«The movement of regulators into sectors they formerly regulated has become a problematic issue in Brussels, yet this is not fully reflected in how the EU administration deals with the matter», skriver Den europeiske ombudsmannen, Emily O'Reilly, i pressemeldingen 18. mai. Ifølge Ombudsmannen har det vært forbedringer siden forrige undersøkelse, men det gjenstår fortsatt utfordringer og Kommisjonen blir bedt om å foreta tre grep:

• Forby overgangen til en ny jobb midlertidig hvis den utgjør en risiko som ikke kan kompenseres av restriksjoner, eller hvis restriksjoner ikke kan overvåkes og håndheves på en troverdig måte.
• Gjøre godkjenningen av en ny jobb avhengig av at medarbeideren får en forpliktelse fra den nye arbeidsgiveren om at eventuelle restriksjoner skal publiseres på deres nettside.
• Publisere beslutningene om ansattes nye jobber raskere.

Ombudsmannens undersøkelse omfatter et utvalg avgjørelser tatt av Kommisjonen i perioden 2019-2021, på tvers av 14 (av 33) generaldirektorater, alle kommissærkabinetter, Kommisjonens juridiske tjeneste og generalsekretariatet. Ombudsmannen startet undersøkelsen i mai 2021, og har gjennomgått 100 personalfiler hvor Kommisjonen vurderte forespørsler om overføring fra senior- og mellomledere til ny ansettelse eller ulønnet permisjon i privat sektor, hovedsakelig i 2019 og 2020. Kun ved to tilfeller avviste Kommisjonen forespørselen. Ombudsmannen fant ikke at det hadde forekommet feilbehandling i noen av sakene de undersøkte.

Ifølge gjeldende regelverk må ansatte informere institusjonen dersom de planlegger å tiltre en stilling innen to år etter at de har forlatt EU-embetsverket. Kommisjonen kan forby vedkommende å ta jobben dersom den mener det er en interessekonflikt. Høytstående tjenestemenn har også forbud mot å drive lobbyvirksomhet i EU-institusjonene i 12 måneder etter at de har forlatt tjenesten. I praksis håndheves regelverket sjelden, skriver Euractiv.

Undersøkelsen av Kommisjonen er en del av en større overvåking fra Ombudsmannen om hvordan EU-forvaltningen håndterer «svingdør»-utfordringer. Det pågår undersøkelser av Den europeiske sentralbanken (ECB) og Den europeiske investeringsbanken (EIB), og det er avsluttet undersøkelser rettet mot EUs banktilsyn (EBA) og EUs forsvarsbyrå (EDA).

Den europeiske ombudsmannen publiserte samme dag årsrapporten for 2021. Rapporten dokumenterer Ombudsmannens arbeid med å bedre offentlighetens tilgang til dokumenter, blant annet fjorårets publisering av en veiledning til EU-institusjonene som skal hjelpe dem med å fylle sine forpliktelser på dette området. I løpet av året mottok Ombudsmannen 2166 nye klager og åpnet 338 undersøkelser.

Blant sakene som ble avsluttet under fjoråret var en strategisk undersøkelse av Det europeiske smittevernbyrået (ECDC), som del av et bredere arbeid med å se på EU-institusjonenes respons på covid19-pandemien. I en samtale med Euractiv, sier Emily O'Reilly at flere av spørsmålene om åpenhet som dukket opp under pandemien kunne vært håndtert annerledes, blant annet utfordringer knyttet til manglende registrering av videomøter internt og med lobbyister, og de omdiskuterte forhandlingene om vaksinekontrakter. For fremtidige pandemier mener O’Reilly at det er avgjørende at EU-administrasjonen er åpen om hva de gjør og hva de kan gjøre, spesielt relatert til ECDC som ikke hadde mandatet til å handle på den måten som var forventet av EU-borgere. O’Reilly anbefaler også å se på hullene i EUs helseinfrastruktur, og etterlyser mer åpenhet, blant annet om bruken av midlene fra gjenreisningsfondet.