Europaparlamentet møttes til eit såkalla miniplenum i Brussel denne veka. Energi var sentral da Parlamentet drøfta EU-toppmøtet i oktober med Kommisjonen og Rådet. Det stadfesta avtaler med medlemslanda om nye reglar for berekraftsrapportering for multinasjonale selskap, tiltak for å hindre at statsstøtte til selskap i tredjeland skal påverke den indre marknaden og for styrka beredskap for cybersikkerheit. Parlamentet tok også til orde for at energitiltak må inkluderast i nasjonale gjenreisingsplanar og meiner Kroatia bør få Schengen-medlemskap. Rådet og Parlamentet oppnådde tysdag semje om revisjon av innsatsfordelingsforordning om utslepp i ikkje-kvotepliktig sektor.
Europakommisjonen vil ha mer offentlig innsyn i markedet for korttidsutleie, hvor blant annet plattformer som Airbnb, Booking.com og Expedia opererer, og foreslår innføringen av et harmonisert rammeverk for deling av data med myndighetene. Forslaget innebærer nye krav til utleiere, plattformer og offentlige myndigheter. Unike registreringsnummer skal utstedes for å identifisere verter og utleieobjekt, og plattformene pålegges månedlig å levere inn data for antall overnattinger og gjester. Ifølge Kommisjonen skal initiativet tilpasses gjeldende registreringsordninger i medlemslandene og respektere nasjonale myndigheters kompetanser. Dansk Erhverv er positive til Kommisjonens fremleggelse som de mener vil gjøre det lettere å håndheve de danske utleiereglene, og også Airbnb skriver i en uttalelse at de ønsker harmoniserte EU-regler velkommen. Forordningsforslaget supplerer det nylig vedtatt lovforslaget Digital Services Act (DSA), som den norske regjeringen nå vurderer, og vil håndheves av de nasjonale DSA-koordinatorene.
To komitear i Europaparlamentet drøfta 8. november framlegget til eit europeisk helsedataområde med Europakommisjonen. Jamvel om mange medlemmer av europaparlamentet er positive til framlegget, kom det mange spørsmål knytt til personvern i møtet.
Europakommisjonen presenterte 26. oktober forordningsforslaget som skal gjøre det mulig med straksbetalinger i euro for alle som har en konto i et EU/EØS-land. Straksbetalinger innebærer at pengeoverføringer finner sted innen ti sekunder uansett tidspunkt og på en hvilken som helst dag, i motsetning til tradisjonelle kredittoverføringer som kun registreres i tjenesteleverandørenes åpningstid og først er tilgjengelig på mottakers konto påfølgende arbeidsdag. Lovforslaget knyttes til EUs ønske om strategisk autonomi og mer uavhengighet fra tredjelands aktører i Europas monetære og økonomiske system. Det nye regelverket skal også gjøre det lettere for Den europeiske sentralbanken å introdusere en digital euro, som det er ventet at Kommisjonen legger frem et lovforslag om neste år. Den danske regjeringen har tidligere hatt fokus på at et initiativ om straksbetalinger i euro må ta hensyn til eksisterende og velfungerende nasjonale løsninger.