Europaparlamentet hadde årets siste plenumsmøte i Strasbourg denne veka. Det var debatt om toppmøtet 14. – 15. desember og resultata til det spanske EU-formannskapet. Parlamentet gjorde formelt vedtak av den nye forordninga om kritiske råmateriale og er klare til å starte forhandlingar med Rådet om reglar for utveksling og bruk av helsedata og om endring av dei såkalla frukostdirektiva. Parlamentet vedtok ein resolusjon som igjen tek til orde for eit system med toppkandidatar i samband med EU-valet i juni neste år. Sakharov-prisen var utdelt til Jina Mahsa Amini og «Kvinne, liv, fridom»-rørsla i Iran. Det vart denne veka nådd politisk semje mellom Parlamentet og Rådet både om plattformdirektivet, revisjon av reglane for elektrisitetsmarknadsdesign og aktsemdsdirektivet.
Belgia overtar formannskapet i EU fra 1. januar, og vil dermed lede arbeidet i Rådet det neste halvåret. Formannskapsprogrammet angir prioriteringer og hovedretning til dette arbeidet. Under formannskapet vil valg til nytt Europaparlamentet finne sted (6.-9. juni), og Kommisjonens 5-årige mandat er i en sluttfase. Belgia angir seks hovedprioriteringer for sitt arbeid. Disse bygger på Kommisjonens utvalgte policyområder. Artikkelen gir en tematisk oppsummering av formannskapsprogrammet med særlig vekt på rettsakter som formannskapet sier de vil prioritere.
Rådet, Kommisjonen og Europaparlamentet ble forrige uke enige om en politisk avtale om KI-forordningen. Forslaget ble fremlagt av Kommisjonen i 2021, og var basert på en klassifisering av risiko ved ulike typer KI-systemer, som det dermed ble gitt egne regler for. Både Rådet og Kommisjonen gjorde omfattende endringer i Kommisjonens forslag i sine posisjoner. Et særlig omstridt spørsmål har vært avveiingen mellom grunnleggende rettigheter og utnyttelse av de mulighetene KI gir til å løse ulike samfunnsutfordringer, for eksempel mulighet for å bruke ansiktsgjenkjenning i forbindelse med kriminalitetsbekjempelse. Videre har den voldsomme utviklingen i såkalt «sterk KI», som ChatGPT, gjort at man i løpet av lovgivningsprosessen fikk behov for å innføre særskilte regler for slike modeller. Avtalen det er enighet om, åpner for bruk av for eksempel ansikstgjenkjenning i forbindelse med visse former for kriminalitet og trusler, men har også vesentlige begrensninger i adgangen til biometrisk kategorisering basert på sensitive kjennetegn som politisk oppfatning og liknende, regler mot manipulering og utnyttelse av sårbarhet, og forbud mot ikke-målrettet dataskraping fra internett eller overvåkningskameraer. Videre er det enighet om særlige regler for modeller som ChatGPT, blant annet når det gjelder teknisk dokumentasjon, forholdet til opphavsretten og særlige krav til risikovurderinger, cybersikkerhet og energieffektivitet for såkalte «high impact»-modeller. Forordningen må vedtas formelt både av Rådet og Kommisjonen før den kan tre i kraft.
Medlemslandene i Rådet er enige om en felles posisjon til Europakommisjonens forslag til bredbåndsforordning (Gigabit Infrastructure Act). Det nye regelverket vil erstatte dagens bredbåndsdirektiv, og skal forenkle og redusere kostnader knyttet til utrulling av høyhastighetsnett som fiber og 5G. Rådet innledet trilogforhandlinger med Europaparlamentet og Kommisjonen samme dag som de fattet vedtaket. Parlamentet vedtok sin forhandlingsposisjon tidligere i høst, hvor de blant annet tilførte bestemmelser for avskaffelse av sluttbrukergebyrer for telefonsamtaler og SMS innen EU. Ifølge regjeringens EØS-notat forventes forordningsforslaget å få begrenset effekt i Norge, hvor over 90 prosent av husstandene allerede har tilgang til høyhastighetsnett.
ESA besluttet denne uken å henvise en sak om barns oppholdsrett etter unionsborgerdirektivet, og avledet oppholdsrett for deres omsorgspersoner fra tredjeland, til EFTA-domstolen. Saken har pågått siden 2019, og gjelder en familie der mor er tredjelandsborger, mens hennes særkullsbarn har fått stefarens statsborgerskap i en EØS-stat. Stefaren søkte imidlertid om skilsmisse fra moren og forlot Norge, og norske myndigheter avslo søknad om fortsatt opphold for mor og barn. ESA og norske myndigheter har vært uenige om barn som har tilstrekkelige midler til egen forsørging har selvstendig oppholdsrett etter unionsborgerdirektivet, og rett til å følges av sin primæromsorgsperson. Norske myndigheter har på et sent stadium i saken sagt seg enige med ESA i at barn kan ha selvstendig oppholdsrett, men ESA mener norsk lovgivning på området fortsatt er mangelfull.
I en ny felles EØS EFTA-kommentar uttrykker Norge, Island og Liechtenstein støtte til direktivforslaget som skal fremme bærekraftig forbruk gjennom økt reparasjon av varer fremfor at de kastes. EØS EFTA-landene har imidlertid flere spesifikke bemerkninger til det nye regelverket, blant annet at det bør klargjøres at direktivet ikke har til intensjon å harmonisere trekk ved nasjonal kontraktsrett som ikke omfattes av forslaget. Både Europaparlamentet og Rådet har avklart sine forhandlingsposisjoner til direktivforslaget.
Den 7. desember la Europakommisjonen frem to lovforslag for å bedre dyrevelferden i EU – ett forordningsforslag for å fremme dyrevelferd under transport, og ett forordningsforslag om nye EU-standarder for sporing, oppdrett, pass og håndtering av hunder og katter i avlsvirksomheter, dyrebutikker og dyrepensjonat. Her er formålet å bekjempe ulovlig handel og sikre bedre kontroll med dyrs velferd i virksomhetene. Foreløpige kommentarer fra transportbransjen og dyrevelferdsorganisasjoner viser at de ikke anser EU-forslaget om dyrevelferd under transport som tilstrekkelig. Som oppfølging av borgerinitiativet «Et pelsfritt Europa», og basert på vitenskapelige råd, vil Kommisjonen innen mars 2026 vurdere hvorvidt de vil foreslå et forbud mot pelsdyroppdrett og salg av produkter med slik pels i EU, slik borgerinitiativet foreslår.