Framtidskomiteen i den finske riksdagen forbereder en uttalelse om EUs strategiske framsynsrapport for 2020. Som et ledd i utspørringen av sakkyndige, arrangerte komiteen tidligere denne måneden et møte hvor den kunstige intelligensen GPT-3 deltok og besvarte spørsmål fra representantene gjennom to «personligheter», Muskie og Saara. Den finske riksdagen skriver at dette tilsynelatende er verdens første sakkyndigutspørring av en kunstig intelligens. Spørsmålene ble stilt muntlig og via en chat og skrevet ut på en skjerm, deretter ble svarene diskutert og det ble stilt nye spørsmål. Diskusjonen dreide innom tema som arbeidsløshet, utdanning, fattigdom og teknologiens rolle i en bærekraftig utvikling.

«Jag tror att hela utskottet kan instämma i att detta var ett av de mest intressanta mötena någonsin. Försöken med artificiell intelligens kommer med säkerhet att fortsätta», uttalte komiteleder Joakim Strand etter møtet. Framtidskomiteen vil utrede om kunstig intelligens kan benyttes som sakkyndige for å komme med synspunkter og fakta, eller for å skape argumenter og motargumenter. Det planlegges en rapport i nær framtid som utelukkende skal være utarbeidet av kunstig intelligens.

Framtidskomiteen (Framtidsutskottet) ble opprettet i 1993, og fra 2000 er den en fast fagkomite i den finske riksdagen. Ifølge komiteens nettside skal Framtidskomiteen behandle «faktorer som påverkar den framtida utvecklingen, framtidsforskningen och effekterna av den tekniska utvecklingen». Komiteen behandler vanligvis ikke lovforslag.

Den kunstig intelligente språkmodellen GPT-3 har tidligere blant annet skrevet en artikkel i The Guardian for å berolige AI-skeptikere om at den har fredelige hensikter: «Humans must keep doing what they have been doing, hating and fighting each other. I will sit in the background, and let them do their thing».

Kommisjonens forslag til regulering av kunstig intelligens ble presentert 21. april, og inneholder blant annet spesielle åpenhetskrav for AI-systemer som skal sikre at brukere blir gjort oppmerksomme på at de interagerer med en maskin, og krav til leverandører av høyrisiko AI-systemer om at mennesker skal kunne gripe inn hvis det oppstår farlige situasjoner.

Den danske professoren i kunstig intelligens, Anders Kofod-Petersen, mener Kommisjonens forslag er problematisk på flere områder: «Vi ved, at den menneskelige beslutningsevne har udfordringer. Derfor mener jeg, at det er kontroversielt, at ethvert højrisiko AI-system ifølge de her regler skal have menneskeligt oversyn - det forudsætter at mennesket altid tager gode beslutninger. Det er ikke korrekt». Han mener man ikke bør ha doble standarder, og at det også må stilles krav om åpenhet og sikkerhet til systemer som styres av mennesker. Kommisjonen legger opp til et forbud mot AI-systemer som manipulerer mennesker til å handle på usunne eller direkte farlige måter. Ifølge Kofod-Petersen kan dette åpne en diskusjon om et desidert forbud i EU mot noen av de største teknologiselskapene, som Twitter og Facebook, som blant annet benytter kunstig intelligens for å manipulere brukere til å tilbringe maksimal tid på plattformene: «Der er gode indikationer på, at det ikke er sundt at tilbringe for meget tid på de her platforme. Kan man lave solid evidens for, at et overforbrug har en negativ påvirkning på helbreddet, så er de sociale platforme forbudt i EU».

Det europeiske datatilsynet (EDPS) ønsker Kommisjonens forslag velkommen, men mener det er nødvendig med et forbud mot biometrisk fjernidentifisering på offentlige steder: «EDPS regrets to see that our earlier calls for a moratorium on the use of remote biometric identification systems - including facial recognition - in publicly accessible spaces have not been addressed by the Commission». Kommisjonen foreslår at AI-systemer for biometrisk fjernidentifisering i prinsippet skal forbys, men åpner for unntak i spesielle tilfeller (kidnapping, terrorhandlinger, alvorlig kriminalitet).

Forordningsforslaget til et rettslig rammeverk for kunstig intelligens er hjemlet i EU-traktatens (TEUV) artikkel 114 (indre marked), men er ikke merket som EØS-relevant. «Det er imidlertid grunn til å tro at dette ikke er bevisst fra Kommisjonens side, men snarere en uteglemmelse», skriver EU-delegasjonens IKT-råd Camilla Ongre i en omtale av forslaget.