EU/EØS-nytt - 21. januar 2022

Kjøpekraftjustering av familieytelser i strid med EU/EØS-retten | EP-saksordfører ønsker konstruktiv debatt om det reviderte kvotedirektivet | Roberta Mestola ny president i Europaparlamentet | Foreslår styrket mandat for EUs narkotikabyrå | Frankrikes landbruksprioriteringer: gjensidighet og karbonbinding | Ønsker handel med hunder inn i EUs dyrevelferdsregler

Kjøpekraftjustering av familieytelser i strid med EU/EØS-retten

EU-domstolens generaladvokat kom 20. januar med forslag til avgjørelse i en sak EU-kommisjonen har anlagt mot Østerrike. Kommisjonen mener at Østerrike handler EU-rettsstridig ved å kjøpekraftjustere familieytelser til barn av arbeidsinnvandrere. Både Norge og EFTAs overvåkningsorgan ESA har fått tillatelse til å intervenere i saken. Det er første gang siden 2010 at Norge intervenerer i en traktatbruddsak. Generaladvokaten har imidlertid ikke latt seg overbevise av argumentasjonen til de landene som ønsker en indekseringsmulighet, og gir Kommisjonen fullt medhold i påstandene om brudd på EU-retten. Generaladvokatens forslag til avgjørelse er ikke bindende. Det gjenstår å se om resultatet blir det samme i EU-domstolens endelige avgjørelse.

EP-saksordfører ønsker konstruktiv debatt om det reviderte kvotedirektivet

Europaparlamentets saksordfører har lagt fram sitt utkast til rapport om forslaget til revisjon av EUs klimakvotesystem. For Norge er det blant annet interessant å følge Parlamentets holdning til forslaget om å innføre kvoteplikt på skipsfart. Saksordføreren foreslår at dette skal starte i 2025 og at det skal opprettes et eget Ocean Fund. Hvor raskt vederlagsfrie kvoter skal fases ut, er av interesse for norsk konkurranseutsatt industri. Her holder saksordfører fast på den utfasingsperioden Kommisjonen foreslo (2026-2036), men det foreslås en «midlertidig CBAM-reserve» og en belønning av de industribedriftene som forurenser minst. Saksordføreren foreslår også at utslipp fra kommunale avfallsforbrenningsanlegg skal inngå i kvotesystemet fra 2028. Både i Parlamentet og i Rådet er det mest oppmerksomhet om den delen av forslaget som gjelder et eget kvotesystem for veitrafikk og bygninger. Dette skyldes blant annet at flere land er bekymret for økte priser for privatpersoner og mindre bedrifter.

Roberta Mestola ny president i Europaparlamentet

Denne uka vart Roberta Metsola frå sentrum høgre-gruppa EPP vald til ny president i Europaparlamentet. Etter ein avtale mellom EPP, sentrum venstre-gruppa (S&D) og den liberale gruppa (Renew) fekk Metsola 458 røyster. Dei tre gruppene signerte også ei politisk plattform med 10 prioriteringar knytt til mellom anna rettsstat, klima, helse, migrasjon, sosial rettferd og lovnadar om å styrke rolla til Europaparlamentet. Med Metsola som president i Europaparlamentet og Ursula von der Leyen som president i Europakommisjonen, har EPP to av dei tre viktigaste toppjobbane i EU. Metsola er respektert som ein seriøs og konstruktiv parlamentarikar.

Foreslår styrket mandat for EUs narkotikabyrå

Europakommisjonen har lagt frem et lovforslag som skal styrke mandatet til European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA), og endre navnet til European Union Drugs Agency. Det omdannede byrået skal blant annet styrke varsling og overvåking, utvikle forebyggingskampanjer på EU-nivå, og styrke samarbeidet med andre EU-byrå, særlig Europol. Byrået skal også kunne etablere nettverk som samler nasjonale laboratorier for å lette informasjonsutveksling, og spille en sterkere global rolle. Forordningsforslaget er ikke merket som EØS-relevant. Norge har i dag en bilateral avtale med EU om deltakelse i EMCDDA. Dette skyldes at EU avviste Norges ønske om deltakelse gjennom EØS-avtalen.

Frankrikes landbruksprioriteringer: gjensidighet og karbonbinding

På møtet mellom EUs landbruksministre 17. januar presenterte det franske formannskapet sine prioriteringer. Begrepet gjensidighet («reciprocity») er sentralt. Frankrike vil arbeide for å sikre at landbruksprodukter som importeres til EU overholder EUs miljø- og helsestandarder. Dette gjelder i særlig grad handelsavtaler, hvor man skal sikre at standarder er gjensidige, samt områder som avskoging og sprøytemidler. Frankrike ønsker også at medlemslandene skal komme med en uttalelse om karbonbinding i landbruksjord («carbon farming»). Dette inngår i Europakommisjonens meddelelse om bærekraftige karbonkretsløp som ble lagt fram i november 2021. Frankrike ønsker å påvirke det kommende forslaget fra Kommisjonen om et rettslig rammeverk for sertifisering av fjerning av CO2 i jord- og skogbruk.

Ønsker handel med hunder inn i EUs dyrevelferdsregler

Under landbruksrådsmøtet denne uken tok den danske regjeringen opp kommersiell handel med hunder, og ba Europakommisjonen legge frem lovforslag i forbindelse med den planlagte revisjonen av EUs dyrevelferdslovgivning. Det er i dag ingen felleseuropeiske regler på området, og den danske regjeringen mener dette er nødvendig for å sikre dyrevelferd og en tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse. Kommisjonen har som mål å få lagt fram et forslag til revisjonen av dyrevelferdsforordningen i løpet av 2023.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Fra Norges delegasjon til EU:
Energinytt uke 2
Samferdselsnytt uke 1 og 2

Parliaments in emergency mode : lessons learnt after two years of pandemic – Briefing fra Europaparlamentets utredningsseksjon (EPRS): «this publication updates a previous briefing of April 2020 and analyses the modifications in the working methods of the European Parliament and selected EU national parliaments throughout the pandemic, aiming to show the advantages, but also the possible drawbacks of the new practices».

EU satsar för mycket i industripolitiken – Europapolitisk analys fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): forfatter Harry Flam «ställer sig tveksam till att satsningarna på halvledare och batterier kommer att lyckas».

Leder en europeisk hälsounion till en ökad patientrörlighet? – innlegg på Europakommentaren, Lund Universitet, av Martina Axmin.

Felles rammer for å bedre voksnes finansielle ferdigheter – utgitt av OECD og Europakommisjonen. Rammene skisserer de viktigste ferdighetene. Formålet er å bedre enkeltpersoners finansielle ferdigheter, slik at de kan treffe fornuftige beslutninger om deres personlige økonomi.

Quarterly market reports : gas and electricity – rapporter fra Europakommisjonen.

Sector inquiry into consumer Internet of Things – sluttrapport fra Europakommisjonen som konkluderer med at det er tegn på mulige konkurranseproblemer på de raskt voksende markedene for IoT-relaterte produkter og tjenester i EU.

Implementation of the UK Withdrawal Agreement: Financial provisions, citizens' rights and the Northern Ireland Protocol – In-Depth Analysis fra Europaparlamentets utredningsseksjon (EPRS).


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg