Rådet vedtok sin forhandlingsposisjon den 7. juni til Kommisjonens forslag til et nødinstrument for det indre marked. Det foreslåtte nødinstrumentet for det indre marked er et rammeverk for krisestyring som gjør det mulig for EU å reagere raskt og kollektivt for å bevare den frie bevegelsen av varer, tjenester og personer under fremtidige nødsituasjoner. COVID-19-pandemien fremhevet behovet for å styrke evnen til å reagere på nødssituasjoner på en koordinert måte, og forlaget bygger på erfaringene fra senere års nødsituasjoner.«Nødinstrumentet for det indre marked vil give os de redskaber, der er nødvendige for at forudse, forebygge og imødegå fremtidige kriser», uttaler utviklings- og utenrikshandelsminister Johan Forssell.

Bakgrunn
Covid-19-pandemien viste at det indre marked er et viktig redskap til å håndtere kriser, men den avslørte også noen strukturelle mangler som forhindret koordinert innsats. Ensidige tiltak som medlemsstatene vedtok fragmenterte og forverret ulike forhold. Nødinstrumentet som Europakommisjonen foreslo 19. oktober 2022 skal avhjelpe disse manglene ved å skape en krisestyringsramme som kan identifisere forskjellige trusler mot det indre marked. Konkret foreslår Kommisjonen en omfattende beredskaps- og kriseresponsstruktur som består av følgende hovedkomponenter: a) en rådgivende gruppe, b) en ramme for beredskapsplanlegging, c) en ramme for overvåking av det indre marked og d) en ramme for nødsituasjoner for det indre marked.

Rådets posisjon
Rådet slutter seg til forordningens generelle mål, men foreslår en rekke endringer for å forbedre forslagets «klarhed, gennemførlighed og retssikkerhed.» Hovedinnholdet i Rådets endringsforslag kan oppsummeres slik:

• Presiserer hovedformålet, som er å forhindre divergerende tiltak som kan forvrenge det indre markedets funksjon i en krisesituation
• Omdanner den foreslått «rådgivende gruppe» til et «Single market Emergency Board» med en styrket rolle i overvåknings- og nødsituasjoner
• fjerner Kommisjonen makt til å forplikte medlemsstatene til å bygge opp strategiske reserver, samt anmodningen til bedrifter om å prioritere produksjon av kriserelevante varer
• oppmuntrer til informasjonsutveksling mellom medlemsstatene for å forutse fremtidige kriser
• styrker Rådets rolle med hensyn til å aktivere, utvide og deaktivere «årvåkenhetsmodus» (the vigilance mode) gjennom en gjennomføringsrettsak fra Rådet
• styrker Rådets rolle med hensyn til å aktivere nødsituasjonstilstanden (the emergency mode) og vedta listen over kriserelevante varer og tjenesteytelser
• fastsetter hvilke nasjonale tiltak som begrenser den frie bevegelighet for varer, tjenesteytelser og personer, som ikke må treffes i nødsituasjonstilstanden
• fjerner medlemsstatenes forpliktelser til å meddele Kommisjonen om nasjonale tiltak, samt Kommisjonens tvangsmakt, for ikke å forstyrre eksisterende notifiseringssystem
• begrenser kriserelevante varer og tjenesteytelser til de som er oppført i Rådets gjennomføringsrettsakt om aktivering av nødsituasjonen for det indre marked
• presiserer prosedyren for offentlige innkjøp av kriserelevante varer og tjenesteytelser som Kommisjonen kan foreta på medlemsstatenes vegne
• fastsetter en tidsplan for ikrafttredelsen av forordningens forskjellige bestemmelser

Forhandlinger med Europaparlamentet kan starte når Parlamentet har vedtatt sin holdning. Parlamentet forventes ikke å være klar til å vedta sin posisjon før til høsten.

EØS/EFTA-kommentar
Island, Liechentstein og Norge leverte en EØS/EFTA-kommentar til forslaget 18. april 2023. I kommentaren hilser EØS EFTA-statene den foreslåtte forordningen velkommen, samtidig som de uttrykker bekymringer over forslagets brede omfang. De ber Europaparlamentet og Rådet om å definere nærmere hvilke omstendigheter som utgjør en krise, og fremhever også at proporsjonalitetsprinsippet bør respekteres. Videre anmodes Kommisjonen å forklare nærmere «how national authorities should react when each of the SMEI modes is triggered.» EØS-EFTA-statene oppfordrer Europaparlamentet og Rådet til å garantere deres deltakelse i den foreslåtte rådgivningsgruppen (om enn uten stemmerett), for å sikre at det indre marked fungerer godt. De foreslår også at henvisningen til EØS-EFTA-statene som observatører slettes ettersom deres deltakelse ikke bør reguleres direkte i en rettsakt, men snarere i en EØS-komitébeslutning dersom rettsakten innlemmes i EØS-avtalen.

Kommentarer
Ifølge Euractiv betegner en diplomat fra en av EUs medlemsstater Rådets posisjon som et klart tilbakeslag for Kommisjonen. Agence Europe bemerker at Rådet ønsker å gi seg selv makt til å «validate or not the activation, extension and deactivation of the instrument's alertness and emergency modes. In the same vein, it is proposing to set a ceiling of €50,000 on the fines imposed on SMEs for non-cooperation.»