Bakgrunn
Den sosiale dialogen i EU er nedfelt i artikkel 152-155 i EU-trakten (TEUV) og inngår også i den europeiske pilaren for sosiale rettigheter. Traktatens artikkel 152 fastslår at Kommisjonen skal konsultere partene i arbeidslivet om EU-tiltak på det sosiale og arbeidsmarkedspolitiske området. Den europeiske pilaren for sosiale rettigheter inkluderer 20 hovedprinsipp og en handlingsplan som presenterer overordnede mål som medlemslandene skal innfri innen 2030. Innholdet i handlingsplanen er tidligere omtalt i EU/EØS-nytt 11. mars 2021 og 31. august 2022. Forslag til styrking av den sosiale dialogen er en del av gjennomføringen av handlingsplanen for den europeiske søylen for sosiale rettigheter. Det finnes allerede en rekke veletablerte strukturer for sosial dialog i EU, både tverrindustrielt og sektorvis. Så hva er formålet med dette initiativet?

I pressemeldingen av 25. januar viser Kommisjonen til at arbeidslivets parter spiller en avgjørende rolle i krise- og omstillingstider ved å finne løsninger tilpasset arbeidsmarkedet i vår digitale tidsalder. Graden av og kvaliteten på hvordan arbeidslivets parter er involvert varierer imidlertid fra land til land i unionen. Dette speiler EU-landenes forskjellige historie og økonomiske og politiske situasjon. Fragmentering og økt fleksibilitet i arbeidslivet har gjort det vanskeligere for fagforeninger å representere alle grupper. Når det gjelder likestilling, varierer andelen kvinner som er fagorganisert svært mye. Her er det mye mer som kan gjøres. Andelen som er fagorganisert og omfattet av kollektive tariffavtaler på nasjonalt plan synker i EU, fra ca. 66 prosent i 2000 til ca. 56 prosent i 2019. Nye ansettelsesformer, som plattformarbeid, har nesten totalfravær av kollektive forhandlinger. Dette er bakgrunnen for at Kommisjonen nå foreslår to ikke-bindende initiativ for å styrke den sosiale dialogen i EU. Kommisjonen har utarbeidet initiativet i nært samarbeid med arbeidslivets parter og etter høringsrunden i september-oktober 2022. Kommisjonen mottok 61 høringsinnspill. LO bidro i høringsrunden med innspill basert på den norske arbeidslivs- og samfunnsmodellen.

Forslag til styrket sosial dialog
Kommisjonsforslaget som ble presentert 25. januar kan oppsummeres som følger:

• En meddelelse som skisserer tiltak fra medlemslandenes side for ytterligere å styrke den sosiale dialogen på EU-nivå og utnytte potensiale for å håndtere omstillinger i arbeidsmarkedet. Dette inkluderer EU-finansieringsstøtte, kapasitetsbygging og fremme av europeiske arbeidspartsavtaler. EU vil også fremme sosial dialog internasjonalt.
• Et forslag til rådsanbefaling om hvordan medlemslandene ytterligere kan styrke dialogen mellom arbeidslivets parter og fremme kollektive avtaler (tariffavtaler) på nasjonalt nivå. Dette inkluderer involvering av arbeidslivets parter i utforming og implementering av relevant politikk. Initiativet skal tilpasses «nasjonale tradisjoner, regler og praksis og dermed fullt ut ta hensyn til nasjonale særordninger og arbeidslivets parters selvbestemmelse», heter det i pressemeldingen.

Kommisjonsforslaget fremmer en rekke tiltak. Når det gjelder forslag til rådsanbefalingen foreslår Kommisjonen at EU-landene hører på arbeidslivets parter om utforming og gjennomføring av sysselsettingsrelatert politikk i samsvar med nasjonal praksis. Man oppmuntrer arbeidslivets parter til å fremme rammeverk for kollektive forhandlinger, samt at man etterstreber å øke arbeidstaker, - og arbeidsgiverorganisasjonenes kapasitet, for eksempel ved å sikre støtte fra nasjonale regjeringer.

I meddelelsen foreslår man videre en rekke tiltak for å involvere arbeidslivets parter i EUs politikkutforming. Sentralt er at man ønsker å fremme «engagement in social dialogue on the part of all parties; adapts to the digital age, promotes collective bargaining in the new world of work and a fair and just transition towards climate neutrality; and ensures appropriate institutional support.» Kommisjonen foreslår at europeiske organisasjoner for arbeidslivets parter får komme med innspill til politiske prioriteringer når Kommisjonen utarbeider sitt arbeidsprogram. Videre foreslår man å styrke den europeiske sektorspesifikke sosiale dialogen ved å modernisere rammene for dette, eventuelt gjennom en revisjon av nåværende regler. Det anføres også at man vil støtte arbeidslivets parter gjennom administrativ og juridisk rådgivning. Kommisjonen foreslår å gjøre EUs finansielle støtte til arbeidslivets parter mer effektiv, ved for eksempel å opprette et forskningsnettverk for overvåking og fremme av EUs sosiale dialog. Kommisjonen oppfordrer arbeidslivets parter til å forhandle og inngå kollektivavtaler, samt øke medlemskap og representativitet i både arbeidstaker, - og arbeidsgiverorganisasjoner.

Foreløpige kommentarer til kommisjonsforslagene
Kommisjonsforslagene har fått blandet mottakelse. European Public Service Union (EPSU) sier de er skuffet over at «Kommisjonen ikke foreslår et klart rammeverk for hvordan man kan fremme (europeiske) avtaler om arbeidspartnere for å gjøre dem bindende i EU», ifølge Jan Willem Goudriaan, EPSUs generalsekretær.

Spørsmålet om EUs rolle i arbeidslivssaker er kontroversielt i de nordiske land, grunnet den nordiske arbeidsmarkedsmodellen. Arbeidsmarkedskommisær Nicolas Schmit fremhever at de nasjonale modellene skal respekteres. Therese Guovelin, første nestleder i LO (Sverige), sier at kommisjonsforslaget er «ett steg i rätt riktning (…). «Vi hade föreslagit en särskild fond för att stödja social dialog. Nu blev det ingen sådan men man nämner ändå att socialfonden ska kunna användas. Med reservation om att vi inte tycker om att man ska flytta över kompetens på arbetsmarknadsområdet så är det här ett steg i rätt riktning.» Hun tror ikke at kommisjonsforslaget kommer til å få større konsekvenser for det svenske arbeidsmarkedet ettersom det allerede har mye av det på plass som forslaget etterstreber. I anledning av at Sverige overtok EU-formannskapet uttalte Guovelin at det er sentralt at «EU lämnar utrymme för arbetsmarknadens parter att förhandla och hitta avtalslösningar som svarar mot behoven på arbetsmarknaden i respektive bransch. Vi förutsätter därför att det svenska ordförandeskapet kommer att värna nationella arbetsmarknadsmodeller och parternas utrymme att avtala om villkoren på arbetsmarknaden i pågående förhandlingar.»  Fagbevegelsens Hovedorganisasjon (FH) i Danmark uttaler seg positivt om forslaget– «Det er jo en lang hyldest til den sociale dialog," sier Lise Lotte Toft, EU-sjef i FH. «Det var det, de skulle have gjort i stedet for mindstelønsdirektivet.”

Ifølge SGI Europe er dette «et velkomment løft for kollektive forhandlinger på europeisk og nasjonalt nivå. (…) Rådets anbefaling gir nye verktøy for medlemslandene for å sikre bedre strukturell støtte til arbeidslivets parter. BusinessEurope, den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen, sier initiativet er viktig ved at det vil styrke posisjonen til arbeidslivets parter i land der de ikke er sterke nok.

«Det er viktig å fremme retten til å organisere seg og retten til kollektive forhandlinger samtidig som man kjemper mot avviklingen av fagforeninger», sa danske MEP fra Venstre, Nikolaj Villumsen til Agence Europe da kommisjonsforslaget ble presentert. Videre viser han til at «den beste måten å fremme kollektive forhandlinger på EU-nivå er ved å integrere kollektive forhandlinger i andre politikkområder - for eksempel ved å gjøre selskaper tilgang til EU-finansiering eller deltakelse i offentlige anbud betinget av tariffavtaler.»

Rådet og Europaparlamentet vil nå vurdere kommisjonsforslagene nærmere.