Den finske regjeringens redegjørelse om EU-politikken «Ett starkt och enhetligt EU: mot mer hållbarhet inom Europeiska unionen» ble lagt fram 28. januar i år. Den bygger på de EU-politiske prioriteringene i regjeringsprogrammet, og presenterer de overordnede retningslinjene for regjeringens EU-politikk.

I Riksdagen er det Stora utskottet som har hatt ansvar for å behandle redegjørelsen. De avga sin innstilling 8. oktober. Innstillingen ble diskutert og vedtatt i plenum forrige uke.

Stora utskottet mener det er viktig at Riksdagen en gang hver valgperiode får mulighet til å ha en overordnet behandling av finsk europapolitikk, og regjeringen roses for å ta opp igjen praksisen med å legge fram en EU-redegjørelse i starten av en valgperiode. Den forrige redegjørelsen ble lagt fram i 2013. På denne måten kan Riksdagen fastsette de flerårige strategiske mål for Finlands EU-politikk. Det vil styre Finlands innflytelse i EU gjennom prioritering av saker, gi de andre EU-landene informasjon om finsk EU-politikk, og styrke dialogen mellom regjeringen og Riksdagen. Stora utskottet støtter Lagutskottets innspill om at vedtaket ved behov må kompletteres med sektorspesifikke årlige EU-påvirkningsstrategier. Disse legges fram for Riksdagen i form av E-skrivelser. I 2021 har regjeringen blant annet lagt fram E-skrivelser om bekjempelse av terrorisme (E 15/2021), bankunionen (E 34/2021), klimatilpasning (E 47/2021), det digitale tiår (E 48/2021), regelbasert multilateralisme (E 68/2021) og Schengen (E 87/ 2021).

Første del av rapporten tar for seg betydningen av finsk EU-medlemskap, ytterligere integrering og den siste utviklingen og trender i EU-samarbeidet. Den ser også på Finlands innflytelse i EU og Riksdagens rolle i utformingen av EU-politikk.

Kapittel V om Finlands mål i EU-politikken er sentralt. Stora utskottet mener EU må konsentrere seg om saker der grenseoverskridende samarbeid mellom EU-land gir merverdi sammenlignet med nasjonale tiltak. Videre står det at: «EU måste bygga sin verksamhet på sina egna styrkor, bland annat en öppen inre marknad, en regelbaserad och ansvarsfull handelspolitik och en position som föregångare inom klimatåtgärder. EU måste också stärka sin egen resiliens, vilket i hög grad är kopplat till målet om EU:s strategiska autonomi, dvs. EU:s förmåga att hantera ömsesidigt beroende med tredjeländer. Stora utskottet stöder en horisontell förstärkning av EU:s strategiska autonomi inom EU:s olika politikområden, så länge dess genomförande inte innebär protektionism och inte äventyrar den öppna inre marknadens funktion».

Hoveddelen av kapittel V omhandler konkrete politikkområder, og utdyper Riksdagens posisjoner på disse områden. Det gjelder blant annet: grønt- og digitalt skifte, et klimanøytralt EU, bærekraftig bruk av naturressurser, det indre marked, et sosialt bærekraftig EU, EUs globale rolle, migrasjon og sikkerhetspolitikk.

Kapittel VI ser på Finlands innflytelse i EU. Under høringen påpekte eksperter at finsk påvirkning tidlig i EUs beslutningsprosess må bli mer effektiv. Det er behov for nye metoder og tilstrekkelige ressurser i regjeringen. Riksdagen vedtok under behandlingen av innstillingen en uttalelse der «riksdagen förutsätter att statsrådet har beredskap att föregripande påverka särskilt innehållet i Europeiska kommissionens lagstiftningsinitiativ och att tillräckliga resurser avdelas för detta arbete».

Stora utskottet framhever noen spesielt viktige nasjonale spørsmål, hvor tidlig påvirkning er viktig:

• Bosettingsbasert sosial trygghet
• Skogene i Finland
• Landsbygd og store avstander
• Den nordlige dimensjonen og Østersjøen

Riksdagen har brukt lang tid på å behandle regjeringens redegjørelse. Tolv fagkomiteer har avgitt egne innstillinger. Disse er en del av grunnlaget for den endelige innstillingen fra Stora utskottet. Det har blitt holdt høringer med 17 ministrene, samt en rekke eksperter og representanter fra offentlige institusjoner, forskning, næringsliv og interesseorganisasjoner. Representanter fra Europakommisjonen er hørt, og det ble arrangert et eget møte med finske medlemmer av Europaparlamentet. I juni arrangerte Stora utskottet sammen med Grundlagsutskottet et felles seminar om «författnings- och EU-rättsliga aspekter på riksdagens och statsrådets EU-beslutsfattande».

Det er tre reservasjoner til innstillingen, fra Sannfinnene, Samlingspartiet og Kristdemokraterna.