Situasjonen eitt år etter den russiske invasjonen i Ukraina, migrasjonspolitikken og EUs grøne industriplan var tre sentrale tema for Europaparlamentets plenumsmøte denne veka. Parlamentet drøfta også rettsstatsutviklinga i Hellas og tok til orde for at EU må ratifisere Istanbul-konvensjonen. Som ledd i oppryddinga etter korrupsjonsskandalen vart oppretting av eit etikkorgan for EU-institusjonane drøfta og parlamentets spesialkomité for utanlandsk påverking fekk utvida mandatet til også å sjå på korrupsjon. Parlamentet godkjente formelt nye standardar for CO2-utslepp frå bilar og lette køyretøy. Det betyr forbod mot nye bilar med fossilt drivstoff frå 2035.
Den 13. februar vedtok Europakommisjonen forslag til regler for hva som kan defineres som fornybart hydrogen i EU, med vedtakelse av to delegerte rettsakter i henhold til fornybarenergidirektivet. Kommisjonsforslaget vil tillate at hydrogen kan merkes som fornybart hvis det er laget i en region med betydelig atomkraft så lenge produsentene signerer avtaler om å kjøpe tilsvarende mengde fornybar energi. De eneste områdene som er kvalifisert per i dag for slike avtaler er Frankrike og Nord-Sverige. Frankrike er godt fornøyd med rammeverket, mens Tyskland påpeker at «Kjernekraft ikke er fornybar energi. Hydrogen laget av kjernekraft er ikke grønt hydrogen. Det er posisjonen vi vil ta inn i diskusjonene.» Rettsaktene sendes nå til klarering i Europaparlamentet og Rådet.
Kommisjonen foreslo 14. februar en europaparlaments- og rådsforordning med ambisiøse CO2-utslippsreduksjonsmål for nye tunge kjøretøy. Målet er at nye bybusser innen 2030 skal ha nullutslipp, mens 90 prosent utslippsreduksjoner vil gjelde for nye lastebiler innen 2040. Samtidig som Kommisjonen fremmer sitt forordningsforslag har nå Europaparlamentet formelt vedtatt CO2-utslippsreduksjonsmål for nye personbiler og lette kjøretøy. Lovgivningen sikter mot nullutslipp for disse innen 2035.
Europarlamentet har nå vedtatt sin posisjon vedrørende reform av EUs gassmarked. Parlamentet foreslår nye tiltak for å avkarbonisere og sikre gassforsyning i EU. Vedtakene omhandler to rettsakter, revisjon av gassmarkedsdirektivet og revisjon av gassmarkedsforordningen. Saksordfører for revidert gassmarkedsdirektiv uttaler at avstemningen «er skritt mot et klimanøytralt Europa. Parlamentet tillater, i motsetning til kommisjonens forslag, mer sikkerhet for investeringer i hydrogeninfrastruktur basert på det eksisterende naturgassnettet (…). Vi ber om at infrastruktur for gass, hydrogen og elektrisitet planlegges i fellesskap for å bedre koordinere energisystemene i fremtiden.» Saksordfører for revisjon av gassmarkedsforordningen fremhever at «Hydrogenets tidsalder kommer. For å få det til trenger vi et stabilt regelverk, økonomisk støtte samt investeringer i ny infrastruktur. (…) Vi ønsker å øke utviklingen av biometan og skape insentiv for produsenter og forbrukere til å gå over til grønt og lavkarbonhydrogen.» Parlamentet er nå klare til trilogforhandlinger.
Europaparlamentets industri-, forsknings- og energikomité (ITRE) vedtok 9. februar en foreløpig posisjon til forordningsforslaget som skal etablere et rammeverk for en felleseuropeisk e-ID. Sentralt i lovforslaget er implementeringen av en digital «ID-lommebok», som skal gi europeiske borgere en online lagringsplass for sine identifikasjonsdokumenter og sikre gjensidig anerkjennelse på tvers av medlemslandene. Initiativet bygger på og endrer eIDAS-forordningen, som er en del av EØS-avtalen. Ifølge regjeringens EØS-notat antas endringsforslaget å ha «betydelige økonomiske og administrative konsekvenser». Parlamentets posisjon skal formelt stemmes over i plenum i mars, men vedtaket åpner for trilogforhandlinger med Europakommisjonen og Rådet. Medlemslandene i Rådet vedtok sin forhandlingsposisjon i desember. Kommisjonen presenterte 10. februar den første versjonen av den felleseuropeiske «verktøyskassen» (toolbox) som definerer ID-lommebokens tekniske spesifikasjoner.
Det europeiske toppmøtet 9.-10. februar hadde krigen i Ukrania, EUs konkurransekraft og migrasjon som hovedtema. I det følgende presenteres noen hovedpunkt fra møtet vedrørende agendapunktet EUs konkurransekraft. Her er Kommisjonens foreslåtte Grønne industriplan og synspunktene i Det Europeiske Rådets konklusjoner sentrale. En revisjon av EUs statsstøtteregler, herunder forslag om å gjøre midlertidige unntak i statsstøttereglene mer permanente, og ideen om et nytt EU-fond for investering i klimavennlige prosjekter har vært spesielt omdiskutert. Konklusjonene fra møtet viser at medlemslandene ønsker å mobilisere eksisterende midler før de vil opprette et nytt europeisk fond. Flere EU-land mener også nå at man bør være varsomme med å revidere statsstøttereglene og viser til fare for subsidiekappløp og en fragmentering av det indre marked.