Høringen som ble åpnet 24. februar er knyttet til meddelelsen Et sterkt sosialt Europa for rettferdig omstilling som ble lagt frem i januar 2020. I meddelelsen blir det påpekt at forbedrede arbeidsvilkår for plattformarbeidere er nødvendig for å skape en bærekraftig vekst i plattformøkonomien.

Kommisjonen er etter artikkel 153 og artikkel 154 i EU-traktaten (TEUV) pålagt å konsultere arbeidslivets parter om sosialpolitiske spørsmål i to runder, hvor formålet er å avdekke om det er nødvendig å legge frem et lovforslag. Hvis arbeidslivets parter ikke ønsker å gå inn i forhandlinger etter første eller andre høringsrunde, vil Kommisjonen legge frem et lovgivningsforslag innen utgangen av året, noe som også ble varslet i arbeidsprogrammet for 2021. Den andre høringsrunde, som er mer detaljert om hva initiativet vil inneholde, kan innledes før sommeren skriver Agence Europe.

Kommisjonen har identifisert følgende områder hvor det kan bli aktuelt med forbedringer:

• ansettelsesstatus
• arbeidsvilkår, inkludert helse og sikkerhet
• tilgang til tilstrekkelig sosial beskyttelse
• tilgang til kollektiv representasjon og forhandlinger
• den grensekryssende dimensjonen til plattformarbeid
• spørsmål knyttet til algoritmebehandling
• tilgang til opplæring og utviklingsmuligheter

I høringsdokumentet skriver Kommisjonen at medlemslandenes forsøk på regulering har vært fragmentert, og at et initiativ på EU-nivå vil kunne bedre arbeidsvilkårene for denne gruppen, og skape mer rettferdig konkurranse mellom medlemslandene. Det grensekryssende elementet ved plattformarbeid er også et argument for et EU-initiativ, samt at harmonisering vil kunne konsolidere EUs posisjon internasjonalt på det digitale området.

I Europaparlamentet ble utkastet til en rapport om plattformarbeideres rettigheter lagt frem 9. februar, hvor saksordfører Sylvie Brunet (Renew Europe, Frankrike) ber Kommisjonen bekjempe «bogus self-employment» gjennom å legge frem et direktivforslag. Parlamentet oppfordrede 24. november 2020 Kommisjonen til å «foreslå et direktiv om anstændige arbejdsvilkår og rettigheder i den digitale økonomi, som omfatter alle arbejdstagere». Venstregruppen i Parlamentet (GUE/NGL) presenterte tidligere samme måned et forslag til hvordan et slikt direktiv bør se ut.

Et sentralt spørsmål er ansettelsesstatus for arbeidere i plattformøkonomien. Under en debatt i Rådet i desember 2020, gikk et flertall av medlemslandene imot å opprette en egen arbeidstakerkategori for plattformarbeidere. Plattformselskapet Uber har argumentert for en «tredje vei», som skal gi arbeidstakerne noe grunnleggende beskyttelse, samtidig som de beholder sin uavhengighet. Kritikere sier dette skaper en klasse med «falske» selvstendig næringsdrivende, som bærer alt ansvaret knyttet til å være arbeidstaker, men ingen av fordelene.

Reaksjonene på Kommisjonens høring har vært delte, skriver Folketingets EU-nyt. Arbeidsgiverorganisasjonen Business Europe melder på twitter at det ikke finnes en felles løsning for alle plattformselskaper, og at definisjonen av arbeidstakere er et nasjonalt anliggende. Den europeiske arbeidstakerorganisasjonen ETUC etterlyser handling på EU-nivå, men understreker at dette ikke må underminere det kollektive avtalesystemet.

Flere nasjonale domstoler har den siste tiden kommet med avgjørelser om plattformarbeidernes ansettelsesstatus. Britisk høyesterett konkluderte forrige måned at Ubers sjåfører er arbeidstakere, med rett til ytelser som minstelønn, arbeidstidsbeskyttelse og feriepenger. En nederlandsk appeldomstol avgjorde 16. februar at kontrakten mellom selskapet Deliveroo og deres bud er en arbeidskontrakt, og at budene er arbeidstakere. Spansk høyesterett avgjorde i september 2020 at budene til den nasjonale budtjenesten Glovo er arbeidstakere og ikke uavhengige kontraktører.

Kommisjonens høring berører ikke kollektiv forhandlingsrett for plattformarbeidere og forholdet til EUs konkurranseregler, som dekkes av et separat initiativ. Kommisjonen la 6. januar frem en innledende konsekvensanalyse, som en del av prosessen med å sikre at EUs konkurranseregler ikke er til hinder for at personer som utfører oppdrag via digitale plattformer og andre selvstendige næringsdrivende får mulighet til kollektive forhandlinger, og åpnet samtidig en høring. Den danske regjeringen skriver i sitt høringssvar, at de støtter Kommisjonens generelle mål med initiativet, men understreker at det må være opp til medlemslandene å avgjøre «when and under which conditions solo self-employed persons may negotiate collectively. The Danish Government stresses that definitions such as “solo self-employed”, “false/bogus self-employed” and “employee” should be national competence as well». Regjeringen ber også om nasjonal fleksibilitet for å nå målene i direktivet «either by applying the directive’s rules or by collective agreements between the social partners, as it is known from several labour law directives».

Det svenske transportarbeiderforbundet inngikk 25. februar en kollektivavtale med matleveringsplattformen Foodora. Avtalen er den første i Sverige hvor en av partene er et plattformselskap. I Norge inngikk Foodora en tariffavtale med Fellesforbundet høsten 2019.