En ny rammeavtale om forholdet mellom EU og Sveits ble fremforhandlet i november 2018, men den er ikke godkjent av Sveits. Samtaler startet opp igjen på embetsnivå i januar i år. Møtet forrige uke mellom den sveitsiske presidenten og Kommisjonspresident von der Leyen ble omtalt som avgjørende for om man skulle stanse eller fortsette forhandlingene.

Sveits har bedt om avklaringer på tre områder. EU på sin side har sagt at de er villig til å se på mulige klargjøringer, men ønsker ikke reforhandlinger av avtalen. De tre områdene er:

• lønninger (utstasjonerte arbeidstakere)
• statsstøtte (ulike løsninger i delstatene)
• fri bevegelse av personer (trygdeytelser)

I en uttalelse før møtet sa Ursula von der Leyen: «The European Union has listened carefully to the Swiss position on these issues. Of course, in a negotiation, the last lap is the hardest. But I think it is possible to find compromises and to conclude our institutional framework agreement. All we need is a bit of flexibility on both sides».

Etter møtet sa den sveitsiske presidenten: «We have had to acknowledge that significant differences remain between our respective positions», men at forhandlinger vil fortsette. EUs talsperson Eric Mame oppfordret Sveits til å vurdere kompromiser. Han sa til Politico, at møtet ga politisk klarhet om den sveitsiske posisjonen: at de tre områdene skal forhandles samlet og at de skal tas ut av avtalen, noe som er «simply not acceptable to the European side». EU-parlamentariker Andreas Schwab (EPP, Tyskland), som leder Europaparlamentets delegasjon med ansvar EØS og Sveits, sier til Politico at det var beklagelig at den sveitsiske presidenten tilsynelatende ikke viste vilje til å inngå kompromiss. Ifølge Swissinfo.ch mener sveitsisk media det nå er lite sannsynlig at det blir en avtale, dersom Sveits ikke endrer sin posisjon.

Motstanden i Sveits mot rammeavtalen er stor, ikke bare blant folk men også i parlamentet og til dels i regjeringen. Etter å ha blitt orientert om møtet med EU, anbefalte utenrikskomiteene i parlamentene (Nationalrat og Ständerat) at regjeringen skulle fortsette å prøve å komme fram til en avtale med EU. Utenriksminister Ignazio Cassis (Fridemokratene, FDP) framhevet fri bevegelse av personer som et hovedproblem, hvor Sveits mener dette kun skal gjelde for arbeidstakere og deres familier, mens EU mener det skal gjelde EUs borgere (unionsborgerskapsdirektivet). President Guy Parmelin (Det sveitsiske folkepartiet, SVP) sa at regjeringen vil ta en beslutning etter å ha konferert med delstatene.

 Foreign Policy omtaler et nytt begrep i debatten: «brexit-envy». Det har oppstått etter at EU og Storbritannia inngikk handels- og samarbeidsavtalen i desember 2020. Det er to ting som gjør sveitsere «sjalu», ifølge Foreign Policy: at EU-domstolen ikke har en direkte rolle i tvisteløsningen og at britene ikke «dynamisk» må ta inn nye rettsakter i avtalen.

Forholdet mellom Sveits og EU reguleres i dag av 120 bilaterale avtaler. Forhandlinger om en ny rammeavtale startet i 2014, og ble avsluttet i november 2018. Den setter rammene for felles institusjoner og regulerer tilgangen til det indre marked. Avtalen skal gjøre det mulig å ha en løpende tilpasning av eksisterende og framtidige avtaler i overensstemmelse med utviklingen i EU-lovgivningen. Det legges opp til ensartet tolkning av gjeldende rett og effektiv overvåking, håndheving og tvisteløsning. Dagens situasjon, hvor den nye avtalen ikke er godkjent, hindrer Sveits fra å inngå andre avtaler (for eksempel en avtale om tilgang til EUs indre marked for elektrisitet) og å endre gjeldende avtaler (for eksempel avtalen om handel med medisinsk teknologi som gjelder ut mai i år).