Next Generation EU ble vedtatt i desember 2020 og skal bidra til økonomisk gjenoppbygging av EU etter pandemien. Europakommisjonen gis tillatelse til å låne 750 mrd. euro. Hoveddelen (670 milliarder) av midlene går inn i det såkalte gjenoppbyggingsinstrumentet (Recovery and Resilience Facility). Disse midlene kan både lånes ut til medlemslandene (ca. 360 milliarder) og gis som tilskudd (ca. 310 milliarder). Dette er første gang EU stifter felles gjeld, og en meddelelse med ytterligere detaljer om låneopptaket ble lagt fram 14. april i år.

For å få tilgang til midler må medlemslandene utarbeide en gjenoppbyggingsplan. Fristen er 30. april. Tyskland og Frankrike presenterte tirsdag sine planer i en felles pressekonferanse. Den tyske finansministeren understreket at: «Germany is successful only if Europe is successful too». Verken Tyskland eller Frankrike benytter seg av lånemulighetene, og mottar kun tilskudd fra EU-fondet:

• Tyskland: vil bruke 28 milliarder euro på gjenoppbyggingen. 26 milliarder er tilskudd fra EU-f 40 prosent skal gå til grønn omstilling, hvor hydrogen, infrastruktur (e-biler og -busser, tog) og energieffektivisering (renovering av boliger) prioriteres. 50 prosent skal gå til digital omstilling, blant annet av sektorer som jernbane, bilindustri, utdanning, helsevesen og offentlig administrasjon.
• Frankrike: vil bruke 100 milliarder euro på gjenoppbyggingen. 39,4 milliarder er tilskudd fra EU og resten er nasjonale midler. Halvparten er øremerket klimatiltak, mens 25 prosent går til digital omstilling.

Både den tyske og franske planen legger vekt på felles initiativ, og viser spesielt til IPCEI-prosjekter (Important Projects of Common European Interest). Disse vil være en viktig del av landenes gjenoppbyggingspakker, og omhandler hydrogen, mikroelektronikk og datakommunikasjon, og en utvidelse av dagens samarbeid om AI og batteriteknologi. «Digital suverenitet» omtales i den franske planen i forbindelse med IPCEI-prosjektet om cloud computing, og et tysk-fransk skyprosjekt, Gaia-X. Under pressekonferansen uttrykte både den tyske og franske finansministeren støtte til USAs forslag om global minstesats på skatt for selskaper på 21 prosent.

Onsdag overleverte Tyskland, Frankrike, Spania og Italia sine planer til EU, og markerte på denne måten at dette var et felles prosjekt: «Together we are embarking on a new European era – an era of solidarity, sustainability and success». Italia og Spania er de to landene som planlegger å motta/låne mest fra EU-fondet, henholdsvis 191 og 70 milliarder euro. Spanias gjenoppbyggingsplan prioriterer overgang til el-biler, renovering av boliger, modernisering av offentlig administrasjon, digitalisering av SMBer og 5G. Planen omfatter også en rekke reformer, blant annet knyttet til skatt og pensjoner.

Gjenoppbyggingsinstrumentet, hvor Kommisjonen tar opp lån på vegne av EU, er en nyskapning i EU-samarbeidet. En forutsetning for at den kan tre i kraft er at alle medlemslandene har ratifisert den såkalte «Own Resources Decision». I de fleste landene skjer dette med vedtak med simpelt eller kvalifisert flertall i parlamentene, men i noen land kan regjeringene ratifisere. Det har vært hindringer på veien mot ratifikasjon: i Tyskland ble parlamentsvedtaket klaget inn for konstitusjonsdomstolen, i Italia førte det til regjeringskrise, og først nylig ble det klart at den polske regjeringen får flertall i parlamentet. Folketinget og Sveriges riksdag, som i utgangspunktet var kritiske til felles opptak av lån, har begge godkjent de nasjonale planene.

Denne uken har oppmerksomheten blitt rettet mot det finske parlamentet. Tirsdag gikk grundlagsutskottet i Riksdagen inn for at vedtaket i plenum må tas med to tredjedels flertall, siden det innebærer overføring av myndighet til EU. Ifølge Hufvudstadsbladet må Samlingspartiet snu i saken, og støtte deltakelsen i gjenoppbyggingsfondet, for at det skal bli flertall i plenumsbehandlingen. Tirsdag kveld kunngjorde Samlingspartiet at de vil stemme blankt: «Vi stöder inte den här lösningen för återhämtningsfonden, men vi vill inte driva EU till kaos», sa partileder Petteri Orpo. Han forutsetter at Riksdagen stiller krav om at man skal tilbake til den økonomiske linjen i EUs traktater, og at dette forblir et engangstilfelle. Samlingspartiet, som er et EU-vennlig parti, er kritiske til at opposisjonen ikke ble hørt under forhandlingene med EU og misfornøyd med forhandlingsresultatet.

De nasjonale gjenoppbyggingsplanene skal nå gjennomgås av Europakommisjonen før de legges fram for endelig vedtak i Rådet, mest sannsynlig i juli.  Etter at Rådet har godkjent planene, med kvalifisert flertall, kan landene få utbetalt de første 13 prosentene, resten vil bli utbetalt gradvis fram til 2026.