EU/EØS-nytt - 25. mars 2021

Ny EU-dom om arbeidstidsdirektivet | Veikart om finansiering til politiske partier | Status for diskusjonen om ny batteriforordning | Ett år for å diskutere Europas framtid | Schengen informasjonssystem: status og utfordringer

Ny EU-dom om arbeidstidsdirektivet

Skal arbeidstidsdirektivets maksgrenser for arbeidstid få anvendelse per arbeidsgiver eller per arbeidstaker? Spørsmålet er viktig med tanke på den nordiske arbeidsmarkedsmodellen og medlemslandenes mulighet til å gjennomføre direktiver gjennom overenskomster mellom arbeidslivets parter. Dersom arbeidstidsdirektivets regler om hviletid fikk anvendelse per arbeidstaker, vil bestemmelsene bare kunne gjennomføres ved lovgivning. Dette spørsmålet har EU-domstolen tatt stilling til i en ny dom. EU-domstolen kom til at når en arbeidstaker har inngått flere arbeidskontrakter med den samme arbeidsgiveren, skal den daglige minimumshvileperioden få anvendelse på disse kontraktene samlet sett. Norge, Danmark og Finland innga skriftlig innlegg i saken.

Veikart om finansiering til politiske partier

Europakommisjonens har startet prosessen med å revidere regelverket for finansiering til europeiske politiske partier. Målet er å tette smutthull fra tidligere revisjoner, blant annet å redusere risikoen for utenlandsk innblanding i europeiske valg og misbruk av offentlige midler. Et initiativ er ventet i 3. kvartal 2021. Europaparlamentets ekspertgruppe for utenlandsk innblanding i EUs demokratiske prosesser mener dagens regelverk ikke er tilstrekkelig for å hindre tredjelands innblanding i medlemslandenes valgprosesser, og anbefaler innføring av felles standarder og minimumskrav i nasjonale valglover.

Status for diskusjonen om ny batteriforordning

EU-landene gjennomførte nylig den første diskusjonen om Europakommisjonens forslag til ny batteriforordning. Det er en generell støtte til formålet og innholdet i forslaget, men flere land stiller spørmål ved en fullharmonisering, særlig når det gjelder avfallshåndtering. Landene ønsker større fleksibilitet for å opprettholde velfungerende nasjonale innsamlingsordninger. Det er også bekymring for økte administrative kostnader for batteriprodusenter. Forordningen er det første initiativet under EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi og sees på som en modell for arbeid med andre produktområder.

Ett år for å diskutere Europas framtid

Konferansen om Europas framtid skulle ha startet våren 2020, men pandemien og uenighet om hvem som skal lede arbeidet har ført til forsinkelser. 10 mars i år ble Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet enige om en felles ramme for konferansen, og denne uken ble det første møtet i styringsgruppen gjennomført. Målet er å inndra EUs borgere i diskusjonen om framtidig politikk og prioriteringer. Dette skal foregå fram til våren 2022. Det er uklart hva som vil komme ut av konferansen. De nordiske landene og ni andre mindre EU-land har sendt en felles posisjon, som blir kritisert for å være lite ambisiøs.

Schengen informasjonssystem: status og utfordringer

Det er i år 25 år siden Schengen informasjonssystem (SIS) ble tatt i bruk. SIS er det viktigste tiltaket for å kompensere for fjerning av indre grensekontroll. SIS-årsrapporten viser at det i 2020 ble det gjort 3,7 milliarder søk i SIS-basen. Det er en nedgang på 44 prosent sammenlignet med 2019, noe som skyldes covid-19 krisen. I tillegg til statistikk inneholder årsrapporten også informasjon om viktige milepæler de siste årene og kommende utfordringer. En ny strategi for Schengen-samarbeidet skal legges fram før sommeren.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Förslaget om minimilöner i Europa får - nästan - grönt ljus – artikkel i Arbeidsliv i Norden, av Kerstin Ahlberg: «EU kan anta Europeiska kommissionens förslag till direktiv om minimilöner – förutsatt att en artikel stryks eller ändras. Det blev svaret från ministerrådets rättstjänst som, på begäran av Danmarks regering, nu har yttrat sig. Nu är frågan vad kommissionens nästa steg blir».

A fair minimum wage for the EU workers from the local and regional perspective – rapport utgitt av EUs regionkomite. Rapporten danner grunnlag for regionkomiteens uttalelse som ble vedtatt 19. mars.

EU har et dyrevelferdsproblem - mange dyr er utsatt for store lidelser under transport – rapport fra matråden ved Norges EU-delegasjonen.

Energinytt fra EU-delegasjonen – uke 11.

Taksonomi - revidert utkast til delegerte forordning – et utkast ble denne uken lekket til media. Forordningen skal gi utfyllende bestemmelser til taksonomiforordningen (2020/852). Se også Annex 1 og Annex 2 (vannkraft omtales i kap. 4.5 i de to vedleggene).

Brexitavtalen - Innvirkninger for norsk kraftnæring? – tre webinarer, 8., 13. og 22. april, arrangert av Energi Norge.

Brexit og opprinnelsesreglene – notat fra den danske regjeringen til Folketinget. I notatet står det blant annet dette om konsekvensene for dansk næringsliv: «Dette kan medføre, at den danske fiskeriforarbejdningssektor ikke kan opnå told – og kvotefrihed fx ved eksport af fiskeprodukter til Storbritannien, der er udarbejdet ved brug af fx rå fisk fra Norge».

Beyond Brexit : the institutional framework – rapport fra House of Lords EU Committee: «the first in a series of reports looking beyond Brexit to the future relationship between the UK and EU». Rapporten omhandler det felles institusjonelle rammeverket og ordninger for tvisteløsning.

North Sea Transition Deal – avtale mellom den britiske regjeringen og olje- og gassindustrien om grønn energiomstilling.

EUs strategi for barns rettigheter – lagt frem av Europakommisjonen 24. mars, også i en barnevennlig versjon. Det er første gang Kommisjonen presenterer en omfattende strategi på dette området, og mer enn 10 000 barn har gitt innspill til prosessen. Kommisjonen la også frem forslag til en rådsanbefaling om opprettelsen av en europeisk barnegaranti for å bekjempe fattigdom og sosial utestengning blant barn.

Member State data on cross-border patient healthcare – rapport fra Europakommisjonen om gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet om behandling over landegrensene i EU-landene, Norge og Island.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Lars Hallvard Kvarsnes (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg