«I løbet af det seneste år har vi været konfronteret med en række sammenfaldende kriser som følge af den barbariske russiske invasion af Ukraine. I 2023 vil vi fremme en ambitiøs dagsorden for borgerne — tackle de høje energipriser for at mindske byrden for familier og virksomheder i hele Europa og samtidig fremskynde vores grønne omstilling. Derhjemme og over hele verden vil vi forsvare demokratiet og retsstatsprincippet», uttaler Kommisjonens president Ursula von der Leyen i pressemeldingen 18. oktober.

«A Union standing firm and united» er tittelen på Kommisjonens arbeidsprogram for 2023. Flere av de nye initiativene er allerede kjent gjennom kommisjonspresident Ursula von der Leyens årstale 14. september. Initiativene i arbeidsprogrammet er fordelt over Kommisjonens seks hovedambisjoner:

Grønn omstilling
Med bakgrunn i Russlands krig mot Ukraina, vil Kommisjonen i starten av 2023 legge frem et forslag om en omfattende reform av EUs elektrisitetsmarked, herunder en frikobling av gass- og elpriser. Parallelt vil Kommisjonen etablere en hydrogenbank som skal investere tre milliarder euro for å bidra til å bygge opp det fremtidige hydrogenmarkedet og sette fart i utbyggingen av hydrogeninfrastruktur. Kommisjonen vil også ta skritt for å redusere avfall og miljøvirkningene av avfall, med fokus på mat- og tekstilavfall, og foreslå en revisjon av EUs dyrevelferdslovgivning. Det vil bli lagt frem en grønn fraktpakke i andre kvartal, blant annet med en revisjon av vekt- og dimensjonsdirektivet. Kommisjonen vil også foreta en målrettet revisjon av kjemikalieforordningen REACH.

Digital omstilling
For å imøtekomme rådende og fremtidig risiko for strategisk avhengighet vil Kommisjonen i første kvartal 2023 foreslå EU-tiltak for å sikre tilstrekkelig og diversifisert tilgang til kritiske råvarer, etter modell av initiativene som er tatt for batteri og mikroprosessorer (omtale EU/EØS-nytt 28. september 2022). Kommisjonen vil foreslå en revisjon av reglene for forsinket betaling, som skal bidra til å minske byrdene for små- og mellomstore bedrifter i en tid med økonomisk usikkerhet. Det vil bli lagt frem en patentlisenspakke i andre kvartal 2023. Kommisjonen vil også presentere en mobilitetspakke, med forslag til et felles europeisk mobilitetsdataområde for å fremme digitaliseringen av mobilitetssektoren, og en ny EU-lovramme for hyperloop som skal legge til rette for nye mobilitetsløsninger. For å bekjempe piratkopiering vil det bli lagt frem en ikke-bindende anbefaling i andre kvartal 2023. Bransjen og Europaparlamentet har her etterlyst et lovforslag, skriver Politico. EU-delegasjonens IKT-råd trekker frem to kommende initiativ på det digitale området i en omtale av arbeidsprogrammet: et ikke-bindende initiativ om virtuelle verdener (som metaverse) som er ventet andre kvartal, og et initiativ knyttet til spektrumforvaltning i tredje kvartal (Radio Spectrum Policy Programme, RSPP 2.0).

Økonomi
Kommisjonen betoner innledningsvis at arbeidsprogrammet er «blevet vedtaget i en tid med stor økonomisk usikkerhed. Vi er derfor klar til at revurdere det til foråret, navnlig med hensyn til de foranstaltninger, der kan påvirke konkurrenceevnen».

Noen av de mest sentrale initiativene i arbeidsprogrammet på økonomiområdet er:

• Mulig revidering av EUs langsiktige budsjett i forbindelse med midtveisevalueringen av EU-budsjettet i andre kvartal 2023. Da ressurser og fleksibilitet er begrenset, skal det vurderes om det nåværende EU-budsjettet fortsetter å gi felles svar på de utfordringene unionen står overfor.

• Fremleggelse av forslag til fremtidig rammeverk for felles selskapsskatt i EU. Initiativet kalles Business in Europe: Framework for Income Taxation (BEFIT)) (se også tidligere omtale i EU/EØS-nytt 21. mai 2021). Et felles regelverk for selskapsskatt skal sikre nødvendige offentlige inntekter i de kommende årene og øke EUs strategiske autonomi, samtidig som det sørges for en bærekraftig vekst og flere sikre jobber. Det skal samtidig sikre at man slipper kutt i nødvendige EU-program og unngå å øke medlemslandenes bidrag vesentlig. 13. oktober ba Kommisjonen om høringsinnspill til initiativet, med høringsfrist 5. januar 2023.

• Fremleggelse av forslag til økte egne inntekter i tredje kvartal 2023. Forslaget bygger blant annet på direktivforslaget om felles selskapsskatteregler (BEFIT).

