«Domen är inte bara en seger för människors hälsa och för miljön, utan också för alla de europeiska företag som har tagit sitt ansvar och fasat ut användningen av de här mycket giftiga ämnena. Att EU-domstolen nu slår fast att kommissionens beslut att tillåta blykromater strider mot EU-rätten är därför väldigt glädjande», sier den svenske miljø- og klimaministeren, Per Bolund, i en pressemelding.

EU-domstolen avsa i forrige uke dom i en sak (C-389/19 P) mellom Sverige og Kommisjonen om gjennomføringsrettsakter under REACH-forordningen. Saken gjelder Kommisjonens vedtak om en gjennomføringsrettsakt, som gir et nederlandsk firma tillatelse til å bruke to blykromatpigmenter i spesifikke industrielle produkter. Dette medførte at produktene kunne selges i EU, hvor de blant annet ble anvendt som fargestoff i maling brukt til veimerking og til å farge plast og metall. Blykromatpigmenteranses som kreftfremkallende og reproduksjonstoksiske, og er omfattet av endringer til REACH-forordningen.

REACH-forordningen er EUs forordning om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier. Et av hovedmålene med forordningen er å få kontroll med bruk og utslipp av kjemikalier. Forordningen medfører at bruken av de farligste kjemikaliene underlegges strenge krav til godkjenning. Søknader om godkjenning skal inneholde en analyse med mulige alternativer, en eventuell substitusjonsplan, eller relevante forsknings- og utviklingsmuligheter. 

Norge har gjennomført forordningen som et vedlegg til EØS-avtalen, og regelverket gjelder som forskrift med hjemmel i blant annet produktkontrolloven og forurensingsloven. Norge deltar også i Det europeiske kjemikaliebyrået, og deltok i utvalget som vurderte den aktuelle søknaden. I dette utvalget opplyste Norge blant annet at blykromatpigmenter ikke blir brukt ved for eksempel maling av boreplattformer i Nordsjøen. I Sverige har bruk av blykromatpigmenter vært utfaset i om lag 30 år.

Underretten kom, i sin dom fra 2019, frem til at Kommisjonen ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til at det fantes alternativer til bruk av blykromatpigmenter ved den aktuelle søknaden. Retten viste til at selv om det tilkommer søkeren å påvise at det ikke finnes noe alternativ, har Kommisjonen en aktsomhetsplikt som tilsier at de må undersøke i detalj om dette vilkåret er oppfylt. Dersom det fortsatt foreligger usikkerhet rundt muligheten for bruk av alternativer, må det konkluderes med at vilkåret ikke er oppfylt. Kommisjonen anket saken til EU-domstolen.

Kommisjonen hevdet i ankesaken at Underretten hadde oppstilt et umulig beviskrav. Enhver teknisk eller vitenskapelig vurdering vil etter sin art være bekreftet med usikkerhet, og Kommisjonen mente derfor at det ikke var mulig å møte beviskravet. EU-domstolen påpekte at Underrettens dom må leses i sammenheng, og at Kommisjonens avgjørelse ikke kunne bero på antakelser, som ikke var bekreftet eller avkreftet av opplysninger som Kommisjonen råder over. Underrettens dom må ikke leses slik at den stiller et urimelig beviskrav til søkeren.

I den aktuelle saken hadde saken hadde det kommet frem opplysninger om at det fantes mulige alternativer, og Kommisjonen hadde ikke kunnet forklare hvorfor disse ikke kunne anvendes i det aktuelle tilfellet. Underrettens dom må, ifølge EU-domstolen, leses slik at Kommisjonen ikke kan la det bestå en viss usikkerhet om hvorvidt det finnes mindre skadelige alternativer.

EU-domstolens avgjørelse kan få betydning i et nytt søksmål, hvor Europaparlamentet har anlagt sak mot Kommisjonen. Parlamentet reagerer, ifølge Politico, på en søknad fra en gruppe selskaper om bruk av kromtrioksid som ble godkjent selv om søknaden var ufullstendig. Kromtioksid er en kreftfremkallende kjemikalie som brukes til alt fra forkromming til leppestiftemballasje.

Kommisjonen er også under politisk press knyttet til deres praksis for utfasing av farlige kjemikalier. Av i underkant av 200 søknader behandlet under REACH-regelverket, har Kommisjonen kun avslått én søknad. Kommisjonen har godkjent flere av disse søknadene med vilkår om at selskapene inngir ytterligere informasjon om mindre skadelige alternativer til bruk ved en fremtidig vurdering.