Europakommisjonens første årsrapport om anvendelsen av EUs forordning om screening av utenlandske direkteinvesteringer ble publisert 23. november. I rapporten vises det i innledningen til at hos stadig flere investorer fra land utenfor OECD, er motivasjonen for å investere ikke alltid utelukkende kommersiell. Enkelte av disse har statlig støtte og kontroll. Formålet med forordningen og de nasjonale screeningmekanismene er å beskytte sikkerheten og den offentlige orden. Det gjelder spesielt visse investeringsmål, som for eksempel kritisk infrastruktur, kritiske råvarer og teknologier, og helsesektoren.

Forordningen innfører en plikt for EU-landene til å samarbeide, innbyrdes og med Kommisjonen. Landene er pålagt å informere om utenlandske investeringer som er underlagt nasjonal screening. Kommisjonen og de øvrige medlemslandene har deretter mulighet for å uttale seg om investeringen. 

Rapporten omfatter følgende:

• tall og tendenser for utenlandske direkteinvesteringer i EU
• utvikling av lovgivning i EU-landene
• medlemslandenes screeningaktiviteter
• hvordan EU-samarbeidet fungerer

Da Kommisjonen la fram forslaget til forordning i 2017 var det 11 EU-land som hadde nasjonale mekanismer for screening. Status per 1. juli 2021 er at de fleste land har innført, er i ferd med å innføre, eller har endret sine screeningmekanismer. Kun tre land (Kroatia, Bulgaria og Kypros) har foreløpig ikke foretatt seg noe. Kommisjonen skriver at den forventer at alle 27 EU-landene innfører nasjonale mekanismer, siden dette er også er viktig for sikkerheten i det indre marked.

Sverige er blant de seks landene hvor prosessen med å vedta en ny mekanisme ikke er fullført. Nylig ble direktinvesteringsutredningens sluttrapport lagt fram. Den første delen av utredningen ble lagt fram i mars 2020 og omhandler gjennomføring av forordningen i svensk rett. Sluttrapporten gjelder forslag til regelverk om screening av utenlandsinvesteringer som kan true nasjonal sikkerhet, og angir hvilke investeringer som omfattes. Regelverket skal etter planen tre i kraft 1. januar 2023.

Kommisjonens rapport viser at det i 2020 ble meldt inn ca. 1 800 investeringer til nasjonale myndigheter i EU. 80 prosent av disse ble raskt godkjent siden de falt utenfor de nasjonale screeningreglene. Av de resterende 20 prosentene ble 80 prosent godkjent uten betingelser og 12 prosent ble godkjent med betingelser. Kun 2 prosent ble stoppet og 7 prosent ble stilt i bero. Kommisjonen konkluderer med at: «Medlemsstater, der screener udenlandske investeringer, og Den Europæiske Union som helhed er fortsat meget åbne over for udenlandske direkte investeringer og griber kun ind i en meget lille del af sagerne for at tage hånd om aftaler, der sandsynligvis vil påvirke sikkerheden eller den offentlige orden».

Pandemien har hatt stor innvirkning, og i 2020 falt utenlandske direkteinvesteringer med 71 prosent (fra 335 milliarder euro i 2019 til 98 milliarder euro i 2020). Den største andelen investeringer kommer fra investorer med hjemsted i USA og Canada (35 prosent av transaksjoner knyttet til fusjoner og overtakelser i EU), fulgt av Storbritannia (30 prosent), EFTA-landene (12 prosent, hvorav 7,5 prosent fra Sveits) og Kina (2,5 prosent).

Ifølge Financial Times har Kina skiftet taktikk. For å unngå screening foretrekker kinesiske selskaper i større grad å bygge egne fabrikker i EU, og ser også etter mindre avtaler. De benytter også offshore finanssenter (skatteparadis) for å unngå oppmerksomhet: «Scrutinising deals that are structured through offshore companies would require a whole different level of resources, both at a national and EU level, however. And that is unlikely to happen anytime soon, with commission officials admitting they are already struggling with the volume of cases».

Utenlandsk investering som kan påvirke EU-prosjekter eller -programmer er også en del av forordningen. I vedlegget til forordningen er det en liste over de prosjektene og programmene det gjelder. Listen har nylig blitt oppdatert, og blant de nye som har kommet til finner man også EU-programmer som Norge er med i, som EUs romprogram, EUs helseprogram, Digitalt Europa og Det europeiske forsvarsfondet.

Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden omtaler EU-forordningen. Det står at det er svært relevant for Norge å søke samarbeid med EU på dette området, både for å kunne motta relevant informasjon og av hensyn til norsk næringsliv som eksporterer til EU. Meldingen ble behandlet i Stortinget i mars 2021. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet åpnet 11. oktober en høring av forslaget til endringer i sikkerhetsloven knyttet til eierskapskontroll. I høringsnotatet omtales arbeidet til en interdepartemental gruppe, som blant annet har vært i kontakt med EU om forordningen om screening av utenlandske investeringer. På oppdrag fra gruppen har det blitt utarbeidet flere rapporter, både av Norsk utenrikspolitiske institutt (NUPI) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Høringsfristen er 10. januar 2022.