Europakommisjonen presenterte forordningsforslaget European Media Freedom Act (EMFA) 16. september 2022. Lovforslaget skal blant annet sikre medienes uavhengighet og mediemangfold i det indre marked, og omfatter bestemmelser som skal gi mer åpenhet om eierskap i medievirksomheter. I forslaget ligger også krav til hvordan veldig store nettplattformer skal håndtere redaksjonelt innhold.

I en felles EØS EFTA-kommentar om forordningsforslaget påpeker Norge, Island og Liechtenstein at de er blant topplandene i Reporters Without Borders 2022 World Press Freedom Index, og at det er av avgjørende betydning at EMFA ikke påvirker medlemslandenes mulighet til å opprettholde eller vedta strengere eller mer detaljerte nasjonale regler for å beskytte mediefrihet og mediepluralisme. EØS EFTA-landene støtter forslaget i EMFA om å etablere klare prosedyrer for informasjon og åpenhet i tilfeller hvor veldig store nettplattformer (VLOPs) blander seg bort i innhold levert av medietjenestetilbydere. Landene foreslår at disse prosedyrene utvides til også å omfatte veldig store søkemaskiner (VLOSEs) i tråd med regelverket i Digital Services Act (DSA). De foreslåtte prosedyrene bør videre styrkes slik at de omfatter alle tilfeller hvor redaksjonelt innhold suspenderes eller begrenses på de største plattformene og søkemotorene, og medietjenestetilbyderne bør få mulighet til å bestride avgjørelsen innenfor en passende tidsfrist. EØS EFTA-landene mener også det er nødvendig å klargjøre og styrke deler av lovforslaget for å sikre uavhengigheten til redaktører og redaksjonelle avgjørelser.

I EMFA ligger det et forslag om å opprette et nytt uavhengig samarbeidsorgan for tilsynsmyndigheter, European Board for Media Services (Rådet). EØS EFTA-landene skriver at de ønsker velkommen «the clear commitment of the Commission to the independence of the national authorities and the Board in Article 9 of the proposal. However, this commitment is weakened further down the line by the repeated reference to the powers of intervention and the requirement for coordination with the Commission (for example Article 12). Therefore, the EEA EFTA States would welcome the general possibility for the Board to take action – in addition to any requests from the Commission – on its own initiative».

TV-samarbeidet mellom de nordiske allmennkringkasterne, Nordvision, publiserte et posisjonsnotat om EMFA i februar i år. Også her trekkes det frem at medienes uavhengighet og mediemangfoldet står sterkt i de nordiske landene, og at EMFA ikke må svekke velfungerende nasjonale systemer: «For example, the Board’s role as proposed in the EMFA should be carefully considered in order not to infringe on national competences».

Et flertall i Folketinget sendte i desember en grunngitt uttalelse til Kommisjonen, fordi de mener EMFA strider mot nærhetsprinsippet. Ifølge en briefing fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) har ytterligere tre medlemsland (Tyskland, Frankrike og Ungarn) levert grunngitte uttalelser om lovforslaget: «Their concerns relate, in particular, to the choices of the legal basis and legal instrument, the EU's competence in the field, and the respect of the Amsterdam Protocol and the proportionality and subsidiarity principles in general».

Den norske regjeringen skriver i EØS-notatet om forordningsforslaget (oppdatert 5. desember 2022) at en innlemmelse i EØS-avtalen vil kreve Stortingets samtykke: «Forordningen nødvendiggjør lovendringer, og innlemmelse i EØS-avtalen vil derfor kreve Stortingets samtykke, jf. Grl. § 26 andre ledd. Det vil bli tatt konstitusjonelt forbehold ved en eventuell innlemming i EØS-avtalen. Forslag til forordning behandles nå blant medlemslandene i Rådet og i Parlamentet og det er for tidlig å ta stilling til om forordningen vil anses som akseptabel».

Kulturkomiteen (CULT) er ansvarlig for behandlingen av EMFA i Europaparlamentet, og presenterte sitt utkast til rapport 20. april. Medlemslandene i Rådet har et mål om en foreløpig holdning i løpet av juni, og et forhandlingsmandat i løpet av september og oktober 2023.