I EØS-rådsmøtet 23. november deltok utenriksministrene fra Norge og Island, mens Liechtenstein var representert ved sin EU-ambassadør. Fra EU-siden deltok den tsjekkiske utenriksministeren, Europakommisjonens visepresident Maroš Šefčovič og representanter fra EUs utenrikstjeneste (EEAS). På EØS-rådsmøtet gjøres ingen formelle vedtak, men det pleier å bli vedtatt felles konklusjoner. De felles konklusjonene, sammen med offentliggjøringen av referatet fra forrige møte, gir informasjon om hvordan samarbeidet fungerer, og status på områder som EU-programmer, EØS-midlene og handel med landbruksvarer. I forkant av EØS-rådsmøtet hadde EØS EFTA-ministrene et felles møte med EFTAs to rådgivende komiteer, parlamentarikerkomiteen (inkludert Stortingets EØS EFTA-delegasjon) og komiteen for arbeidslivets parter.

Som ved de to foregående møtene i EØS-rådet ble det heller ikke vedtatt felles konklusjoner på møtet 23. november: «EU ble ikke enig internt om konklusjonene fordi Ungarn blokkerte. Vår forståelse er at dette skyldes konflikten om EØS-midlene. EU hadde forsøkt å finne en løsning, men det var ikke mulig. Samtidig understreket vi og EU at EØS-samarbeidet fungerer meget godt», sa utenriksminister Anniken Huitfeldt på europautvalgsmøtet 8. desember.

Norge har stanset utbetalinger av EØS-midler til Ungarn som følge av uenighet om hvordan støtten til sivilsamfunnet skal forvaltes. Forhandlingene om neste periode for EØS-midlene startet 16. juni i år. I Europautvalget sa Huitfeldt at hun i EØS-rådsmøtet understreket at «Norge vil fortsette å fokusere på at disse midlene skal bidra til økonomisk og sosial utjevning i Europa. Godt styresett, utvikling av demokrati og rettsstatsprinsipper vil stå sentralt også for den nye perioden med EØS-midler. Det er verdier som vi ikke kan ta for gitt».

Siden det ikke var mulig med felles konklusjoner på EØS-rådsmøtet 23. november, presenterte EØS EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein også denne gangen en ensidig uttalelse: «While formal EEA Council conclusions were regrettably not adopted at today’s meeting, we underline the good functioning of the EEA Agreement, which was the subject of an in-depth stocktaking and confirmation at our meeting».

I sin uttalelse støtter EØS EFTA-landene EUs sanksjonslinje mot Russland, og skriver at det i samarbeidet med EU om EØS-avtalen ligger en sterk forpliktelse til et Europa bygget på fred, demokrati og rettsstaten: «These values are threatened by Russia’s unlawful invasion of Ukraine». EØS EFTA-landene trekker frem det tette samarbeidet med EU om den grønne og digitale omstillingen, og understreker betydningen av en aktiv deltagelse fra EØS EFTA-landene i tiltak for å forbedre cybersikkerhet, spesielt knyttet til kritisk infrastruktur: «We look forward to the continued close involvement of the EEA EFTA States to further enhance cooperation on these matters».

På EØS-rådsmøtene er det alltid en orienteringsdebatt og en uformell politisk dialog. Temaet for orienteringsdebatten denne gangen var energiomstilling og energisikkerhet, og EØS EFTA-landene understreket behovet for at energisikkerhet og energiomstilling går hånd i hånd. De fremhevet også at for å nå felles mål når det gjelder energi og klima er det nødvendig å jobbe tett sammen og implementere de beste tilgjengelige tekniske løsningene. Den uformelle politiske dialogen forut for EØS-rådsmøtet omhandlet Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, inkludert cybersikkerhet og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

Framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet
I forkant av de halvårlige møtene i EØS-rådet publiseres det en framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet: Progress report of the EEA Joint Committee. Rapporten informerer blant annet om det såkalte etterslepet (antall rettsaker som ikke er tatt inn i EØS-avtalen, men som allerede er trådt i kraft i EU). Etterslepet er nå på 574 rettsakter (12. oktober 2022), en svak nedgang sammenlignet med forrige møte (614). 217 av disse rettsaktene er fortsatt tidlig i prosessen, hvor ikrafttredelsesdatoen i EU har passert for mindre enn seks måneder siden.

I perioden januar til oktober 2022 ble det totalt tatt inn 516 nye rettsakter i EØS-avtalen. I samme periode i 2021 var det tilsvarende tallet 500 rettsakter. Siden det forrige møte i EØS-rådet i mai 2022 er 222 rettsakter tatt inn i EØS-avtalen, av disse framheves blant annet forlengelsen av det felleseuropeiske koronasertifikatet, InvestEU-programmet (2021-2027) og jernbanepassasjerforordningen 2021.

Framdriftsrapporten gir alltid en oversikt over viktige utestående rettsakter, som man ønsker en rask løsning på:

• energieffektiviseringsdirektivet (fra 2012)
• forordningen om EUs flysikkerhetsbyrå (EASA)
• regler for klasseselskap og inspeksjon av skip
• Kontrollforordningen: utfyllende bestemmelser om unntak for kontroll av visse kategorier av dyr og varer i passasjerbagasje og forsendelse av varer til personlig bruk

Følgende rettsakter er nye på listen siden forrige møte (årstall for vedtak i EU):

• Felles regler for sivil luftfart: endringer inkludert bestemmelser om offshore helikopteroperasjoner (2016)
• Godkjenning og merking av genmodifiserte (GM) næringsmidler og fôrvarer (2003)
• Det europeiske arbeidsmarkedsbyrå (2019)
• Adgang til naturgasstransmisjonsnett: gjennomføringsbestemmelser om harmoniserte tariffstrukturer (2017)
• Adgang til naturgasstransmisjonsnett: gjennomføringsbestemmelser om mekanismer for kapasitetstildeling (2017)
• Kapasitetstildeling i naturgasstransmisjonsnett (2014)
• Nettverkskode for interoperabilitet og datautveksling for gasstransmisjonsnettet (2015)