I Danmark diskuteres det om landet skal forsøke å få erklært EU-direktivet om minstelønn ugyldig gjennom et såkalt «annulleringssøksmål» for EU-domstolen. Den danske regjeringen annonserte før jul at den vil gå til dette skrittet, og 16. januar informerte regjeringen Folketinget om at man formelt anlegger slikt søksmål. Søksmålsfristen var 18. januar. Sverige og Danmark var de eneste EU-landene som stemte mot direktivet da det ble vedtatt i oktober i fjor. Sverige, som nettopp har overtatt EUs formannskap, har ikke kommet med lignende søksmålskunngjøringer som danskene. Partene i arbeidslivet har imidlertid bedt sin regjering om å følge danskene, og flere parlamentarikere fra både opposisjon og posisjonspartier i Sveriges Riksdag har oppfordret til det samme. Ifølge Altinget.dk har press fra opposisjonen nå ført til at den svenske regjeringen vil gi innlegg til støtte for Danmark under behandlingen av saken i EU-domstolen. Her hjemme deler regjeringen synet til arbeidslivets parter om at man ikke ønsker et minstelønnsdirektiv, da dette kan utfordre den nordiske arbeidsmarkedsmodellen/trepartssamarbeidet. Regjeringen vurderer for tiden spørsmålet om EØS-relevans av minstelønnsdirektivet. Den foreløpige vurderingen er at direktivet ikke er EØS-relevant, og at Norge derfor ikke vil være forpliktet til å innlemme rettsakten.
Ukraina, prioriteringane til det svenske EU-formannskapet og korrupsjonsskandalen var sentrale tema under Europaparlamentets plenumsmøte i Strasbourg denne veka. Parlamentet tek til orde for auke militær støtte til Ukraina og meiner det må opprettast ein spesialdomstol for å handtere den russiske aggresjonen i landet. Kommisjonens framlegg om ein grøn industriplan fekk brei støtte. Det var ei markering av at den indre markanden er 30 år. Europaparlamentet krev tiltak mot legemiddelmangel i Europa og styrka forbrukarvern for spel. Marc Angel (S&D, Luxembourg) vart vald til visepresident etter Eva Kaili som vart arrestret for korrupsjon før jul.
Den svenske regjeringen presenterte 14. desember det offisielle programmet for den kommende formannskapsperioden, hvor det redegjøres for overordnede tema og hvilke saker som vil være sentrale det neste halvåret. Regjeringen har også offentliggjort foreløpige dagsordener for rådsmøtene i perioden, som blant annet gir en indikasjon på hvilke lovforslag som kan forventes ferdigforhandlet. Sverige vil fokusere på fire hovedområder: 1) sikkerhet, 2) konkurransekraft, 3) klima- og energiomstilling og 4) demokratiske verdier og rettsstatsprinsipper.
Europakommisjonens lovforslag til et harmonisert regelverk for tilgang til og bruk av data (Data Act) er blant sakene Sverige vil prioritere når de har formannskapet dette halvåret. Målet er å oppnå enighet i Rådet og innlede forhandlinger med Europaparlamentet. I et nytt notat fra formannskapet bes medlemslandene ta stilling til enkelte av de mest kontroversielle bestemmelsene i dataforordningen, som unntaket for små- og mellomstore bedrifter, datadeling mellom privat sektor og offentlige myndigheter (B2G), og beskyttelse av forretningshemmeligheter. Svarene fra medlemslandene vil danne grunnlaget for et kompromissutkast, som er ventet å bli lagt frem mot slutten av måneden. Lobbygrupper fra næringslivet kritiserer bestemmelsene i lovforslaget som skal sikre offentlige myndigheter tilgang til data fra privat sektor under nødsituasjoner, og advarer mot at kriseverktøyet kan bli en permanent standard.