EU/EØS-nytt - 25. mai 2022

Norge og EUs nye strategi for energisamarbeid | Mot felles innkjøp av forsvarsmateriell i EU? | Nytt lovforslag for å bekjempe overgrep mot barn på nett | Enighet om nytt cybersikkerhetsdirektiv (NIS-2) | EØS-rådet uten felles konklusjoner også denne gangen | EUs ombudsmann advarer om «svingdør»-praksis

Norge og EUs nye strategi for energisamarbeid

Europakommisjonen har lagt fram en ny strategi for internasjonalt energisamarbeid. Den er en del av EUs store pakke kalt RepowerEU, som har som mål å redusere EUs avhengighet av russisk gass og fremskynde den grønne omstillingen. I strategien omtales «EU-Norway Green Alliance» –  samarbeidet med Norge om et strategisk, grønt industripartnerskap. Dette er omtalt i forbindelse med at EU ønsker å styrke samarbeidet om verdikjeder for råmaterialer. Grønt hydrogen har en nøkkelrolle i EU-strategien. Det skal det etableres store hydrogenkorridorer både fra Nordsjøen (Norge og Storbritannia) og det sørlige Middelhavet (Midtøsten og Nord-Afrika). Kommisjonen ønsker også et samarbeid med Norge om utvikling av karbonfangst og lagring. En viktig delegert rettsakt om produksjon av grønt hydrogen ble lagt fram samme dag som strategien. Regjeringen sendte nylig et innspill til EU hvor de ba om en mer fleksibel tilnærming som tar hensyn til Norges høye fornybarandel.

Mot felles innkjøp av forsvarsmateriell i EU?

I lys av krigen i Ukraina ba EUs statsledere i mars Europakommisjonen om å legge fram en analyse av EUs investeringsunderskudd på forsvarsområdet og foreslå tiltak for å styrke EUs forsvarsindustri. Den 18. mai la Kommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk fram en felles meddelelse hvor de foreslår å bistå medlemslandene i å investere «sammen, klokere og på en europeisk måte». Konkret foreslås det å opprette en taskforce for felles innkjøp av forsvarsmateriell og at det skal legges fram en forordning om et europeisk program for forsvarsinvesteringer (EDIP). Det foreslås også at man gradvis beveger seg i retning av en felles forsvarsplanlegging- og innkjøpsfunksjon i EU. Innspillet fra Kommisjonen skal nå diskuteres på møtet mellom EUs statsledere 30.-31. mai.

Nytt lovforslag for å bekjempe overgrep mot barn på nett

Europakommisjonens har lagt frem et forordningsforslag for å forebygge og bekjempe seksuelt misbruk av barn på nett (CSAM). Forslaget pålegger nettbaserte plattformer og meldingstjenester å spore, rapportere og fjerne bilder og video som viser seksuelle overgrep begått mot barn. Selskaper som bryter regelverket risikerer bøter på opptil 6 prosent av årlig omsetning (annual revenue). Selskapene må også slå ned på såkalt «grooming», hvor overtredere forsøker å få kontakt med barn. Forslaget møter sterk kritikk for ikke å ta nok hensyn til konfidensialitet på nett. Sammen med forordningsforslaget la Kommisjonen frem en ny EU-strategi for et bedre internett for barn, hvor ett av tiltakene er å innføre en europeisk standard for alderskontroll på nett innen 2024.

Enighet om nytt cybersikkerhetsdirektiv (NIS-2)

Europaparlamentet og Rådet har oppnådd en foreløpig enighet om forslaget som oppdaterer EUs cybersikkerhetsregler for kritiske sektorer, det såkalte NIS 2-direktivet. Det nye regelverket erstatter dagens NIS-direktiv og utvider virkeområdet til flere sektorer, blant annet offentlig forvaltning. Virksomheter som leverer «vesentlige» tjenester skal flagge cybersikkerhetshendelser til myndighetene innen 24 timer. Brudd på dette kan gi bøter på opptil 2 prosent av omsetningen. Dagens NIS-direktiv er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, men Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har hatt planer om å innføre tilsvarende regler som NIS-1 uavhengig av EØS-prosessen. EU-institusjonene har også forhandlet frem en foreløpig enighet om rammeverket for digitale finansielle tjenesters operasjonelle motstandsdyktighet (DORA).

