Under plenumsmøtet denne veka vart det markert at det er 70 år sidan forløparen til dagens Europaparlament møttes for fyrste gong. Europaparlamentet drøfta elles migrasjonspolitikk og tok til orde for å fryse overføringane til Ungarn. Parlamentet gav formelt samtykke til regelverk om kjønnsbalanse i styrer og vern av kritisk infrastruktur og kritiserte korrupsjon i FIFA. Med knapt fleirtal tok Parlamentet til orde for å nedjustere vernestatusen til ulv for å verne livsgrunnlaget til husdyrbønder.
Vi omtaler kort noen saker som EFTAs overvåkningsorgan ESA tok opp med norske myndigheter på det årlige møtet, omtalt som «pakkemøtet», 27. og 28. oktober 2022: Tildeling av enerett ved avfallshåndtering, trygdeforordningen og overgangsstønad for enslige foreldre, samt vanndirektivet.
Medlemslandene i Rådet forhandler for øyeblikket om en felles posisjon for direktivforslaget om å bedre plattformarbeideres arbeidsvilkår. Rådets underutvalg (Coreper) diskuterte saken på et møte 23. november – uten at medlemslandene klarte å komme til enighet. Det er ventet at direktivforslaget blir tema også neste uke, og målet er å få til en enighet før EUs arbeidsministre møtes 8. desember. Medlemslandene har blant annet ulike holdninger til det riktige antallet kriterier og hvordan de skal formuleres, skriver den danske regjeringen i et samlenotat. Diskusjoner på arbeidsgruppenivå under det tsjekkiske formannskapet har endret Kommisjonens forslag på flere områder, blant annet økt antallet kriterier for å avgjøre ansettelsesstatus for plattformarbeidere. I det siste kompromissutkastet er det også lagt til en tekst om at de sosiale partenes autonomi skal respekteres, skriver Agence Europe. Den danske regjeringen støtter direktivforslaget og vil arbeide for et direktiv som respekterer nasjonale arbeidsmarkedsmodeller. Sverige – som mener direktivforslaget bryter med nærhetsprinsippet – tar over formannskapet ved årsskiftet og vil dermed få jobben med å forsvare Rådets posisjon i kommende trilogforhandlinger med Parlamentet og Kommisjonen.
Europakommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk la tidligere denne måneden frem en sikkerhets- og forsvarspakke med nye initiativ knyttet til cyberforsvar og militær mobilitet. Medlemslandene blir bedt om å betydelig øke investeringene i militært cyberforsvar, blant annet ved hjelp av samarbeidsplattformer og finansieringsmekanismer på EU-nivå, som forsvarssamarbeidet PESCO og Det europeiske forsvarsfondet (EDF). Dansk forsker mener forslaget til ny cyberforsvarspolitikk viser Kommisjonens ønske om mer ansvar for medlemslandenes cyberforsvar. Storbritannia inviteres med i PESCO-prosjektet om militær mobilitet, hvor også Norge deltar.
EU-institusjonene har kommet til en foreløpig enighet om EU-deklarasjonen om digitale prinsipper og rettigheter, som skal sikre at EU-verdier respekteres i den digitale omstillingen. Den nye deklarasjonen skal fungere som et referansepunkt for virksomheter, myndigheter og andre beslutningstakere når de arbeider med eller utvikler ny teknologi, og være en påminnelse om innbyggernes rettigheter. EU ønsker med erklæringen å sette en global standard for beskyttelse av digitale rettigheter.