EU/EØS-nytt - 8. april 2022

Plenumsmøte i Europaparlamentet 4. – 7. april | Vilkår for utslipp fra industri og gårdsbruk skjerpes | EU tar Storbritannias diskriminerende anbudspraksis til WTO | Parlamentet vil spore krypto-transaksjoner | Ny økodesignforordning gir rammene for alle produkter | Gjennomføring av EØS-regelverket i Norge

Plenumsmøte i Europaparlamentet 4. – 7. april

Krigen mot Ukraina dominerte dagsorden i Europaparlamentet denne veka. Parlamentet vedtok resolusjonar som tek til orde for tiltak for å ta vare på barn og unge som er offer for krigen i Ukraina og for strengare sanksjonar mot Russland. Eit stort fleirtall krev at all EU-import av kol, olje, gass og kjernefysisk brensel frå Russland, blir stansa straks.  Rettsstatsituasjonen i Ungarn og Polen kom opp i fleire debattar og kommisjonspresidenten varsla at rettsstatsmekanismen mot Ungarn vil bli sett i verk. Europaparlamentet vedtok ein rapport om framtidig fiske i lys av brexit, som mellom anna ber Noreg om å endre vedtaket om å redusere torskekvoten til EU ved Svalbard. Det vart gjeve grønt signal til å starte forhandlingar med Rådet om direktivet om innsyn i lønn og tiltak for likelønn.

Vilkår for utslipp fra industri og gårdsbruk skjerpes

Industriutslippsdirektivet setter rammer for industriens utslipp til luft, jord og vann. Med utgangspunkt i direktivet utarbeides det såkalte beste tilgjengelige teknikker (BAT) for hver enkelt sektor eller bransje. Nasjonale myndigheter er forpliktet til å følge disse BAT-konklusjonene når det settes vilkår for utslipp. Kommisjonen foreslo denne uken å revidere direktivet og stille strengere krav til tillatelser og unntak. Direktivet utvides til å omfatte nye bransjer, som gruvedrift, batterifabrikker og store gårdsbruk (storfe). Det blir lagt vekt på å støtte banebrytende teknologier og innovative løsninger, for å skape langsiktig sikkerhet for investeringer. Det åpnes for økt offentlig deltakelse i tillatelsesprosesser, og for at det kan søkes om erstatning hvis helsen blir påvirket av brudd på vilkår som er satt i henhold til direktivet.

EU tar Storbritannias diskriminerende anbudspraksis til WTO

Europakommisjonen har bedt om konsultasjoner med Storbritannia i WTO, grunnet at de ved tildeling av støtte til havvindprosjekter favoriserer britisk innhold på bekostning av importert innhold. Storbritannia har brukt såkalte differansekontrakter for å stimulere utbygging av lavkarbonenergiprosjekter, hovedsakelig offshore vind. En uttrykt målsetning er å ha 60 prosent lokalt innhold i slike kontrakter. EU mener at dette bryter med WTOs likebehandlingsprinsipp, og bringer derfor saken inn til WTO i håp om en rask løsning. Dersom tvisteløsningskonsultasjonene ikke fører frem i løpet av 60 dager, kan et panel avgjøre saken.

Parlamentet vil spore krypto-transaksjoner

Finanskomiteen (ECON) og rettskomiteen (LIBE ) i Europaparlamentet har vedtatt sin foreløpige posisjon til forordningsforslaget som skal sikre samme sporbarhet for overføringer av kryptoaktiva som for vanlige pengeoverføringer. De ansvarlige komiteene påpeker at det er viktig at slike overføringer av kryptoaktiva spores og identifiseres for å hindre at de bidrar til hvitvasking, terrorfinansiering og andre forbrytelser. Ifølge vedtaket må alle overføringer av kryptoaktiva inneholde informasjon om opphav (source) og mottaker (beneficiary), og denne informasjonen skal gjøres tilgjengelig for ansvarlige myndigheter. Parlamentet fjerner også minimumsterskler og unntak for lavverdioverføringer, og ber om at EUs banktilsyn oppretter et offentlig register over «høyrisikoenheter». Lovforslaget er en del av Kommisjonens hvitvaskingspakke, hvor den norske regjeringen har hatt innspill til forslaget om å opprette en ny EU-tilsynsmyndighet.

Ny økodesignforordning gir rammene for alle produkter

Europakommisjonen har lagt fram forslag til en ny økodesignforordning som skal gjelde alle fysiske varer som selges i det indre marked, med unntak av mat, fôr og medisiner. Den setter rammer for de detaljerte kravene som skal stilles for at produkter skal bli mer miljøvennlige, sirkulære og energieffektive. Når rammene er vedtatt skal Kommisjonen utarbeide spesifikk lovgivning for hvert enkelt produkt eller produktgruppe. Innen utgangen av 2022 skal det gjennomføres en høring om hvilke produkter som skal være først ut. Kommisjonens foreløpige liste over egnede kandidater er: tekstiler, møbler, madrasser, dekk, rengjøringsmidler, maling og smøremidler, samt mellomprodukter som jern, stål og aluminium. Kommisjonen viser til at både pandemien og Russlands invasjon i Ukraina har vist at den globale forsyningskjeden er sårbar, og at bedre ressurs- og energieffektivitet vil fremme EUs strategiske autonomi og motstandskraft.