• Fremleggelse av forslag til forordning knyttet til åpen finans andre kvartal 2023. Åpen finans er del av EUs strategi for digital finans og omhandler adgang til og gjenbruk av kundedata på tvers av en rekke finansielle tjenester. Forslaget var på høring i sommer. Det danske Finansforbundet er i utgangspunktet positive til forslaget, men skriver også at «For at dette kan blive en realitet, kræver det dog, at medarbejderne får den rette uddannelse og de nødvendige ressourcer til at følge med den digitale udvikling. […]Opkvalificering af medarbejderes digitale kompetencer vil derfor blive afgørende for bl.a. at sikre datakvalitet, -sikkerhed og succesfuld implementering af rammeværket. Der skal sikres sammenhæng med eksisterende og igangværende lovgivningsinitiativer, fx GDPR. Det bør være en grundlæggende målsætning at begrænse unødvendig regulering i rammeværket, og i mulige omfang lade markedet drive udviklingen». 

• Revisjon av EUs regler om betalingsinitiativ andre kvartal 2023. Initiativet betyr at det skal rapporteres om anvendelsen og virkningen av EUs regler om betalingstjenester, jf. revisjonsklausulen i andre betalingstjenestedirektiv (PSD 2). I gjennomgangen vil det bli lagt særlig vekt på om direktivet stadig er egnet til formålet hensett de nye betalingstjenestene og risikofaktorene. 

• Fremsette forslag om å fastsette prinsippene for en digital euro andre kvartal 2023.

Utenriks- og sikkerhetspolitikk
I lys av krigen i Ukraina, ønsker Kommisjonen å trappe opp EUs innsats på sikkerhets- og forsvarsområdet. Følgende initiativer står sentralt i så måte:

• En oppdatering av EUs strategi for maritim sikkerhet fremlegges i første kvartal 2023. 

• Som oppfølging av EUs nye strategiske kompass (vedtatt av Rådet i mars) for sin sikkerhets- og forsvarspolitikk, vil Kommisjonen i andre kvartal 2023 presentere EUs romstrategi for sikkerhet og forsvar. Ifølge Agence Europe kan strategien bidra til å integrere forsvars- og sikkerhet i designfasene til fremtidige satellittkonstellasjoner og utviklingen av Galileo og Copernicus Budsjettmessig skal strategien søke å skape nye synergier mellom blant annet EUs romprogram, EUs forsvarsfond, Horizon Europe og InvestEU. Videre vil spørsmålet om samarbeid med Nato bli behandlet i dette rammeverket, i likhet med samarbeid mellom European Space Agency (ESA) og EU om romsikkerhet, siden ESAs medlemsland ikke er de samme som EUs (f.eks. Storbritannia).

• I tillegg melder Kommisjonen at man vil starte en dialog med DG DEFIS (European Defence Industries) om hvordan man kan øke produksjonen for å fylle eksisterende hull i europeiske våpenlagre.

Kommisjonen planlegger også å ajourføre sanksjonsverktøykassen ved å fremme et lovforslag som skal ramme korrupsjon.

Sosiale spørsmål, helse og arbeidsmarked
Kommisjonen vil i tredje kvartal legge frem en rådsanbefaling for å oppdatere rammeverket for læringsmobilitet, dette skal gjøre det lettere for studenter å forflytte seg mellom utdannelsessystemene. Det vil også bli lagt frem et forslag om anerkjennelse av tredjelandsborgeres kvalifikasjoner for å tiltrekke høyt kvalifiserte fagfolk til sektorer hvor EU mangler arbeidskraft. Det vil bli lagt frem et ikke-bindende initiativ for å opprette et akademi for cybersikkerhetsferdigheter. Kommisjonen vil også foreslå lovgivning om digitalisering av EU-reisedokumenter og forenkling av reisevirksomhet i Schengen-området. For å videreutvikle den europeiske helseunionen skal det legges frem en strategi for psykisk helse, samt anbefalinger om røykfrie miljøer (revisjon) og kreftformer som kan forebygges ved vaksinasjon. Kommisjonen vil også gjennomgå direktivet om bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn.

Demokrati
Kommisjonen vil i andre kvartal legge frem en pakke om forsvar av demokratiet, herunder et initiativ for å beskytte EUs demokratiske sfære mot fremmed innflytelse. Det vil bli presentert en anti-korrupsjonspakke i tredje kvartal for å oppdatere lovgivningen på området. Mot slutten av året vil Kommisjonen legge frem et lovforslag for å styrke funksjonshemmedes rettigheter, gjennom et European disability card som skal sikre gjensidig erkjennelse av funksjonsnedsettelser i alle EU-landene.

Vedlegget til arbeidsprogrammet gir en oversikt over alle de nye tiltakene, samt rettsakter som skal følges opp av EUs regelforenklingsprogram (Refit), de prioriterte forslagene som ikke er vedtatt (pending), og ett forslag som Kommisjonen trekker.

Nytt for Kommisjonens arbeidsprogram er at mange av de nye initiativene følger opp resultatet fra Konferansen om Europas fremtid. Det gjelder blant annet initiativ knyttet til psykisk helse, sterkere dyrevelferd, avfallshåndtering og røykfrie soner, skriver Europaportalen.se. En ny generasjon av borgerpaneler skal også bidra til Kommisjonens politikkutforming på enkelte nøkkelområder, i første omgang knyttet til matsvinn, læringsmobilitet og den virtuelle verden.

Kommisjonen presenterte programmet i Europaparlamentet 18. oktober, etterfulgt av en runde med kommentarer fra de politiske gruppene (se egen omtale). Det skal nå formelt diskuteres med Parlamentet og medlemslandene (Rådet). Målet er å komme fram til en liste over felles prioriteringer av saker, med tanke på rask behandling i Parlamentet og Rådet.