Forslaget til forordning om utbygging av en infrastruktur for alternativt drivstoff ble lagt fram av Europakommisjonen i juli 2021, som en del av den store klimapakken Fit-for-55. Forordningen erstatter direktivet fra 2014, og skal gi en harmonisert tilnærming til planlegging og utplassering av lade- og fyllestasjoner. Det skal støtte opp under overgangen til en null-utslipp-transportsektor i EU i 2050.

Ifølge et nylig oppdatert og omfattende EØS-notat, er regjeringen overordnet positiv til forslaget. Et sammenhengende europeisk nettverk av infrastruktur er viktig for å nå Norges målsetning om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Det vises til at forslaget er svært detaljrikt og at det i stor grad er utarbeidet sett fra et forbrukerståsted. Innvirkningen på bransjen som skal tilby alternative drivstoffløsninger er i mindre grad reflektert.  

Norske vurderinger av forslagene knyttet til vei, sjøfart og luftfart kommer klart fram av EØS-notatet. Mange av disse vurderingene finner man også i EØS EFTA-kommentaren som ble sendt til EUs institusjoner denne uken. Hovedbudskapet i EØS EFTA-kommentaren er at de tre landene ønsker forslaget velkommen, men at «The development should primarily be left to the market, but some public investment may be needed». Landene gir sterk støtte til bruken av alternativt drivstoff i maritim sektor, og viser til verdifull erfaring knyttet til ferger drevet av flytende naturgass (LNG) og hydrogen og elektriske ferger.

Nedenfor er noen av de andre innspillene i EØS EFTA-kommentaren:

• Ønske om økt fleksibilitet knyttet til minimumskrav til installert effektuttak og avstand mellom ladestasjoner for personbiler, blant annet begrunnet i lav trafikkmengde i distriktene.
• Det har liten hensikt å stille krav til installert ladeeffekt per elbil og ladbar hybrid i landet. Dette bør i stedet være en indikator, siden flere faktorer spiller inn, som antall private ladepunkter og at ladbare hybrider i liten grad benytter offentlig tilgjengelig ladestasjoner.
• Det trengs en annen tilnærming når det gjelder infrastruktur for tunge kjøretøy. Det er uklart hvordan teknologien og markedet vil utvikle seg. For å gi sikkerhet for investeringer er det nødvendig med en betydelig grad av fleksibilitet.
• Det er positivt at Kommisjonen har en teknologinøytral tilnærming til bruk av hydrogen i veitransport. (Både fornybar og lavkarbon hydrogen er omfattet av forslaget).
• Kravene som stilles til betalingsløsninger må reflektere både fordeler for forbrukerne og ulemper for operatørene. Det vises i den sammenhengen til krav om betalingsterminaler og at forbrukernes preferanser endres raskt.
• Kravene til utbygging av ladestrømanlegg i havner (tilbudssiden) er forskjellig fra krav til skipenes bruk av ladestrøm (etterspørselssiden) i FuelEU Maritime-forslaget. Konsekvensene av dette misforholdet bør vurderes, blant annet gjelder det om kravene til bruk av ladestrøm i alle havner vil føre til endringer i trafikkmønstre.
• Innfasingen av alternative nullutslippsdrivstoff i maritim sektor må starte før 2030 for å nå klimamålene, og EØS EFTA-statene oppfordrer til at forordningen også må omfatte andre alternative nullutslipp- og fornybare drivstoff, som for eksempel hydrogen, ammoniakk og metanol. (Forslaget omfatter ladestrøm og LNG).

I dag, 9. desember, møtes EUs transportministre. På dagsorden står forslaget til forordning om utbygging av en infrastruktur for alternativt drivstoff. Ministrene skal ha en politisk debatt med utgangspunkt i framdriftsrapporten fra det slovenske formannskapet. I tillegg har ministrene blitt bedt om å legge fram sitt syn på tre spørsmål knyttet til lade og -fyllestasjoner for tunge kjøretøy.

Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget, i forkant av dagens rådsmøte, har forslaget vært høyt prioritert av Slovenia, og det har vært lagt fram en rekke kompromissforslag. Under forhandlingene har det «tegnet sig klare grupperinger af medlandslande med forskellige ambitionsniveauer», står det i notatet. For å oppnå framdrift i forhandlingene har kompromissforslagene trukket Kommisjonens forslag i en mindre ambisiøs retning, særlig når det gjelder effekt- og avstandskrav for ladeinfrastruktur.

Både den danske og svenske regjeringen er positive til forslaget. Den svenske regjeringen peker på at for å bidra til en kostnadseffektiv utbygging, så bør man under visse forutsetninger gi landene mulighet til å gjøre visse avvik fra de generelle kravene, for eksempel langs de lavt traffikerte delene av TEN-T-nettet.

Ifølge regjeringens EØS-notat forventes det ikke en enighet i Rådet før tidligst under det franske formannskapet våren 2022. Det ventes at saksordføreren i Europaparlamentet, Ismail Ertug (S&D, Tyskland), skal presentere sitt utkast til rapport 17. februar 2021. Transportkomiteen i Parlamentet (TRAN) hadde en første diskusjon om forslaget 1. desember. Mange av representantene var opptatt av kravene for ladestasjoner for biler, og ulikheter mellom landene. «The Commission has been ambitious, but the deployment of infrastructure is very slow. About 80% of the terminals are currently located in France, Italy, the Netherlands, Germany and Sweden. More needs to be done to achieve our goals», uttalte Jens Gieseke (EPP, Tyskland). Flere påpekte at krav knyttet til avstand gir mindre mening enn et kriterium basert på befolkningstetthet.For mer informasjon om prosessen i Europaparlamentet, se Briefing fra Europaparlamentets utredningsseksjon (EPRS).