På møtet mellom EUs statsledere i Versailles 11. mars i år forpliktet landene seg til å «styrke de europeiske forsvarskapasiteter» i lyset av den russiske militære aggresjonen overfor Ukraina. Statslederne ble enige om:

• øke forsvarsutgiftene
• intensivere samarbeidet gjennom felles prosjekter
• avhjelpe mangler og oppfylle kapasitetsmålene
• fremme innovasjon, herunder gjennom sivil/militær synergi
• treffe tiltak for å styrke og utvikle EUs forsvarsindustri, herunder SMBer

De oppfordret «Kommissionen til i samordning med Det Europæiske Forsvarsagentur at fremlægge en analyse af investeringsunderskuddene på forsvarsområdet senest i midten af maj og til at foreslå ethvert yderligere nødvendigt initiativ til at styrke den europæiske forsvarsindustrielle og -teknologiske base». Dette ble gjentatt i det strategiske kompass, som ble vedtatt av Rådet og godkjent av Det Europeiske Råd i mars 2022.

Den felles meddelelsen om analyse av investeringsunderskuddene på forsvarsområdet og veien fram ble lagt fram 18. mai fra Kommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Selve analysen av investeringsunderskuddet (fra EUs forsvarsbyrå) ble publisert som vedlegg til meddelelsen.

Investeringsunderskudd – tre prioriteringer på kort sikt
I lys av dagens høye sikkerhetstrussel foreslås det å prioritere det som er mest presserende og hvor den europeiske forsvarsindustrien kan levere løsninger:

• fylle opp lagrene
• skifte ut gamle systemer fra Sovjetunionens tid
• forsterke luft- og missilforsvarssystemer

I tillegg foreslås det hva man bør prioritere på mellomlang sikt innenfor luft-, land- og sjøforsvaret, samt rommet (satellitter), cyberforsvar og militær mobilitet. Kommisjonen vurderer å øke budsjettet til Det europeiske forsvarsfondet. Det kommer fram av meddelelsen at EU-landene fra 1999 til 2021 har økt forsvarsutgiftene med 20 prosent, mens USA har økt med 66 prosent, Russland med 292 prosent og Kina med 592 prosent. Til tross for økningen i utgiftene i 2020, ble bare 11 prosent av investeringene gjort gjennom samarbeid, langt fra målet om 35 prosent avtalt under EUs forsvarsbyrå.

Taskforce for felles innkjøp av forsvarsmateriell
I meddelelsen foreslås det at taskforcen opprettes straks. Den skal bidra til konfliktløsning og koordinering for å unngå et kappløp for å sikre ordrer, samt utarbeide en samlet vurdering av behovene. I tillegg er trengs det en handlingsplan for å styrke europeisk forsvarsindustri. I samarbeid med EUs forsvarsbyrå skal man kartlegge dagens produksjonskapasitet, og støtte en utvidelse dersom det er nødvendig for å imøtekomme behovene. Tilgang til kritiske råvarer er sentral, og Kommisjonen vurderer å gi forsvarsindustrien tilgang til kritiske råvarer og andre sentrale komponenter i krisetider. Det skal legges fram et initiativ, herunder lovgivning, hvor formålet er å styrke EUs motstandskraft og forsyningssikkerhet knyttet til kritiske råvarer, blant annet på forsvarsområdet.

Felles innkjøp av forsvarsmateriell
Ursula von der Leyen uttalte i pressemeldingen at «Vi er nødt til at bruge flere penge på forsvar, og vi er nødt til at gøre det på en koordineret måde». På kort sikt vil Kommisjonen sette av 500 millioner euro fra EUs budsjett over to år. I tredje kvartal 2022 skal det legges fram en forordning om et europeisk program for forsvarsinvesteringer (European Defence Investment Programme, EDIP). Forordningen skal sette rammene for at EU-landene kan danne europeiske forsvarskapasitetskonsortier (European Defence Capability Consortia, EDCC). Innkjøp gjennom EDDC-ene vil bli fritatt for moms. Ut over dette kan det gis EU-finansiering til prosjekter av stor interesse for EU. På litt lengere sikt foreslås det at man gradvis beveger seg i retning av en felles strategisk forsvarsplanlegging- og innkjøpsfunksjon i EU.

Hva skjer videre
Meddelelsen skal diskuteres på det kommende toppmøtet mellom EUs statsledere 30.-31. mai. Ifølge Agence Europe er det ventet at statslederne vil be Rådet (forsvarsministrene) om å vurdere felles innkjøp for å fylle opp lagrene. Dette skal skje i tråd med EUs traktater og være et kortsiktig tiltak knyttet til EUs militære støtte til Ukraina. Ifølge de foreløpige konklusjonene vil forsvarsministrene også bli bedt om å vurdere flere av de andre forslagene i meldingen, inkludert et europeisk program for forsvarsinvesteringer og en felles strategisk forsvarsplanleggings- og innkjøpsfunksjon.