Den 8. juni presenterte Europakommisjonen sitt forslag til et nytt interinstitusjonelt EU-organ for etikk. Organet skal omfatte alle EUs institusjoner, og for første gang etableres det felles standarder for EUs institusjoner. Bakgrunnen for forslaget er ønsket om et regelverk som fremmer god forvaltningspraksis og bidrar til å forebygge korrupsjon og utilbørlig innblanding i demokratiske prosesser. De alvorlige avsløringene og påstandene som dukket opp på slutten av fjoråret påvirker EUs institusjoner. (For omtale av korrupsjonsskandalen i Europaparlamentet, se EU/EØS-nytt 20. januar 2023).

Forslaget er del av Kommisjonens overordnede innsats for å fremme demokrati og rettsstatsprinsipp i unionen. Proposal for an interinstitutional ethics body innledes slik: «A democracy is as strong as the legitimacy it rests upon. This is true at all times and even more important in times of multiple crises affecting greatly people across the EU, who must be able to trust its institutions and the people who lead them. Robust ethics and transparency framework are an essential part of good governance and contribute to preventing other phenomena such as corruption and undue interference into the democratic process.»

De fleste av EUs institusjoner har fastsatt egne etiske regler i sin forretningsorden. Dette medfører en fragmentering av institusjonenes etiske rammer. Her viser meddelelsen til at «A significant improvement would come from a common set of minimum standards, a common culture for members of all institutions, a better public understanding of the ethical framework, and more clarity on what is acceptable and what is not, for everyone inside and outside the institutions, and on how institutions ensure proper application of the rules.» En felles kultur vil kunne oppnås ved felles standarder og samarbeid mellom institusjonene. Standardene som skal introduseres berører en rekke områder, herunder:

• Mottak av gaver, gjestfrihet, aksept av priser, premier og reiser som tilbys av tredjeparter
• Betingelser for møter med ulike interessegrupper: Transparency Register blir utvidet til å omfatte adgang til institusjonenes lokaler. Nylig vedtatte regler her vil øke transparensen for antatte ytterligere 12000 begivenheter årlig i Europaparlamentet
• Interesser og eiendeler: Visse interesser og eiendeler kan skape interessekonflikt i utførelsen av plikter
• Side- og/eller eksterne aktiviteter; for å sikre at uavhengighet ikke kompromitteres
• Tidligere politikeres aktivitet etter mandatets opphør; fastleggelse av betingelser
• Gjennomføring av et felles rammeverk, inkludert overvåking og oppfølging ved regelbrudd
• Offentliggjøring: Hver institusjon må offentliggjør hvordan de anvender standardene

Organet vil få tre hovedoppgaver: 1) Utvikle felles minstestandarder som gjelder de deltakende EU-institusjonene, 2) bidra til utveksling av synspunkt, så institusjonene kan lære av hverandres erfaringer og 3) fremme samarbeid om etisk kultur: «With the establishment of the Ethics Body there will, for the first time, be a formal mechanism for coordination and exchange of views between institutions and for the establishment of the common standards for the ethical conduct of their members», fremhever meddelelsen.

Andre EU-organer vil ha mulighet til å bruke standardene frivillig. Organet skal ikke beskjeftige seg med individuelle undersøkelser, ei heller gripe inn i eller begrense undersøkelser som foretas av veletablerte organ, slik som The European Public Prosecutor's Office (EPPO), The European Anti-Fraud Office (OLAF), Ombudsmanden og nasjonale politi- og rettsmyndigheter.

Om organets kompetanse fremgår det at «the body will not impinge upon the prerogative of each institution to adopt internal rules and take decisions with respect to its members.» Etableringen av etikk-organet er et tillegg til eksisterende etiske rammeverk for å konsolidere og styrke tilliten til EUs institusjoner og de som arbeider i disse. «The setting up of this Body will represent a significant step towards ensuring that the institutions of the European Union meet and apply the highest standards of independence and integrity.» Når det gjelder organisering vil organet settes sammen av ett medlem fra hver deltakende institusjon, ha en formann, et sekretariat og fem uavhengige eksperter (observatører).

Det foreslåtte nye EU-organet er del av innsatsen for å styrke rettsstatsprinsipp, fremme demokrati og transparens i EU, slik som antikorrupsjonspakken som ble lagt frem 3. mai 2023 og avtalen om et obligatorisk åpenhetsregister (Transparency Register) er andre eksempler på. Et annet initiativ er den annonserte Defence of Democracy package. Disse initiativene vil sammen med det foreliggende forslaget styrke den institusjonelle arkitekturen i EU ytterligere, for å sikre åpenhet og EU-borgernes tillit til det demokratiske systemet.

Veien videre
Kommisjonen inviterer alle berørte institusjoner til Brussel 3. juli for et første politiske «kick-off»-møte for å starte forhandlinger: «From that point onwards, it will be for the EU institutions to reach an agreement on the Commission's proposal.» Institusjonene som i første rekke inkluderes i forslaget foruten Kommisjonen er Europaparlamentet, Det europeiske Råd, EU-domstolen, den europeiske sentralbanken, den europeiske revisjonsretten, den europeiske økonomiske og sosiale komite (EECS) og Regionkomiteen. Etter anmodning kan Den europeiske investeringsbanken eller andre organer også bli part i avtalen etter at den er trådt i kraft.

For ytterligere informasjon, se spørsmål og svar og faktaarket utarbeidet av Kommisjonen.

Foreløpige kommentarer
Ifølge EUobserver retter kritikken mot forslaget seg mot organets fravær av sanksjons- og etterforskningsmuligheter. «This proposed ethics body reinforces the EU's business-as-usual, self-policing approach to misconduct», uttaler Nicholas Aiossa of Transparency International EU. Flere politiske grupper i Europaparlamentet (S&D, Renew Europe, Greens/EFA and The Left) har kritisert kommisjonsforslaget for mangel på ambisjon og har bedt om at organet gis myndighet til å foreta undersøkelser og pålegge sanksjoner. Daniel Freund (Greens/EFA), uttaler at «The Commission has come out with something that is totally underwhelming, underpowered and uninspired after dragging its feet for years». Han mener selvregulering ikke fungerer, og vil arbeide for et mer robust organ. Tyske Gaby Bischoff (S&D) sier forslaget er en «complete missed opportunity». Stéphane Séjourné (Renew Europe) kritiserer holdningen til kristendemokratene, og ber dem «stop burying their heads in the sand and learn the lessons of the ‘Qatargate’ scandal». Sven Simon (EPP) advarer mot en politisering som kan «turn into “a Polish-style disciplinary chamber for MEPs”.»

Mye av denne kritikken ble gjentatt da Europaparlamentet drøftet forslaget med visepresident Věra Jourová 13. juni. Flere pekte på at problemet ikke er manglende regler, men manglende håndheving og etterleving. Jourová viste til kritikken om at organet ikke får undersøkelses- eller sanksjonsmyndighet, men pekte på at det er eksisterende organer for dette på EU-nivå i tillegg til nasjonale påtalemyndigheter.