EUs arbeid med ny lovgivning har bakgrunn i en avgjørelse i EU-domstolen i juli 2018. Domstolen slo fast at de nye teknikkene for redigering av genomer skal reguleres gjennom dagens GMO-regelverk, utsettingsdirektivet (2001/18). Direktivet, som er en del av EØS-avtalen, stiller strenge krav til dokumentasjon, godkjenning, merking og sporing. Avgjørelsen skapte debatt, siden domstolens tolkning var strengere enn praksisen i flere EU-land. Det ble også pekt på at det er umulig å skille genredigerte organismer fra organismer som er framstilt ved tradisjonell avl og foredling, med mindre man gjør større endringer som å sette inn gener fra andre organismer. Det er også en bekymring for at EU blir hengende etter, siden mange av EUs store handelspartnere allerede har nytt regelverk, eller er i ferd med å få det på plass.

I november 2019 ba medlemslandene om at Kommisjonen gjennomførte en studie om statusen for NTG i EUs lovgivning. Studien ble lagt fram i april i år, og konkluderer med at dagens GMO-regelverk ikke er formålstjenelig, og at det er behov for ny politikk og nytt regelverk (se EU/EØS-nytt 6. mai 2021). Kommisjonen mener de nye teknikkene har potensiale til å bidra til et mer bærekraftig landbruk, i tråd med målene i det grønne skiftet og «Fra jord til bord»-strategien. EUs landbruksministre diskuterte rapporten i slutten av mai. «De var generelt enige i undersøgelsens resultater, især behovet for at afhjælpe retsusikkerheden og tilpasse den eksisterende lovgivning for at tage højde for den videnskabelige og teknologiske udvikling», står det i pressemeldingen fra møtet.

Et nytt regelverk ligger langt fram i tid. Høringen som ble gjennomført nå i høst er den første, og gjelder innspill til Kommisjonens innledende konsekvensvurdering. Den omhandler bare planter (og mat og fôr fra plantene) som stammer fra målrettet mutagenese og cisgenese. Målrettet mutagenese innebærer at man innføyer en mindre genetisk endring i et utvalgt gen, for eksempel med CRISPR/Cas-teknikker. En slik endring ville også kunne oppstå spontant i naturen eller ved bruk av tradisjonell avl og foredling. Cisgenese innebærer at man med bioteknologiske metoder innsetter gener fra samme eller nært beslektede arter. Disse genene vil også kunne overføres via krysninger eller andre tradisjonelle metoder.

Høringsnotatet beskriver bakgrunnen for den kommende lovendringen, hvilke problemer som skal løses og konsekvensene dersom regelverket ikke endres. Det inneholder også en foreløpig vurdering av forventede virkninger for økonomi, sosiale forhold, miljø, menneskerettigheter og administrativ byrde. I utformingen av nytt regelverk vil Kommisjonen vurdere blant annet følgende:

• Risikovurdering og godkjenningskrav skal stå i forhold til risikoen involvert.
• En bærekraftsanalyse for å undersøke om, og på hvilken måte, produktene bidrar til bærekraft.
• Bestemmelser om sporbarhet og merking som er hensiktsmessige, og som kan gjennomføres og håndheves.
• Mekanismer for raskt å kunne justere deler av lovgivningen og gjennomføringen av den over tid.

Da høringsfristen gikk ut 22. oktober hadde det kommet inn 70 000 høringssvar. De fleste av disse er likelydende brev fra EU-borgere som er utarbeidet av en rekke NGOer, hvor budskapet blant annet er: «Tell the European Commission it must apply the EU’s GMO regulations to all GMOs, and stop trying to sneak GM food onto our fields and plates untested and unlabelled». I september sendte over 50 NGOer og landbruksorganisasjoner et brev til Kommisjonen hvor de anklager Kommisjonen for å ukritisk å følge opp ønskene fra bioteknologiindustrien.

Hva skjer videre? I november i år arrangerer Kommisjonen høynivåkonferansen «New techniques in biotechnology». Det skal gjennomføres nye høringer før sommeren 2022, og et forslag skal etter planene legges fram i andre kvartal 2023.

I forrige uke skisserte Europaparlamentet sitt første standpunkt om NGT. Det kom som en del av Parlamentes behandling av Kommisjonens strategi «Fra jord til bord». I den vedtatte resolusjonen tar Parlamentet til etterretning Kommisjonens arbeid med ny lovgivning for planter, hvor et høyt beskyttelsesnivå skal opprettholdes, samtidig som mulige fordeler for forskning og innovasjon utnyttes for å bidra til å nå bærekraftmålene. Parlamentet framhever forsiktighetsprinsippet, og behovet for å sikre åpenhet og valgfrihet for bønder, matvareindustri og forbrukere. Lovgivningen bør omfatte risikovurderinger, og en omfattende oversikt over og vurdering av mulighetene for sporbarhet og merking, også for produkter fra tredjeland.

Storbritannia er blant landene som er i gang med å endre regelverket. En høring om genredigering ble startet like etter at landet gikk ut av EU. I september varslet den britiske regjeringen at den hadde gitt tillatelse til feltforsøk for genredigering av hvete, med bruk av CRISPR. Formålet er å redusere nivået på aminosyren asparagin med 90 prosent. Asparagin blir omdannet til et kreftfremkallende stoff når man steker eller rister brød.