Den 49. utgaven av Internal Market Scoreboard of the EFTA States ble publisert i slutten av mars. Tallene gjelder situasjonen slik den var ved fristen 30. november 2021. Det mest sentrale tallet i resultattavlen, er det såkalte gjennomføringsunderskuddet. Det viser hvor mange direktiver og forordninger som er tatt inn i EØS-avtalen, men som ikke er meldt inn som gjennomført innen fristen.

Gjennomføring av direktiver
Målet for direktiver, som også gjelder EU-landene, er at gjennomføringsunderskuddet ikke skal overstige 0,5 prosent. Fra 2015 og fram til og med 2020 lå Norges gjennomføringsunderskudd under 0,5 prosent (bortsett fra i juni 2020 hvor det var 0,6). I forrige resultattavle (juni 2021) var det økt til 0,9 prosent, og i resultattavlen som nylig er publisert er det 0,8 prosent. 0,8 prosent innebærer at det er 6 direktiver som ikke er gjennomført innen fristen. Blant disse er det ett direktiv som har vært utestående i mer enn to år.

Resultattavlen som Europakommisjonen publiserte i desember 2021, viser at gjennomføringsunderskuddet i EU-landene også har steget, og gjennomsnittet for EU-landene er nå 1 prosent. Kommisjonen viser til at dette kan skyldes at covid-19-pandemien har hatt innvirkning på visse økonomiske sektorer. Tallene for de nordiske landene er: Danmark (0,3), Sverige (0,7) og Finland (0,6).

Gjennomføring av forordninger
Antall forordninger som er tatt inn i EØS-avtalen, men ikke gjennomført i nasjonal rett i Norge har økt fra 44 til 49. Dette tilsvarer et gjennomføringsunderskudd på 1,4 prosent. Det er, for andre resultattavle på rad, det høyeste antallet utestående forordninger som noen gang er registrert for Norge. Nesten 60 prosent av disse forordningene faller innenfor mat- og fôrsikkerhet, dyrehelse og dyrevelferd.

Siden forordninger har direkte virkning i EU, men krever gjennomføring i nasjonal rett i Norge og Island, inngår forordninger i ESAs resultattavle, men ikke i Kommisjonens resultattavle. De fleste forordninger gjennomføres i Norge i form av egne forskrifter, men av og til krever de lovendringer eller nye lover. (Les mer om forordninger på Europalov). Ettersom forordninger sikrer like og samtidige rettsregler i alle EUs medlemsland, er det en tendens til at Kommisjonen foreslår å erstatte eksisterende direktiver med forordninger. ESA understreker i resultattavlen at gjennomføring av forordninger er like viktig som for direktiver.  

Traktatbruddsaker
Dersom EØS EFTA-landene ikke gjennomfører regelverk i tide, kan ESA åpne traktatbruddsak. Det samme er tilfelle dersom det er uenighet mellom ESA og landenes myndigheter om gjennomføringen og anvendelsen av regelverket. Per 1. desember 2021 har ESA 50 traktatbruddsaker gående mot Norge. Det er 15 flere enn for et halvt år siden. Halvparten av sakene mot Norge gjelder feil gjennomføring eller anvendelse av regelverket. 10 av disse sakene skyldes klager til ESA. Totalt har ESA åpnet 140 traktatbruddsaker knyttet til regelverk som ikke er gjennomført i tide. De aller fleste gjelder Island.

EFTA-domstolens avgjørelser
Dersom ESA og EØS EFTA-landene ikke blir enige i traktatbruddsaker, kan de ende i EFTA-domstolen. ESA understreker at alle landene må øke innsatsen for å rette seg etter EFTA-domstolens avgjørelser. Ser man på de sakene i EFTA-domstolen som har blitt avsluttet de siste fem årene, er den gjennomsnittlige tiden det tar for EØS EFTA-statene å etterkomme avgjørelser 44,8 måneder. I de tilfellene der EØS EFTA-landene fortsatt må rette seg etter EFTA-domstolens avgjørelse, noe som betyr at saken er uløst på tidspunktet for resultattavlen, er den gjennomsnittlige tiden som har gått siden rettens dom 33,5 måneder.

Notifikasjon av nasjonal lovgivning
Fra og med forrige resultattavle har ESA også opplyst om antallet utkast til tekniske regler som er meldt inn til ESA. EUs notifiseringssystem skal sikre fri flyt av varer innen unionen, og gjelder også EØS EFTA-landene. Den innebærer at Norge skal informere ESA, og derigjennom Kommisjonen og alle medlemslandene om utkast til nye tekniske regler. Meldeplikten gjelder nasjonale regler, det vil si regelverk som ikke utelukkende er en gjennomføring av EU-regelverk. Ordningen medfører en stillstandsperiode på tre måneder før regelverket kan vedtas. I denne høringsperioden har Kommisjonen/ESA og medlemslandene mulighet til å kommentere utkast til regelverk.

I 2021 notifiserte Norge 16 forskrifter/lover til ESA. Det er det samme antallet som i 2020, mens tallene for 2018 og 2019 var henholdsvis 13 og 18. En oversikt over alle Norges notifikasjoner finnes i EU-databasen TRIS. Eksempler på nasjonal lovgivning som er notifisert i 2021 er:

• Forslag til ny forskrift om kontrollutrustning i drosje
• Høringsnotat om ny lov om pengespill (DNS-blokkering av nettsider som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge)
• Endring av forskrift om bruk av fartøy i oljevern
• Forskrift om automatisk veiesystem til bruk ved landing av fisk
• Endring av forskrift om krav til sykkel (el-sparkesykler)