EØS-rådet uten felles konklusjoner også denne gangen

EØS-rådets vårmøte fant sted denne uka. EU og de tre EØS EFTA-landene ble enige om å starte forhandlingene for en ny periode med EØS-midler 16. juni. Vanligvis publiseres det felles konklusjoner fra møtet, men for andre gang på rad ble det ikke vedtatt en felles rådskonklusjon. Forrige gang skyltes det at Ungarn blokkerte EUs vedtak av konklusjonene på grunn av konflikten som har vært om EØS-midlene. I tillegg til det faste punktet om utviklingen av EØS-avtalen, var det på møtet en politisk debatt om reduksjon av strategiske avhengigheter innen råvarer og energi. I forkant av møtet publiseres det en framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet, samt et referat fra det forrige møtet.

EUs ombudsmann advarer om «svingdør»-praksis

Den europeiske ombudsmannen presenterte 18. mai en undersøkelse av såkalt «svingdør»-praksis (revolving doors) på ledernivå i Europakommisjonen. Ombudsmannen mener Kommisjonen behøver en mer robust tilnærming til ansatte som forflytter seg til privat sektor, for ikke å undergrave integriteten til EU-forvaltningen. Samme dag presenterte Ombudsmannen årsrapporten for 2021. Blant sakene som ble avsluttet under fjoråret var en strategisk undersøkelse av Det europeiske smittevernbyrået (ECDC), som del av et bredere arbeid med å se på EU-institusjonenes respons på covid19-pandemien. Ombudsmannen mener flere spørsmål knyttet til åpenhet under pandemien, blant annet forhandlingene om vaksinekontrakter, kunne vært håndtert annerledes.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Fra Norges delegasjon til EU:
Energinytt uke 19
Saker på det digitale området – uke 19 og uke 20
EU-nytt fra utdannings- og forskningsrådene – mai 2022

Russia's war on Ukraine, korte notater fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS):
Bilateral delivery of weapons and military aid to Ukraine
The EU's financing of military assistance to Ukraine
Sanctions targeting Belarus
The situation of children in and outside Ukraine
The latest on Russia's war on Ukraine [What Think Tanks are thinking]

Strømpriskrisen. Årsaker og effektive mottiltak – rapport fra De Facto, skrevet av Isak Lekve og Idar Helle: «I denne rapporten presenteres en analyse av bakgrunnen for vinterens strømpriskrise. Det gjøres ved å kritisk diskutere mulige forklaringer på strømpriskrisen. Basert på analysen følger også en rekke forslag til politiske grep som kan gjøres for å få kontroll over strømpriskrisen».

Brexit – et liberalistisk prosjekt? – utredning fra LO: «en Brexit-utredning med fokus på lærdommer for Norge, knyttet til Brexit og EØS-avtalen. Utredningen er både tenkt som et bidrag til den offentlige debatten og for regjeringens egen EØS-utredning».

EUs rolle i europeisk sikkerhet og forsvar – podcast fra NUPI: «21. mars i år vedtok Rådet for Den europeiske union et strategisk kompass – et veikart – for at EU skal bli en sterkere sikkerhets- og forsvarsaktør. Men hva betyr dette egentlig, og endrer det EUs rolle som sikkerhetsaktør på noen vesentlig måte?».

EU vil temme teknogigantene – opptak fra nettmøte 24. mai, arrangert av Teknologirådet, om EUs Digital Markets Act: «Hvilke konsekvenser får dette for norsk konkurransepolitikk og norske brukere og virksomheter?». Dette er det første av tre nettmøter. De to andre vil handle om Digital Services Act og Artificial Intelligence Act.

Nye retningslinjer for ansiktsgjenkjenning på høring – informasjon fra Datatilsynet om retningslinjer fra Det europeiske personvernrådet (EDPB) om politimyndigheters bruk av ansiktsgjenkjenningsteknologi.

Organic Aquaculture in the EU : current situation, drivers, barriers, potential for growth – rapport fra European Market Observatory for Fisheries and Aquaculture Products (EUMOFA).

Symposium i EU-EØS-energirett – 31. mai, arrangert av Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo: «Gjennom foredrag fra akademia, forvaltning og næringsliv, tar dette symposiet for seg noen sentrale EU/EØS-energirettslige spørsmål og aktuelle lovgivningsprosesser av særlig betydning for Norge».

Kan nationella domstolar påverka EU-rätten genom förhandsavgörandeprocessen? – rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier, Sieps.

Formålsvilkåret i konkurranseloven § 10 og EØS-avtalen artikkel 53 – artikkel i Jussens venner 2/2022, av Erling Hjelmeng and Eirik Østerud. Om forbud mot samarbeid mellom foretak med konkurransebegrensende «formål eller virkning»: «Det argumenteres blant annet for at formålsvilkåret under tiden har blitt tillagt videre anvendelse og implikasjoner i norsk konkurranserettslig praksis enn det er rettslig grunnlag for».

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg