I pressemeldingen om saker som skal diskuteres på det kommende justis- og innenriksministermøtet, står det følgende under dagsordenpunktet om varetektsfengsling: «Rådet skal drøfte varetægtsfængsling, et spørgsmål, der har betydning for enkeltpersoners grundlæggende rettigheder og frihedsrettigheder, og som også er vigtigt for den gensidige tillid mellem medlemsstaternes retssystemer».

Ifølge et notat fra den danske regjeringen til Folketingets Europaudvalg, ble varetektsfengsling diskutert i Rådets arbeidsgruppe (COPEN) denne våren. Diskusjonen omhandlet både fengselsforhold og prosessuelle rettigheter ved varetektsfengsling i EU. Det er uklart hva den politiske diskusjonen på rådsmøtet denne uken konkret vil dekke, men det vil trolig dreie seg om betydningen av ulike regler og standarder for varetekt i EU-landene, samt om – og i tilfelle hvilke – tiltak det er behov for å iverksette, som harmonisering på EU-nivå.

En eventuell EU-lovgivning om varetektsfengsling før dom vil være omfattet av det danske rettsforbeholdet, men den danske regjeringen vil følge med på diskusjonene for å ivareta danske interesser. I notatet til Folketinget skriver regjeringen at den «forholder sig umiddelbart kritisk til indførelse af fælleseuropæisk regulering på området for varetægtsfængsling». Den svenske regjeringen er også kritisk, og ser ikke et behov for lovgivning på EU-nivå på nåværende tidspunkt. Det kommer fram i et notat fra den svenske regjeringen til Riksdagens EU-nämnd.

I et såkalt non-paper, utarbeidet av Europakommisjonen og sendt Rådet i forkant av møtet mellom justisministrene, står det at mange EU-land ikke bruker varetektsfengsling som en siste utvei, og at alternativer brukes i begrenset omfang. Avgjørelser om varetekt er ofte ikke tilstrekkelig begrunnet og er ikke åpne for regelmessig gjennomgang. Forskjellen mellom medlemslandene skaper problemer for EUs grenseoverskridende arbeid i straffesaker, skriver Kommisjonen. Dette gjelder særlig anvendelse av rammeavgjørelse 2002/584/RIA om den europeiske arrestordre og om overleveringsprosedyrer mellom medlemslandene. En undersøkelse i 2019 viste at det siden 2016 var 300 saker hvor medlemsland har nektet utlevering på bakgrunn av grunnleggende rettigheter. I et vedlegg til Kommisjonens non-paper presenteres det en foreløpig oversikt over de mest relevante minimumsstandardene, både knyttet til fengslingsforhold (cellestørrelse, helsehjelp, vold i fengselet m.m.) og prosessuelle rettigheter (rimelig grunn til mistanke, om tiltaket er en siste utvei og bruk av alternativer, begrunnelse for vedtak, klageadgang m.m.).

Europaparlamentet vedtok i januar i år en egen rapport om gjennomføring av den europeiske arrestordre. I rapporten vises det til at praksis i enkelte land kan føre til uberettiget og for langvarig varetektsfengsling av mistenkte og tiltalte, og at situasjonen har blitt forverret ytterligere på grunn av covid-19-pandemien. Parlamentet ber Kommisjonen om å arbeide for å få på plass felles minimumsstandarder for varetektsfengsling.

Norge er også en del av den europeiske arrestordre gjennom Lov om pågriping og overlevering til og fra Noreg for straffbare forhold på grunnlag av ein arrestordre (arrestordreloven). Loven ble vedtatt i 2011, og trådte i kraft 1. november 2019. I kriminalomsorgsmeldingen, som ble lagt fram 18. juni i år, og som ligger til behandling i Stortinget, står det at det i norske fengsel er en høy andel varetektsinnsatte med utenlandsk statsborgerskap (se kapittel 2.6 om varetekt).