Rådets underutvalg (Coreper) diskuterte 23. november direktivforslaget for å bedre plattformarbeideres arbeidsvilkår, uten at medlemslandene klarte å bli enige om en felles posisjon. Det er ventet at det vil bli gjort et nytt forsøk på å oppnå enighet 30. november, skriver Agence Europe, som trekker frem at det i det siste kompromissutkastet er lagt til en tekst om at autonomien til de sosiale partene skal respekteres: «Member States should therefore be able to allow the social partners to maintain, negotiate, conclude and enforce collective agreements which differ from certain provisions contained in this Directive, provided that the overall level of protection of workers is not lowered».

Europakommisjonens direktivforslag er en del av initiativpakken for plattformarbeidere som ble lagt frem 9. desember 2021, som også består av en meddelelse om EUs strategi og tiltak for plattformarbeidere, og et utkast til retningslinjer for å gi selvstendig næringsdrivende og plattformarbeidere kollektiv forhandlingsrett, uten at det bryter med EUs konkurranseregler.

Direktivforslaget inneholder en liste med fem kriterier som skal avgjøre ansettelsesstatusen til plattformarbeidere, basert på i hvor stor grad plattformen kontrollerer utførelsen av arbeidet. Plattformselskaper som oppfyller minst to av kriteriene må oppfylle nasjonale krav til arbeidstakerrettigheter – som sykelønn, feriepenger og pensjonssparing – og plattformene vil ha bevisbyrden dersom de mener det ikke foreligger et arbeidstakerforhold. Kommisjonen ønsker også mer åpenhet om plattformenes bruk av algoritmer og økt informasjonsdeling med nasjonale myndigheter.

Den danske regjeringen skriver i et samlenotat 14. november at de støtter direktivforslaget, og vil arbeide for et direktiv som «respekterer nationale arbejdsmarkedsmodeller, national kompetence og arbejdsmarkedets parters autonomi». Ifølge notatet har diskusjoner på arbeidsgruppenivå under det tsjekkiske formannskapet endret Kommisjonens forslag på flere områder, blant annet er antallet kriterier økt til syv, hvorav tre må oppfylles, og dette er en sak hvor medlemslandene har ulike holdninger. Ifølge Politico har Rådet delt opp ett av Kommisjonens kriterier – som omhandler arbeidernes frihet til å organisere arbeidet – i tre nye kriterier som henholdsvis spesifiserer friheten til å velge arbeidstid, oppgaver og underleverandører.

Saksordfører i Parlamentet, Elisabetta Gualmini (S&D, Italia) presenterte sitt utkast til rapport 3. mai 2022. Det er planlagtventet at arbeids- og sosialkomiteen (EMPL) stemmer over direktivforslaget 30. november. Den danske regjeringen skriver i samlenotatet at Parlamentet «ventes at arbejde for, at platformsarbejdere i udgangspunktet anses for at være lønmodtagere ved formodentligt at fremsætte en formodningsregel med færre eller ingen kriterier i forhold til Kommissionens forslag».

Sverige er det eneste medlemslandet som har fremmet innsigelser i en grunngitt uttalelse til EU, fordi de mener direktivforslaget strider mot nærhetsprinsippet. Sverige overtar formannskapet ved årsskiftet og vil dermed få ansvaret med å forsvare Rådets posisjon i kommende trilogforhandlinger med Kommisjonen og Parlamentet.