EUs strategi for internasjonalt energisamarbeid ble lagt fram 18. mai. Den er en del av RepowerEU, og skal sammen med de andre initiativene og lovforslagene bidra til at EU blir mindre avhengig av russiske energileveranser. Dette skal blant annet skje gjennom økt satsning på fornybar energi og mer effektiv energibruk. (Les mer om RepowerEU hos Energi og Klima).

I innledningen til strategien vises det til at det i de kommende år og tiår vil dukke opp nye muligheter for å produsere energi, sammen med nye handelsmønstre og transportbehov: «While trade in conventional energy commodities will gradually decline, new commodities such as hydrogen and ammonia will begin to be traded internationally and demand for low emission technologies will grow. New standards and governance arrangements will be required to build more reliable and mutually beneficial partnerships through a rules-based approach».

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal videreutvikle samarbeidet med EU for å inkludere et strategisk industripartnerskap. Dette omtales i EU-strategien for internasjonalt energisamarbeid, under betegnelsen «EU-Norway Green Alliance». Det nevnes i kapittel 4.3 om hvordan EU skal sikre tilgangen til kritiske råmaterialer. Kommisjonen viser til at mangel på kritiske råmaterialer kan skape utfordringer for energiomstillingen og skape nye avhengigheter i framtiden. Ett av tiltakene som foreslås er: «strengthen cooperation on raw materials value chains with Norway under the EU-Norway Green Alliance».

I møtet til Europautvalget 28. april i år orienterte næringsminister Jan Christian Vestre om regjeringens arbeid med et strategisk, grønt industripartnerskap med EU. Vestre gjorde det klart at det ikke er snakk om en traktat eller juridisk avtale, men overordnede politiske avtaler som kontinuerlig fylles med innhold og utvikles. I samtaler med EU har budskapet vært at Norge er en sikker og stabil partner for EU i forbindelse med det grønne skiftet og at vi leverer viktige innsatsfaktorer til europeisk industri. Han viste til batteritollsaken, og at regjeringen jobber med å «overbevise» EU om å fjerne tollen. Norsk mineralnæring og mineralforekomster er av interesse for EU, sa Vestre, og at «hvis vi kommer til torgs og sier at vi har både mineraler, vi kan være med i batterisamarbeidet, vi kan bidra inn i disse initiativene, men da kan ikke våre produsenter risikere en straffetoll på batterier produsert til europeisk bilindustri som skal eksporteres til Storbritannia – da har vi et håp om at Norge kan få unntak fra å bli behandlet som et tredjeland, og da vil det løse den floken». (Les også intervju med Georg Riekeles i Energi og Klima, hvor han oppfordrer Norge til la seg inspirere av handels- og teknologiplattformen som EU og USA har laget for å få til et grønt industripartnerskap med EU). 

Når det gjelder kritiske råmaterialer så varsler Kommisjonen i strategien at den vil intensivere arbeidet og at det skal utarbeides et lovforslag. Initiativet har som mål å styrke den europeiske verdikjeden gjennom å identifisere mineralressurser og råstoffprosjekter som er av europeisk strategisk interesse, samtidig som det sikres et høyt nivå av miljøvern.

Grønt hydrogen har en nøkkelrolle i den nye strategien om internasjonalt energisamarbeid. For å erstatte importert russisk gass innen 2030, har EU behov for ytterligere 15 millioner tonn hydrogen – på toppen av de 5 millionene tonn som allerede er planlagt under Fit for 55. Halvparten, 10 millioner tonn, skal importeres. Kommisjonen ønsker å oppmuntre til energipartnerskap som kombinerer gass-samarbeid med langsiktig samarbeid om hydrogen, fornybare gasser (inkludert biometan) og andre grønne energikilder. Den nye EU Energy Platform, som er en del av RepowerEU, bør få en nøkkelrolle mener Kommisjonen. Den kan bistå landene med felles gass- og hydrogenkjøp, koordinere bruk av infrastruktur og forhandlinger med internasjonale partnere.

