Saksordfører for forslaget om minstelønninger i Europaparlamentet er Dennis Radtke (EPP, Tyskland) og Agnes Jongerius (S&D, Nederland). De la fram sitt utkast til innstilling 6. april og har i alt fremmet 79 endringsforslag til Europakommisjonens forslag. Andre medlemmer av Europaparlamentet har nå frist til 11. mai for å komme med sine endringsforslag. Jongerius sa i møtet at hun håper på rask behandling med komitéavstemning i sommer eller september og deretter forhandlinger med Rådet. Jongerius vil delta i en diskusjon om direktivforslaget i den felles EØS-parlamentarikerkomiteen 28. april.

I møtet 22. april sa de to saksordførerne at det nå er på tide å sikre alle en anstendig minstelønn. De viste til motstand mot forslaget i bl.a. Norden, men sa at direktivet ikke angriper lønnssystemene i disse landene. Kommisjonen har foreslått at dersom dekningsgraden for kollektive avtaler er under 70 prosent, skal medlemslandene gjennomføre tiltak for å øke dekningsgraden. Saksordførerne ønsker at dette skal gjelde for land som har mindre enn 90 prosent dekningsgrad. Kommisjonen viste i møtet til at bare fire land oppfyller dette i dag. Saksordførerne ønsker også andre endringer i direktivet for å klargjøre og fjerne unntak. De ønsker videre at kontrakter i forbindelse med offentlige anbud skal gå til bedrifter med kollektivavtaler. Komiteens medlemmer var i hovedsak positive til utkastet til innstillingen. Medlemmer fra den konservative gruppen (ECR) og ytre høyregruppen Identitet og Demokrati (ID) var kritiske og mente bl.a. Kommisjonen mangler hjemmel. En representant fra ID trakk paralleller til LHBT-rettigheter der han også mener Kommisjonen går utover hjemmelsgrunnlaget i EUs traktater.

To svenske medlemmer av Europaparlamentet (MEP), Abir Al-Sahlani (Centerpartiet, den liberale gruppen Renew) og Peter Lundgren (Sverigedemokratene, ECR) advarte mot at forslaget truer de nordiske arbeidslivsmodellene. Også andre svenske MEP uttaler seg kritisk om utkastet til den svenske Europaportalen. Både Johan Danielsson (Sosialdemokratene, S&D) og Jessica Polfjärd (Moderaterna, EPP) mener utkastet gjør vondt verre. Danielsson mener det «innebär att hotet mot vår kollektivavtalsmodell också ökar». Svenske MEP tar til orde for at Sverige og Danmark bør unntas helt fra direktivet, men saksordfører Jongerius avviser ifølge Europaportalen dette: «Om vi börjar [göra geografiska undantag] kommer det inte bli någon ände på det. Varför skulle då inte Polen eller Ungern säga att de vill ha ett undantag. Ett enkelt geografiskt undantag är ingen lösning».

Forslag til direktiv om å sikre likelønn mellom kvinner og menn
4. mars la Kommisjonen fram forslag til et direktiv om gjennomsiktighet og håndhevelse for å sikre likelønn mellom kvinner og menn. Forslaget omfatter blant annet tiltak for å gi økt innsyn om lønnsopplysninger til arbeidssøkende, rett til å kjenne lønnsnivået for arbeidstakere som utfører det samme arbeidet, samt forpliktelser for store virksomheter til å redegjøre for lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Arbeids- og sosialkomiteen og likestillingskomiteen i Europaparlamentet gjennomførte 22. april en felles høring om forslaget, jf. også videoopptak av høringen. Her innledet både visepresident i Europakommisjonen med ansvar for verdier og transparens, Vera Jourova, og likestillingskommissær Helena Dalli, I tillegg deltok bl.a. representanter fra europeisk fagbevegelse (Etuc) og dansk arbeidsgiverforening.

De som hadde ordet, støttet forslaget og viste til at det med dagens uforpliktende virkemidler har vært liten eller ingen reduksjon i lønnsgapet mellom kvinner og menn. Dali viste til forlaget er utviklet i nær dialog med partene i arbeidslivet. Hun mente de administrative byrdene er moderate og ikke vil utfordre etablerte arbeidsmarkedsmodeller. Etuc mente forslaget ikke går langt nok og bl.a. bør gjelde også mindre virksomheter. Dansk arbeidsgiverforening mente derimot forslaget er alt for detaljert og vil medføre betydelige administrative byrder. Det vil dessuten utfordre arbeidslivsmodellene både i Danmark, Sverige og Norge. Innsatsen bør rettes mot årsakene til lønnsulikhetene. Blant parlamentarikerne var det bred støtte til forslaget, men representanter fra den konservative gruppen (ECR) og ytre høyre (ID) mente forslaget strider mot nærhetsprinsippet og heller ikke respekterer at kvinner og menn tar ulike valg. Saksordfører i arbeids- og sosialkomiteen Kira Marie Peter-Hansen (Danmark, Sosialistisk Folkeparti, De grønne) var positiv til forslaget og sa at det bør omfatte så mange arbeidstakere som mulig. Samtidig er det viktig å ta hensyn til små og mellomstore bedrifter og hun mente differensierte rapporteringskrav basert på bedriftsstørrelse bør vurderes.

