Europakommisjonen har åpnet sak og sendt formelt åpningsbrev til 24 av EUs medlemsland, herunder Danmark, for brudd på håndhevingsdirektivet. I Norge ble lovforslaget implementert ved endringer i arbeidsmiljøloven i 2017.

Direktivet har til formål å styrke gjennomføringen og etterlevelsen av Direktiv 96/71/EF (utsendingsdirektivet)og setter blant annet rammene for hvilke kontrollmekanismer vertslandene kan ta i bruk overfor utstasjonerte utenlandske tjenesteytere.

16. november informerte den danske regjeringen Folketinget om saken og om regjeringens svar til Kommisjonen. Bakgrunnen for at Kommisjonen har åpnet sak, er at den finner enkelte tiltak Danmark har truffet i medhold av håndhevingsdirektivets artikkel 9 og 12 uberettigede.

Artikkel 9
Håndhevingsdirektivet artikkel 9 omhandler hvilke administrative krav og kontrolltiltak medlemslandene kan innføre. Av bestemmelsens første ledd følger at medlemslandene bare kan innføre nødvendige, begrunnede og proporsjonale krav og tiltak for å overvåke tjenesteyteres etterlevelse av håndhevings- og utsendingsdirektivet i vertslandet.

I Danmark krever man at tjenesteyteren ved registrering i det danske registeret for utenlandske tjenesteytere («RUT») skal opplyse om en kontaktperson blant de utstasjonerte arbeidstakerne. Dette kravet finner Kommisjonen for restriktivt. Fra dansk side er kravet innført på bakgrunn av myndighetenes erfaringer og deres behov for å komme i kontakt med den utenlandske tjenesteyteren i Danmark. Kontaktpersonen anvendes også ved håndhevelsen av skatte- og avgiftslovgivningen overfor utenlandske virksomheter. I svaret til Kommisjonen argumenterer regjeringen derfor med at kravet er i tråd med artikkel 9, og også med EU-traktaten artikkel 56 (som tilsvarer EØS-avtalen artikkel 36) om fri flyt av tjenester og praksis med hjemmel i denne bestemmelsen.

Tjenesteyterens arbeidsgiver har plikt til å underrette det danske arbeidstilsynet dersom vedkommende ikke innen tre dager mottar dokumentasjon som viser at tjenesteyteren har registrert seg i RUT. Kommisjonen er av den oppfatning at en slik forpliktelse potensielt kan hindre leveringen av tjenesteytelsen og fungere som et incitament mot å inngå kontrakt med en tjenesteyter fra en annen medlemsstat.

Manglende overholdelse av arbeidsgiverplikten kan straffes med bøter. Denne plikten gjelder kun for utvalgte risikobransjer og ble innført for å sikre at utenlandske tjenesteytere registrerer seg i RUT. I svarbrevet til Kommisjonen argumenterer regjeringen for at arbeidsgiverplikten er i overensstemmelse med anvendelsen av håndhevelsesdirektivet artikkel 9 annet ledd, samt praksis fra EU-domstolen. Etter denne bestemmelsen kan medlemslandene innføre andre administrative krav og kontrolltiltak dersom det oppstår situasjoner eller ny utvikling som tyder på at eksisterende administrative krav og kontrolltiltak ikke er tilstrekkelige eller virkningsfulle nok, forutsatt at tiltakene er begrunnede og forholdsmessige.

Artikkel 12
Håndhevingsdirektivet artikkel 12 omhandler underleverandørens ansvar og skal bidra til å bekjempe svindel og misbruk i tilfeller av kjeder av underleverandører. Etter denne bestemmelsen kan medlemslandene treffe tiltak for å sikre at en leverandør som arbeidsgiveren («tjenesteyteren» i direktivet) er en direkte underleverandør til, sammen med eller i stedet for arbeidsgiveren kan holdes ansvarlig av den utsendte arbeidstakeren med hensyn til utestående lønn etc.

