Brevet fra ESA til Arbeids- og sosialdepartementet ble sendt 10. februar. Her opplyser ESA at de 27. januar i år åpnet en egeninitiert sak for å undersøke anvendelsen av artikkel 3 (1)(j) i trygdeforordningen 883/2004. Denne artikkelen gjelder familieytelser. I brevet etterspør ESA informasjon om den norske overgangsstønaden til enslig mor eller far som har aleneomsorg for barn. ESA sendt samme dag også et brev med spørsmål om informasjon om kontantstøtte. Stortingsbiblioteket har bedt om innsyn i brevet om kontantstøtte, men fått avslag. Biblioteket har også bedt Arbeids- og sosialdepartementet om en nærmere begrunnelse for avslaget. (Etter at nyhetsbrevet ble sendt ut, ble avslaget på innsyn i brevet om kontantstøtte omgjort, og det er publisert på ESAs nettside).

I brevet om overgangsstønaden viser ESA til trygdeforordningen og til en avgjørelse i EU-domstolen (C-286/03 Hosse). ESA mener at ut fra de kriteriene for å få overgangsstønad, gitt i folketrygdlovens kapittel 15, så ser det ut som at stønaden faller innenfor det materielle virkeområdet til trygdeforordningen. I tillegg viser ESA til at overgangsstønaden er med i listen over norske familieytelser på Europakommisjonens nettside.

ESA peker på at i  Prop. 115 L (2014-2015), om endring i folketrygdloven, står «Stønadene i folketrygdloven kapittel 15 er ikke omfattet av trygdeforordningen. Norge står derfor fritt til å utforme regler om adgang til eksport av stønader til enslig mor eller far».

For å undersøke dette nærmere, ber ESA departementet gi følgende informasjon:

• en detaljert redegjørelse for vilkårene som må oppfylles for å få overgangsstønad, i henhold til kapittel 15 i folketrygdloven.
• om Norge mener at overgangsstønaden faller utenfor anvendelsesområdet til trygdeforordningen. Hvis svaret er ja, så ønsker ESA å vite hvorfor stønaden ikke vil utgjøre en ytelse i henhold til artikkel 3 i forordningen, slik den er tolket av EU-domstolen, og hvorfor den ikke utgjør en familieytelse, slik den er definert i artikkel 3 (1)(j).

Arbeids- og sosialdepartementet blir bedt om å svare på spørsmålene innen 10. mars.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) stilte følgende skriftlige spørsmål 16. desember 2019: «Har regjeringen gjort en vurdering av reglene for utenlandsopphold for mottakere av stønad til enslig mor eller far oppimot gjeldende EØS-regelverk?». Daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie gir i svaret en forklaring på vilkårene for å motta overgangsstønad. Hauglie peker på at det ikke kreves opptjening gjennom arbeid, og at tidligere inntekt ikke har betydning for størrelsen på stønaden: «Overgangsstønaden skiller seg dermed klart både fra andre ytelser som dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger, og også fra folketrygdens pensjoner og andre langtidsytelser til livsopphold». Når det gjelder EØS-retten så viser Hauglie til at man både ved gammel og ny trygdeforordning har vurdert at overgangsstønaden faller utenfor forordningen. Haugli viser til rapporten Ikke stykkevis og delt om NAVs EØS-rettslige forpliktelser, og at den ikke inneholder konkrete vurderinger som tilsier at vurderingene som hittil er lagt til grunn er uriktig. «Jeg vil uansett følge opp anbefalingen i rapporten om å se nærmere på de EØS-rettslige vurderingen av stønadene etter folketrygdloven kapittel 15».