EUs helseministre møttes 10. februar for å diskutere dagens situasjon for helsesamarbeid i EU og identifisere mulige retninger videre for å styrke samarbeidet. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol deltok på møtet sammen med helseministre fra de andre EFTA-landene. Ifølge det franske formannskapet har pandemien vist at EU kan reagere raskt og koordinert under kriser, blant annet gjennom å etablere rammeverk for å støtte utvikling og distribusjon av helseprodukter og vaksiner. Men krisen har også avdekket ulikheter mellom medlemslandene, og som i resten av verden ført til helsetap: «It also highlighted citizens’ desire to see the protection of their health being placed at the heart of EU policy on a more egalitarian basis».

I møtet ble det diskutert om tiltakene som EU har iverksatt på helseområdet er tilstrekkelige for å møte kommende utfordringer, som en aldrende befolkning, klimaforstyrrelser og økende folkehelseusikkerhet. Helseministrene identifiserte flere sykdommer som kan bekjempes bedre med et sterkere samarbeid mellom medlemslandene og ytterligere intervensjon på EU-nivå, som kreft, sjeldne kroniske sykdommer, kampen mot antimikrobiell resistens og mental helse.

Det franske formannskapet tok også initiativ til en diskusjon om folkehelsens rolle på EU-nivå, utover helsesikkerhet og nødsituasjonen som følge av pandemien. Organisering og levering av helsetjenester er i dag i stor grad et nasjonalt ansvar i medlemslandene. «We must strengthen our coordination and cooperation, and we must continue to work towards a European Public Health Union, in particular by identifying the areas in health in which European action can bring an objective and tangible added value for European citizens, while respecting the current distribution of competences», uttaler den franske helseministeren Olivier Véran i formannskapets omtale av møtet.

Før møtet varslet det franske formannskapet at de ønsket en diskusjon om fremtidens folkehelsepolitikk på EU-nivå med fokus på tre områder:

• Identifisere hvilke helseområder hvor tiltak på europeisk nivå vil gi merverdi og som vil kreve økt europeisk styring.
• Diskutere måter for ytterligere å inkorporere helsespørsmål i EU-politikk, gjennom en «One Health»-tilnærming.
• Skissere en folkehelseunion (Public Health Union) gjennom å vurdere hvordan man best kan utnytte det fulle potensialet i tilgjengelige europeiske verktøy.

EU-kommissær for helse, Stella Kyriakides, annonserte under møtet publiseringen av den første årlige arbeidsplanen til EUs nye helseberedskaps- og tiltaksmyndighet (HERA), som vil få et budsjett på 1.3 milliarder euro for 2022. For å forhindre fremtidige grenseoverskridende helsekriser, vil HERA innen utgangen av våren identifisere tre store helsetrusler, foruten koronaviruset. Den foreløpige «kortlisten» inkluderer antimikrobiell resistens, nye infeksjonssykdommer, vektorbåren smitte, kjemiske og biologiske trusler, Nipah- og Hendravirus-infeksjoner, Ricin (bioterrorisme) og pandemisk influensa. Kommisjonen ønsker også å styrke felles innkjøp av medisinsk utstyr for å fylle lagrene, og øremerker over 580 milliarder euro til dette arbeidet. Foreløpig prioriterte områder er vaksiner, antibiotika, verneutstyr og utstyr for intensivavdelinger. Arbeidsplanen fremhever også HERAs koordinerende rolle utenfor Europa for å møte helsetrusler, og trekker frem samarbeid med organisasjoner som Bill og Melinda Gates Foundation og Africa Centers for Disease Control and Prevention.

Norge er ikke sikret deltagelse i HERA gjennom EØS-avtalen og norsk deltagelse må skje gjennom en annen fremgangsmåte, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i Europautvalget 31. januar: «Regjeringen vil fortsette å utforske muligheten for vår deltakelse. Det franske formannskapet har vært veldig vennligsinnet og ønsker å jobbe for at Norge kan delta. Det er der vi nå er i prosessen. Vi har dette som en høy prioritet og tror det har sine fordeler å være med i diskusjonene så tidlig som mulig. Så vi imøteser det vennligsinnede formannskapet og de invitasjonene vi har fått så langt – og også støtte fra våre naboland».