EØS EFTA-kommentaren er et innspill til forslaget fra Kommisjonen til en forordning om digitale tjenester i det indre marked og om endring av e-handelsdirektivet fra 2000. Forslaget omtales som Digital Services Act (DSA) og ble lagt fram i desember 2020, sammen med en forordning om digitale markeder, Digital Markets Act (DMA). EØS EFTA-kommentaren omhandler bare DSA. I pressemeldingen skriver EFTA-sekretariatet at «The DSA will affect services which millions of citizens in the EEA use every day». Les mer om forslagene til DSA og DMA i EU/EØS-nytt 16. desember 2020.

Generelt ønsker Norge, Island og Liechtenstein forslaget fra Kommisjonen velkommen, og mener det er behov for en modernisering av dagens regelverk i lys av den økende betydningen såkalte online formidlingstjenester (intermediary services) har på økonomi, samfunn og demokrati. EØS EFTA-landene mener at ulovlig innhold bør fjernes effektivt av disse tjenestene på tvers av EØS, samtidig som det er viktig å opprettholde den rette balansen mellom utøvelsen av ytringsfrihet og fjerning av innhold på nettet.

I EØS EFTA-kommentaren understrekes det at grunnprinsippene i e-handelsdirektivet bør videreføres. Disse er fortsatt avgjørende for å legge til rette for digital handel og samtidig beskytte grunnleggende rettigheter på nett. I den norske regjeringens innspill til Kommisjonen, i forkant av at forslaget til DSA ble lagt fram, utdypes det hva som menes med grunnprinsippene:  1) teknologiselskapenes begrensede ansvar for innhold som publiseres på deres plattformer (limited liability), og 2) opprinnelseslandsprinsippet, som innebærer at tjenesteleverandører kun må forholde seg til lovverket i landet hvor de er etablert.

EØS EFTA-landene går i sitt innspill inn på flere deler av forslaget til DSA, blant annet:

Fjerning av innhold:
Landene støtter forslaget om at kravene til fjerning av innhold begrenses til kun ulovlig innhold. Det bør imidlertid være medlemslandenes kompetanse å definere hva som er ulovlig og hva som er skadelig innhold, og håndheve dette, på områder som ikke allerede er harmonisert i EØS. EØS EFTA-landene støtter den nye håndhevingsmekanismen i artikkel 8 og 9 i forslaget, hvor myndighetene i ett EU-land kan pålegge tjenesteleverandør etablert i et annet medlemsland å fjerne ulovlig innhold, men EØS EFTA-landene mener at det må være en forutsetning at kravet om fjerning har hjemmel i en nasjonal lov som er i overenstemmelse med EU-retten. Se også omtale i EU/EØS-nytt 13. januar 2021 om fjerning av terrorrelatert innhold på nett.

Redaksjonelle media:
For å fremme ytringsfrihet og mediemangfold må online formidlingstjenester pålegges å avstå fra å fjerne eller moderere innhold og tjenester fra medier som allerede er underlagt redaksjonelt ansvar. Dette er i tråd med innspillet fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) til regjeringen: «Det bør tas inn en bestemmelse som utvetydig sikrer at journalistisk innhold fra medier som allerede er underlagt redaksjonelt ansvar og kontroll, unntas fra bestemmelsene, og at plattformer ikke kan fjerne innhold fra slike medier».

Online reklame:
Landene støtter at det innføres nye åpenhetskrav for reklame på nett, inkludert målrettet reklame, men ønsker ytterligere tiltak, særlig for reklame rettet mot mindreårige og utsatte grupper. I tillegg understreker landene at det bør være «an explicit obligation for online platforms to avoid manipulative and deceptive practices and algorithm design patterns».

Salg av farlige og ulovlige varer på nett:
Covid-19 har vist at online plattformer var viktig for å sikre at forbrukerrettigheter, inkludert produktsikkerhet, overholdes av bedrifter som benytter plattformene. Reglene bør likevel bli strengere, mener EØS EFTA-landene, for dermed å skape like vilkår og sikre at prinsippet om at det som er ulovlig offline også skal være ulovlig online. I Folketinget har et flertall i Erhvervsudvalget vedtatt å pålegge regjeringen en rekke krav knyttet til forhandlingene i Rådet om den delen av DSA som gjelder ulovlige og farlige produkter.

