«There is no health without mental health and there can be no European Health Union without equal and timely access to prevention, treatment and care for our mental health. Today marks a new beginning for a comprehensive, prevention-oriented and multi-stakeholder approach to mental health at EU level», uttaler helsekommissær Stella Kyriakides i pressemeldingen 7. juni.

Europakommisjonen presenterer i meddelelsen «A comprehensive approach to mental health» flere konkrete initiativ og tiltak for å takle problemer knyttet til psykisk helse. Kommisjonen skriver i pressemeldingen at målet på sikt er å likestille psykisk- og fysisk helse og sikre en helhetlig og tverrsektorell tilnærming til utfordringene ved psykisk helse. Initiativet er også en siste del av EUs ambisjon om en europeisk helseunion. I meddelelsen skisserer Kommisjonen konkrete tiltak innenfor flere politikkområder:

• Fremme god psykisk helse gjennom forebyggelse og tidlig påvisning. Det vil blant annet bli lagt frem et initiativ for å forebygge depresjon og selvmord, og en europeisk kodeks for psykisk helse (European Code for Mental Health) med evidensbaserte anbefalinger for å hjelpe mennesker som opplever psykiske helseproblemer. Kommisjonen vil også styrke forskning om hjernens helse.
• Investere i utdanning og kapasitetsoppbygging som skal styrke psykisk helse innenfor alle politikkområder, og forbedre tilgangen til behandling og pleie. Det vil blant annet omfatte utdannelses- og utviklingsprogrammer for fagfolk og teknisk støtte til reformer av psykisk helse på nasjonalt plan.
• Sikre god psykisk helse på arbeidsplassen ved å øke bevisstheten og bedre det forebyggende arbeidet. Dette skal blant annet skje gjennom opplysningskampanjer på EU-nivå fra Det europeiske arbeidsmiljøorganet (European Agency for Safety and Health at Work, EU-OSHA), og et mulig fremtidig initiativ om psykososiale risikoer på arbeidsplassen.
• Beskytte barn og ungdom i deres mest sårbare og formative år, i en situasjon med stigende press og utfordringer. Tiltak inkluderer et nettverk for barn og ungdoms psykiske helse, en verktøykasse for forebyggende tiltak rettet mot barn, samt bedre beskyttelse på nettet og på sosiale medier.
• Hjelpe utsatte grupper ved å gi støtte til de mest trengende, som eldre, personer som sliter økonomisk eller sosialt, samt migrant- og flyktninggrupper. Et spesielt fokus rettes mot konfliktrammede befolkningsgrupper, og da særlig mennesker som er fordrevet fra Ukraina (spesielt barn) og barn i Ukraina som er utsatt for krigstraumer.
• Gå foran med et godt eksempel på internasjonalt nivå gjennom å øke bevisstheten og yte støtte til psykisk helse av høy kvalitet i humanitære nødsituasjoner.

Mental Health Europe skriver i en uttalelse om fremleggelsen at det er «et godt første skritt i riktig retning»: «MHE welcomes the initiative’s whole-of-society vision for mental health, addressing determinants like employment, environment, and digitalisation. Progress has been made in breaking silos, but the burden must shift from individuals to structural and systemic changes», sier direktør Claudia Marinetti.

Bakgrunn
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen varslet i sin State of the Union tale i september 2022 at det ville bli lagt frem et nytt initiativ om psykisk helse. Initiativet er også svar på oppfordringer fra Europaparlamentet, og et borgerforslag fra konferansen om Europas fremtid. Ifølge Kommisjonen anslås omkostningene knyttet til psykiske helseproblemer å utgjøre mer enn 4 prosent av EU-landenes BNP, tilsvarende 600 milliarder euro årlig.

EUs helseministre møttes i fjor for å diskutere dagens situasjon for helsesamarbeid i Europa og identifisere mulige retninger videre for å styrke samarbeidet. EFTAs helseministre deltok også på det uformelle møtet, hvor blant annet en diskusjon om relevansen i å etablere en folkehelseunion på EU-nivå sto på dagsorden. I dag er i stor grad organisering og levering av helsetjenester en nasjonal kompetanse. I møtet ble det diskutert om tiltakene som EU har iverksatt på helseområdet er tilstrekkelige for å møte kommende utfordringer. Helseministrene identifiserte flere sykdommer som kan bekjempes bedre med et sterkere samarbeid mellom medlemslandene og ytterligere intervensjon på EU-nivå, som kreft, sjeldne kroniske sykdommer, kampen mot antimikrobiell resistens, og psykisk helse.