Kommisjonen har som mål å inngå hydrogenpartnerskap med land om produksjon av «renewable and low carbon fuels», og ser for seg tre store importkorridorer for hydrogen:

• Nordsjø-regionen (Norge og Storbritannia)
• Det sørlige Middelhavet (Midtøsten og Nord-Afrika)
• Ukraina, så snart forholdene tillater det

I strategien framhever Kommisjonen at det sørlig Middelhavet har et spesielt høyt potensiale for å produsere grønt hydrogen, og at det arbeides med en Mediterranean Green Hydrogen Partnership, hvor Egypt vil være første land. Tenketanken Transnational Institute og interesseorganisajonen Corporate Europe Observatory (CEO) har nylig lagt fram en rapport om import av hydrogen fra Afrika. Den konkluderer med at et hydrogenpartnerskap med land i Nord-Afrika ikke vil være realistisk ut fra et kostnads- eller energiperspektiv, og at det vil føre til at fornybar elektrisitet ikke benyttes til lokale behov og lokale klimamål.

I kapittel 4.2, om samarbeid om forskning og teknologi, vises det til at mye av teknologien som trengs for å dekarbonisere den globale økonomien ikke er moden og konkurransedyktig. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å øke hastigheten og redusere kostnadene. Siden fornybar energi og hydrogen ikke kan erstatte alt fossilt brensel i energimiksen, vil karbonfangst også være nødvendig, spesielt i industrisektorer der elektrifisering eller hydrogenbaserte alternativer ikke er kostnadseffektive. Et viktig tiltak er å utvikle: «CO2 sequestration and storage techniques to market maturity, including in cooperation with Norway».

Ny delegert rettsakt om produksjon av hydrogen
Kommisjonen publiserte også en såkalt delegert rettsakt som en del av RepowerEU-pakken. Dette er utfyllende regelverk knyttet til fornybardirektivet, og definerer hvordan fornybare energikilder kan brukes i elektrolyseprosessen for at hydrogen kan stemples som grønn. Kommisjonens mål har vært å sikre at grønt hydrogen skal produseres av «additional» fornybar elektrisitet og ikke av fornybar elektrisitet som allerede er produsert for annen bruk. Dermed skal man unngå at store deler av den fornybare kraftproduksjonen går til nye hydrogenfabrikker.

Nylig sendte regjeringen et innspill til Kommisjonen, hvor de foreslår mer fleksible løsninger, og viser til at kravet om «addisjonalitet» kan true de norske hydrogenprosjektene. I det endelige utkastet til delegert rettsakt foreslås det ifølge brintbranchen.dk et unntak som sier at hvis andelen av fornybar energi i elmiksen er høy, det vil si at den består av over 90 prosent fornybar energi, så anerkjennes hydrogen produseret i den budsonen som 100 prosent grønn. Rettsakten inkluderer også «grandfathering», som innebærer at prosjekter som kommer i drift innen 2027 ikke trenger å leve opp til kravet om «addisjonalitet». Dette kritiseres av miljøorganisasjonen Global Witness, som viser til omfattende lobbyvirksomhet fra Hydrogen4EU. Brintbranchen.dk framhever at de har fått gjennomslag for at fornybar energi fra elproduserende anlegg som opererer med netto null statsstøtte også oppfyller kravet, noe som betyr at blant annet havvindparken Thor er inkludert. Folketinget vedtok i desember 2020 å bygge ut Thor havvindpark ved bruk av en såkalt differansekontrakt.

Den delegerte rettsakten gjelder ikke kun hydrogen men alle bærekraftige syntetiske drivstoffer (RFNBO), som ammoniakk og metanol. Rettsakten gjelder foreløpig kun transportsektoren, men den sees på som viktig siden det er ventet at definisjonen vil bli utvidet til andre sektorer som en del av revisjonen av fornybardirektivet (foreslått i Fit for 55-pakken).

Rettsakten er på høring fram til 17. juni, og skal deretter godkjennes av Europaparlamentet og Rådet.

Birgitte Jourdan-Andersen, partner i advokatfirmaet Schjødt, har advart om at Norge ikke har en rettslig hjemmel til å definere norsk produsert hydrogen som grønt, siden fornybardirektivet fra 2018 ikke er tatt inn i EØS-avtalen. I RepowerEU-pakken foreslår en Kommisjonen nok en endring av fornybardirektivet fra 2018. Den målrettede endringen er knyttet til de såkalte «go-to» områdene. Dette er områder til lands og til havs som medlemslandene bes om å opprette, og som egner seg til utbygging av fornybar energi. Disse områdene kan få byggetillatelse innen ett år.