Desentralisert håndheving:
EØS EFTA-landene støtter desentralisert håndheving. Hovedregelen bør være at direkte tilsyn og håndheving overlates til nasjonale uavhengige koordinatorer (Digital Services Coordinators). For tjenester som tilbys over landegrenser er det koordinatoren i det landet hvor tjenesteleverandøren er etablert som bør ha ansvar for tilsyn og håndheving (opprinnelseslandsprinsippet). Ifølge EØS EFTA-landene kan det være behov for å innføre ytterligere mekanismer, blant annet knyttet til deling av informasjon. De nasjonale koordinatorene skal inngå i et nytt European Board for Digital Services. EØS EFTA-landene mener at dette styret kun bør ha en rådgivende funksjon knyttet til gjennomføringen av DSA i medlemslandene. EØS EFTA-kommentaren omtaler ikke direkte Kommisjonens rolle knyttet til håndheving og tilsyn av de største internettbaserte plattformene.

DSA er for tiden til behandling både i Rådet og i Europaparlamentet. Denne uken skal arbeidsgruppen under Rådet diskutere hvordan medlemslandene skal forholde seg til kapittel 4 (store online-plattformer) og 5 (due diligence forpliktelser) i forslaget. Det slovenske formannskapet har utarbeidet en kompromisstekst. Ifølge Politico foreslås det å gi Kommisjonen ytterligere myndighet knyttet til å undersøke og bøtelegge store selskaper. Det er spesielt Frankrike, men også Tyskland, som har ivret for dette, siden de er usikre på om Irland, hvor store selskaper som Facebook, Google, TikTok og Twitter er etablert, vil bruke nok ressurser på å håndheve reglene. Ni land, blant dem Finland og Sverige, støttet imidlertid Irland i et felles notat forrige måned, og understreker viktigheten av å videreføre opprinnelseslandsprinsippet i e-handelsdirektivet. De ti landene argumenterer for at ethvert alternativ ville skape juridisk usikkerhet og et fragmentert indre marked. De oppfordrer i stedet til et tettere samarbeid mellom landene, noe som allerede er inkludert i gjennomføringstiltakene til DSA.

Den danske regjeringen redegjorde om opprinnelseslandsprinsippet i DSA i møtet i Folketingets Europaudvalg 20. mai i år: «Ifølge afsenderlandsprincippet skal virksomheder leve op til reglerne i etableringslandet, dvs. de skal ikke følge 27 forskellige regler. Vi er dog forbeholdne i forhold til, at der i en del af forordningen er lagt op til en fravigelse af afsenderlandsprincippet. Det giver myndigheder i andre medlemsstater mulighed for at gribe ind over for indhold, der ikke nødvendigvis er ulovligt efter dansk ret. Vi vil derfor lægge vægt på, at afsenderlandsprincippet fastholdes, og at undtagelsen – der altså giver mulighed for påbud over for ulovligt indhold – alene kommer til at gælde harmoniserede EU-regler, da disse netop er ens i de enkelte lande».

Det slovenske formannskapet åpner i forslaget til kompromisstekst for at også European Board for Digital Services skal få økt myndighet, og vil blant annet at nasjonale regulatorer skal kunne kreve at Irland gir rask informasjon om store teknologiselskaper hvis det oppstår et alvorlig offentlig sikkerhets- eller helseproblem.

Både justiskomiteen (JURI) og industrikomiteen (ITRE) i Europaparlamentet vedtok denne uken sine uttalelser om DSA. IKT-råden ved den norske EU-delegasjonen skriver følgende om vedtaket i JURI: «Teksten ble vedtatt med 15 stemmer for og ni mot. Flertallet i komiteen ble enige om korte frister for plattformer for å fjerne ulovlig innhold, et kontroversielt tiltak som enkelte parlamentsmedlemmer hevder kan føre til sensur og brudd på ytringsfriheten. Flertallet stemte også for å inkludere søkemotorer, strømmetjenester og meldingstjenester i forordningen, og å gi mer kompetanse til nasjonale regulatorer i medlemsstaten der brukerne bor, når det gjelder tilsyn og håndheving». Uttalelsene fra JURI og ITRE er et innspill til den ansvarlige komiteen i Parlamentet, som er IMCO (indre marked og forbrukerbeskyttelse). Den europeiske interesseorganisasjonen til store teknologiselskaper, DOT Europe er svært bekymret for vedtakene i JURI og ITRE, spesielt svekkelsen av opprinnelseslandsprinsippet.