. På helse- og omsorgsfeltet er kommisjonens forslag til oppdatering av den generelle legemiddellovgivningen sentralt.

Konkurransekraft og det indre markedet
Formannskapet vil arbeide for et konkurransedyktig Europa, og for at EU skal være ledende innen digital innovasjon. Arbeidet med å fjerne handelshindre for varer og tjenester vil fortsette. Det vil prioritere arbeidet med ny økodesignforordning og ny byggevareforordning, som skal bidra til en sirkulær økonomi og minske miljø- og klimapåvirkningen. Forslag om forbud mot produkter som er produsert gjennom tvangsarbeid på det indre marked og forbud mot korttidsutleie står også på agendaen, i tillegg til en rekke andre saker (kritiske råmaterialer, immaterielle rettigheter, forbrukersaker).

Transport, telekommunikasjon og energi
EU må gjøre seg uavhengig av russisk fossilt drivstoff og påskynde den grønne omstillingen. Dette er også nødvendig for å nå EUs klimamål. Å få på plass et regelverk som kreves for å nå EUs klimamål om å redusere utslipp av klimagasser med minst 55 prosent innen 2030 prioriteres, og formannskapet vil derfor fokusere på transportrettsaktene i Klar for 55-pakken. Videre forhandlinger om utvikling av det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) er sentralt. Kommisjonen forventes å presentere en rekke forslag på vei - og jernbaneområdet våren 2023, herunder revidering av kjørekortdirektivet og en lovpakke om grønn transport. Innen sjøfart vil formannskapet innlede forhandlinger i Rådet om den såkalte sjøsikkerhetspakken, herunder revidering av direktiv om flaggstatsforpliktelser og havnestatskontroll.

Energi, klima og miljø
En reform av EUs elektrisitetsmarkedsdesign er en prioritert energisak. Forslag om revidering av fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og revidering av direktiv om energiutslipp fra bygg er sentralt. Formannskapet vil også arbeide videre med forslagene i den såkalte gassmarkedspakken, for å nå EUs klimamål innen 2030. Formannskapet vil videreføre forslaget om en sertifiseringsordning for karbonbinding for å fremme fremveksten av et kommersielt marked for binding av karbondioksid. En gjennomgang av karbondioksidstandardene for nyproduserte tunge kjøretøy vil være et viktig lovverk for å akselerere endring til grønn omstilling i transportsektoren. Formannskapet vil også prioritere revisjon av industriutslippsdirektivet. Et annet sentralt forslag er revisjon av luftkvalitetsdirektivet. Utvikling av en sirkulær økonomi er viktig for grønn omstilling, og formannskapet vil arbeide for at EU skal ligge i front. Her vises det til arbeid med emballasjeforordningen og forhandlinger om avfallstransportforordningen.

Noen merknader om utfordringer og positive utsikter på miljøområdet:
Det ble i høst oppnådd politisk enighet i EU om flere av rettsaktene i lovpakken Klar for 55, jf. bl.a. omtale hos Energi og Klima. Energi-og Klima omtaler også en rekke saker som forventes å være utfordrende for formannskapet: revisjon av fornybardirektivet, infrastruktur for alternativ drivstoff, RepowerEU, og ReFuelEU Aviation som omfatter innfasing av mer klimavennlig drivstoff i luftfarten. Når det gjelder klima- og miljøsaker vil hovedinnretningen på EUs arbeid med den grønne given være forhandlinger om de mange forslagene som er lagt frem høsten 2022. For fyldig omtale av disse, se Klima- og miljørådens rapport for høsten 2022. Europarlamentet og Rådet oppnådde imidlertid før jul en foreløpig enighet om et av lovforslagene i EUs klimapakke, kvotedirektivet om handel med CO2-kvoter: endringsbestemmelser. Rettsakten omhandler det europeiske kvotesystemet (ETS). I pressemeldingen fra Europaparlamentet fremheves det at utslipp innen ETS-sektorer må kuttes 62 prosent innen 2030. Dette er et noe økt ambisjonsnivå i forhold til opprinnelig kommisjonsforslag. Agence Europe skriver at Sverige har tro på et formelt vedtak i løpet av formannskapsperioden.

I sin tale til det svenske EU-formannskapet 13. januar i Kiruna takket Europakommisjonens president Ursula von der Leyen Sverige for at Ukraina er formannskapets førsteprioritet. Hun kommenterte en rekke av formannskapets prioriteringer, og nevner også US Inflation Reduction act: «We are currently working with the United States intensively to reduce the negative side effects of the Inflation Reduction Act on Europe». Den amerikanske loven gir 369 milliarder dollar i industriell subsidieordning til produsenter av grønn teknologi, og trådte i kraft 1. januar 2023. I sin tale på World Economic Forum 17. januar varslet von der Leyen at EU vil legge frem en ny grønn industriplan (Green Deal Industrial Plan) som vil få  fire hovedkomponenter; regelforenkling, mer statsstøtte, utdanning og handel. Initiativet skal gjøre det lettere å investere i grønn teknologi og legge til rette for statlige investeringer og statsstøtte. Kommisjonsforslaget forventes å bli diskutert på et eget EU-toppmøte, og på det kommende ECOFIN-møtet i Brussel i februar.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson presenterte prioritetene og aktivitetene for formannskapet ved Europaparlamentets plenumsesjon denne uken (se egen sak). Svenske europaparlamentarikere har også gitt en kort vurdering av forventingene til det svenske EU-formannskapet.

Oversikt over møter våren 2023
Det svenske formannskapet har også offentliggjort en foreløpig møteoversikt for rådsmøtene det neste halvåret. Ut ifra dette har Folketingets administrasjon utarbeidet en oversikt over hvilke saker som kan forventes å bli forelagt Europaudvalget i løpet av perioden. Formannskapets møteagenda gir en indikasjon på hvilke kommisjonsforslag som kan forventes ferdigbehandlet i løpet av det neste halvåret. Kommisjonen har også publisert en foreløpig tidsplan for nye initiativ 1. halvår 2023.