Kommisjonen kritiserer den danske implementeringen av artikkel 12, som er foretatt ved etableringen av Arbejdsmarkedets Fond for Udstationerede (AFU). Fondet dekker utstasjonerte lønnsmottakeres lønnskrav som er fastslått med grunnlag i danske kollektive overenskomster, dersom den utenlandske arbeidsgiveren ikke betaler. Følgende elementer kritiseres av Kommisjonen:

• Alle arbeidsgivere som utstasjonerer arbeidstakere i Danmark, skal betale et bidrag til AFU. Samtidig dekker AFU kun utstasjonerte arbeidstakere som er omfattet av en dansk kollektiv overenskomst.

• Den straffemessige karakter av tiltakene som er truffet med hjemmel i direktivet artikkel 12 nr. 6. Denne bestemmelsen åpner for at medlemslandene kan treffe andre egnede håndhevingstiltak for å motvirke svindel og misbruk i situasjoner hvor arbeidstakeren har vanskeligheter med å gjøre gjeldende sine rettigheter.

• Anvendelsen av de danske tiltakene etter artikkel 12 nr. 6 skjer kun i grenseoverskridende situasjoner.

Ifølge den danske regjeringen berører Kommisjonens kritikk noen svært prinsipielle spørsmål vedrørende utstasjonerte lønnsmottakeres rettigheter under utstasjoneringen i Danmark og det EU-rettslige prinsippet om ikke-diskriminering. Regjeringen argumenterer for at fondskonstruksjonen i sin helhet er i overensstemmelse med EU-retten. Den forfølger et tvingende allment hensyn med å sikre lønnsrettigheter for arbeidstakere; ordningen er et egnet og forholdsmessig middel til å vareta dette hensyn og prinsippet om ikke-diskriminering er overholdt.

I tillegg er Kommisjonen kritisk til de danske utstasjoneringsreglene ved håndheving av lønnskrav. Kommisjonen er av den oppfatning at utsendingsdirektivet artikkel 3 (7) - som foreskriver at direktivet ikke skal være til hinder for at det anvendes arbeids- og ansettelsesvilkår som er gunstigere for arbeidstakerne - forplikter vertslandet å sikre at hjemlandets regler og overenskomster blir overholdt, dersom disse er de mest gunstige. Den danske regjeringen avviser dette synet, da dette bryter med grunnleggende prinsipper for lovvalg og jurisdiksjon. Dette ville i tillegg innebære et krav om at myndighetene skulle sette seg inn i og håndheve alle andre medlemslands lovgivning og overenskomster.  

Altinget.dk har blant annet intervjuet professor Dorte Sindbjerg Martinsen ved Københavns Institut for Statskundskab, som mener at viljen til å utfordre EU på dette punktet stemmer godt med den generelle linjen den sosialdemokratiske regjeringen har lagt seg på. «Vi har en regering, som på beskæftigelsesområdet er villig til at tage en mere konfrontatorisk linje. Der er ingen tvivl om, at det her er kardinalstof for regeringen», uttaler hun.

Professor i EU-rett på Copenhagen Business School, Ruth Nielsen, mener at Danmark har en veldig god sak hva gjelder RUT-registeret og arbeidsgiverplikten, men ikke når det gjelder fondet AFU:  «Der er en hel klar forskelsbehandling af dem, der er med i det danske overenskomstsystem, og alle de andre. Og direktivet gælder for alle. Derfor er det ikke opfyldt».

Kommisjonen skriver i pressemeldingen at den er i dialog med de 24 medlemslandene som har mottatt åpningsbrev. Medlemslandene har to måneder på seg til å iverksette nødvendige tiltak for overholdelse av håndhevingsdirektivet. Dersom dette ikke skjer, kan Kommisjonen sende grunngitte uttalelser til de aktuelle medlemslandene. En grunngitt uttalelse er siste advarsel før saken eventuelt tas inn for EU-domstolen.