Også dette forslaget reiser altså spørsmål om forholdet til de nordiske modellene for lønnsdannelse. I sitt notat til Riksdagen skriver den svenske regjeringen at selv om det er viktig med ulike tiltak for å sikre likelønn, mener den at forslaget «inte tar tillräcklig hänsyn till medlemsstaternas olika lönebildningsmodeller, samt att dess utformning är allt för detaljerad och inte tillräckligt flexibel.» Den danske regjeringen har samme syn i sitt notat til Folketinget. Beskæftigelsesudvalget og Ligestillingsudvalget kom med en uttalelse til Europaudvalget i Folketinget 19. april. Partiene er uenige om forslaget er i samsvar med nærhetsprinsippet. Alle viser til den danske modellen for lønnsfastsettelse og mener enten at direktivet er i strid med denne modellen, eller understreker at det ikke må utformes slik at det kommer i strid med denne modellen. De som støtter forslaget er opptatt av å sikre minst mulig administrative byrder.

Generelt om forslagene til mistelønn og likelønn
Det var 28. oktober 2020 at Europakommisjonen la fram et forslag til direktiv, jf. også omtale i Stortingets EU/EØS-nytt samme dag, som pålegger alle land å innføre minstelønnsordninger. Kravet skal likevel ikke gjelde for land hvor lønnen i dag settes gjennom forhandlinger mellom arbeidslivets parter, bl.a. de nordiske landene. Både norsk, dansk og svensk fagbevegelse er likevel sterkt imot det, og også nordiske regjeringer er skeptiske. I sin redegjørelse i Stortinget 8. april sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg». Det samme budskapet hadde statsråd Torbjørn Røe Isaksen da han redegjorde for forslaget i Europautvalget 10. mars i år.

Etter spørsmål fra flere EU-land, inkludert de nordiske, kom Rådets juridiske avdeling med en vurdering av hjemmelsgrunnlaget for forslaget 9. mars i år. Det meste av uttalelsen er unntatt offentlighet, men nyhetstjenesten Arbeidsliv i Norden refererer vurderingen 19. mars. De skriver at den juridiske avdelingen gir grønt lys til forslaget, men med den viktige forutsetningen at en artikkel må endres. Selv om Kommisjonen ikke har kommet med forslag som skal påvirke lønnsnivået direkte, mener den juridiske avdelingen at heller ikke krav til hvordan lønnsdannelsen skal skje er i samsvar med EU-retten dersom disse kravene direkte påvirket utfallet av lønnsdannelsen. Samtidig mener vurderingen forslaget er inkonsekvent og selvmotsigende på enkelte punkter. Vurderingen er også kritisk til innrapporteringen det er lagt opp til og mener det ikke er vurdert om den er proporsjonal. Rådets jurister sier også at det kan være nødvendig å vurdere direktivet på nytt dersom den endelige teksten avviker mye fra det foreliggende forslaget.

Ofte merker Kommisjonen forslag de anser som EØS-relevante, med dette på forslagets førsteside. Det har ikke skjedd for minstelønnsforslaget. Det betyr ikke nødvendigvis at Kommisjonen har gjort en aktiv vurdering av relevansen. Det vil uansett være det endelige innholdet i et eventuelt direktiv som vil være avgjørende når EØS EFTA-landene vurderer relevansen. I sin redegjørelse 8. april sa utenriksministeren at «Vi foretar nå en grundig vurdering av forslagets EØS-relevans».

Heller ikke forslaget om likelønn er merket som EØS-relevant, men Stortingets har mottatt det i tråd med ordningen hvor EFTA-sekretariatet sender antatt EØS-relevante EU-rettsakter til parlamentene i de tre EØS EFTA-landene, jf. omtale av forslaget på Stortingets hjemmeside.

Forslagene om minstelønn og lønnsgjennomsiktighet er del av gjennomføringen av den sosiale søylen i EU, jf. omtale i Stortingets EU/EØS-nytt 11. mars i år.