Gjennomføring av EØS-regelverket i Norge

EFTAs overvåkingsorgan ESA publiserer hvert halvår en status for hvordan Norge, Island og Liechtenstein gjennomfører EØS-regelverket. Det skjer i Internal Market Scoreboard, også omtalt som ESAs resultattavle. Her kommer det fram at Norge har et gjennomføringsunderskudd på 0,8 prosent for direktiver og 1,4 prosent for forordninger. Det siste er det høyeste som noensinne er registrert for Norge. ESA arbeider for tiden med 50 traktatbruddsaker mot Norge – opp fra 35 siden forrige resultattavle. ESA mener EØS EFTA-landene må øke innsatsen for å rette seg etter EFTA-domstolens avgjørelser. Resultattavlen gir også en oversikt over utkast til teknisk nasjonal lovgivning som er meldt (notifisert) til ESA.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europalov lanserer register over Schengen-relevante rettsakter
Mens EØS-relevante rettsakter innlemmes i vedlegg og protokoller til EØS-avtalen, fins det ikke et tilsvarende «register» over Schengen-relevante rettsakter, selv om disse også gjelder for Norge. Etter påtrykk fra Stortingets Europautvalg ble regjeringens Schengen-notatbase gjort offentlig tilgjengelig i 2017. Den inneholder i dag 25 Schengen-notater. Europalov har nå opprettet tre oversiktslister for Schengen-saker:
Forslag til nye Schengen-rettsakter
Vedtatte Schengen-rettsakter
Schengen-politikkdokumenter

Fra Norges delegasjon til EU:
Soga om den mørke våren – en alternativ rapport om vårens energihendelser fra energiråden.
Økonominytt nr 1/2022 – fra finansrådene, om bl.a. handel med Russland og sanksjoner.
Energinytt – uke 13.

Lov og rett nr 3/2022:
Debatten om handlingsrommet i EØS: God dag mann, økseskaft! – av Halvard Haukeland Fredriksen.
Er mottakere av dagpenger beskyttet av EØS-avtalens grunnleggende rett til fri bevegelighet? – av Tarjei Bekkedal og Mads Andenæs.
En foreldet foreldelseslov i strid med EØS-retten og EMK? – av Marte Eidsand Kjørven.

Fra Europaparlamentets utredningstjeneste EPRS:
The Ukraine war and energy supply: What Think Tanks are thinking
Referendums on EU issues : fostering civic engagement
The six policy priorities of the von der Leyen Commission: State of play

EU-domstolens avgjørelse 5. april om datalagring (C-140/20) – notat fra den danske regjeringen til Folketinget om en foreløpig vurdering: «Det er umiddelbart Justitsministeriets vurdering, at dommen indebærer, at politiet under efterforskning af grov kriminalitet ikke kan få adgang til trafikdata logget generelt og udifferentieret af teleudbyderne med henblik på at beskytte den nationale sikkerhed».

Lønmodtager-/arbejdstagerbegrebet i dansk arbejds- og ansættelsesret : med fokus på platformsarbejde – rapport utarbeidet på oppdrag fra det danske beskæftigelsesministeriet.

European Court of Human Rights Reconciling Fundamental Social Rights and Economic freedoms : The ECtHR’s ruling in LO and NTF v. Norway (the Holship case) – artikkel i Common Market Law Review av Hilde Ellingsen, (Vol. 59, nr 2).

The future of online advertising : innovative practices on the rise – webinar arrangert av De Grønne i Europaparlamentet 19. april. Webinaret omhandler blant annet kontekstuell annonsering (alternativ til bruk av persondata til målrettet reklame), som er ett av temaene i de siste trilog-forhandlingene om forordningen om digitale tjenester (DSA). 

Ambitious Fit for 55 and EU energy independence : the smart, necessary and desirable crisis response – felles erklæring fra miljøministere i Danmark, Finland Sverige, Østerrike, Tyskland, Spania, Irland,  Luxembourg, Latvia, Nederland og Slovenia.

Technical report from Platform on Sustainable Finance – ekspertgruppen som gir råd til Europakommisjonen om utforming av regelverket for taksonomi, har publisert en rapport (methodological report) om de gjenstående fire miljømålene: bærekraftig forvaltning av vann- og havressurser, overgang til en sirkulær økonomi, forebygge og bekjempe forurensning, og vern og gjenoppretting av biologisk mangfold og økosystemer. De la også fram et vedlegg: Technical Screening Criteria.

Greening imports: a UK carbon border approach – rapport fra Environmental Audit Committee, nedsatt av House of Commons. Den kommer med anbefalinger om hvordan Storbritannia skal møte EUs CBAM-initiative, omtalt som karbontoll.

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg