Europakommisjonen la frem forslaget til nytt regelverk for politisk reklame 25. november 2021, som en del av den europeiske demokratihandlingsplanen. I forslaget ligger nye krav til åpenhetsmerking, som blant annet skal vise hvem som har betalt, hvor pengene kommer fra og hva som er formålet med reklamen. Det foreslås strenge begrensninger for bruk av sensitive personopplysninger til målrettet reklame, og for første gang vil det være åpenhetskrav om hvorfor man mottar reklamen og hvilke forsterkningsverktøy eller -metoder som har vært benyttet. Lovforslaget komplementerer reklamebestemmelsene i den vedtatte reguleringen av plattformøkonomien, Digital Services Act (DSA), og er merket EØS-relevant.

Parlamentets indre markedskomite (IMCO) vedtok 24. januar sitt utkast til rapport om lovforslaget, med 31 stemmer for, ingen imot, og 9 avstående. I komiteens vedtak ligger blant annet at bare persondata som eksplisitt er gitt til bruk for politisk reklame på nett kan benyttes av reklameleverandører: «This creates a de facto ban on micro-targeting, a strategy that uses consumer data and demographics to identify the interests of specific individuals», skriver IMCO i pressemeldingen. Komiteen introduserer også et generelt forbud mot å bruke mindreåriges data til målrettet reklame.

IMCO ønsker at mer informasjon skal gjøres tilgjengelig for borgere, myndigheter og journalister, og går lenger enn Kommisjonen for å gjøre det enklere å innhente informasjon om hvem som har betalt for en reklame, hvor mye den kostet, og hvor pengene kommer fra. Komiteen foreslår også opprettelsen av en nettbasert database (European Repository for Political Advertisements) som skal romme all publisert politisk reklame og tilhørende åpenhetserklæringer, og som skal administreres av Kommisjonen. Det skal informeres om en reklame tidligere har blitt suspendert for brudd på regelverket, og det foreslås et forbud mot at utenlandske aktører betaler for politisk reklame i EU.

Komiteen foreslår å styrke de nasjonale tilsynsmyndighetene, blant annet ved å etablere en grensekryssende plattform for informasjonsutveksling, som også inkluderer Det europeiske databeskyttelsesrådet (EDPB) og Kommisjonen. Medlemslandene vil kunne ilegge bøter for gjentatte overtredelser av regelverket, mens Kommisjonen vil få fullmakt til å innføre minimumssanksjoner på EU-nivå. Ved alvorlige eller systemiske overtredelser vil EDPB ha mulighet til å pålegge de største nettplattformene (mer enn 45 millioner brukere i EU) til å stanse levering av reklame fra en bestemt sponsor i opptil 15 dager.

Med et vedtak i plenumsesjonen denne uken er Parlamentet klar for trilogforhandlinger med Rådet og Kommisjonen. Medlemslandene i Rådet ble enige om sin forhandlingsposisjon 13. desember, hvor de vedtok flere endringer til Kommisjonens forslag. Rådet vil blant annet ha en oppmyking av forpliktelsene som pålegges mikro-, små- og mellomstore bedrifter som tilbyr reklametjenester, og styrke kravene til reklameleverandører de siste månedene før et valg eller en folkeavstemning. Rådet vil også tillatte bruk av målrettings- og forsterkningsteknikker som involverer prosessering av sensitive persondata, så lenge det er innhentet et eksplisitt samtykke gitt spesielt til formålet politisk reklame.